Industri og folkevandring ”Gjennom den industrielle revolusjon fikk Europa et meget stort økonomisk og teknologisk overtak på resten av verden. I det 19. århundret dominerte Europa (…). Det er umulig å forstå historien til den mest fjerne utkant av verden (…) uten å ta i betraktning den betydning som den europeiske kultur, økonomi og teknologi har hatt.” Carola M. Cippola, professor i øk. historie Den industrielle revolusjon (def.) – utviklingen i Storbr. fram mot 1850 pga. store konsekvenser for samfunnet. Kriterier: økt befolkning, arbeidskraft, kapital, øk. til nye kommunikasjoner, arbeidssparende maskiner – jernbane, spinnemaskiner, dampmaskiner. fabrikker, masseproduksjon, store markeder stadige forbedringer fortsatte prosessen 1850 – Storbritannia det ledende industrilandet i verden

Storbritannia – verdens verksted Vest-Europa, USA og Japan ble også en del av den ind. rev. Norge – symbol på starten på den ind. rev.: Hiorth og Graah møtes tilfeldig i en maskinhall i Manchester, begge med planer om å bygge tekstilfabrikker i Norge, noe de også gjorde. Storbritannia – verdens verksted 1850 – det britiske imperiet omfattet ¼ av jordas befolkning 1851 – verdensutstillingen i Crystal Palace, jernbygning med 300 000 glassvinduer i vegger og tak. Storbritannia ble anerkjent verden over som ”verdens verksted” se sitat s. 10 av britisk sosialøkonom om landets stilling i verden. Britene produserte industrivarer og importerte råvarer og mat De var mot vernetoll, som enkelte nasjoner benyttet for å beskytte eget landbruk og egen industri. Frihandel favoriserte britene, som lagde de beste/billigste varene London – verdens øk. sentrum. Pundet internasjonal verdimåler.

Befolkningsvekst, flytting og utvandring ca. 1850 – 1 milliard mennesker i verden 1900 – Europa 23% av verdensbefolkning (2002: ca. 10%) Hva var årsaker og virkninger av befolkningsveksten? befolkningsutviklingen i Europa gikk i bølger til 1750, høy dødelighet og høye fødselstall befolkningseksplosjon på 1800-tallet pga: bedre kosthold, billigere mat, bedre hygiene, koppevaksine, bekjempelsen av kolera slutten av 1800-tallet: nedgang i fødselstall pga. lavere dødelighet (barn levde opp), middelklassen ønsket mer utdanning og fritid, lover mot barnearbeid, kvinner fikk større frihet og nye muligheter Folkevandringer, årsaker: overbefolkning, fattigdom, politisk/religiøs forfølgelse, nye transportmidler som dampbåter og tog. folk flyttet til byene, til andre land i Europa og til andre verdensdeler

Nordmenn flytter Folketellingen en del av et felleseuropeisk mønster 1801 – 0,9 millioner nordmenn 1850 – 1,5 million 1900 – 2,25 million + over 0,5 million migrerte til USA en del av et felleseuropeisk mønster Staten satset på utdanning av distriktsleger, jordmødre, bygging av sykehus – Rikshospitalet 1826, 1880-90åra: nye sykehus i Oslo, Bergen og Trondheim. Før viktigste funksjon for sykehus: oppbevare og isolere smittebærere. Nå: kurere pasienter. Likevel: rundt 1900 – 10% av barn dør før første leveår. Kolera krevede 1000vis av liv årlig, tuberkulsoe tok 5-6000 årlig, influensa og forkjølelse som ble lungebetennelse, kunne ofte bli dødelig. Penicillin enda ikke oppfunnet. 1850 – 70% knyttet til jordbruk, mange i kominasjon med fiske og skogsdrift. nyrydding, teigdeling og befolkningsøkning presset jordbruket 1860-åra: krise i jordbruket, billig importkorn, mange bønder sluttet

Utvandringen til Amerika mange søkte arbeid i industri, transport, varehandel, fiske og skipsfart Norge 1850 – 1/6 i byer og tettsteder, 1900 – 1/3 Kristiania 1850 – 45 000, 1900 – storby med 230 000 innbyggere folkevandring fra sør til nord. Fra 1830 – mange finner migrerte til Finnmark og Troms pga. jordmangel og befolkningsvekst hjemme. rike fiskeressurser + ledig dyrkbar jord trakk Utvandringen til Amerika 1825 – undertrykte kvekere migrerte med den første seilbåten til Amerika etter 1865 – utvandringen fikk karakter av folkevandring 1865-1915 – ca. 750 000 nordmenn reiste til USA. utvandring var større en vekst i folketallet i denne perioden bare Irland hadde større prosentvis utvandring i denne perioden 1920 – 1,2 mill amerikanere av ren norsk avstamning (50% av daværende norske befolkning) mange svensker, finner og islendinger migrerte, men få dansker

utbyggingen av jernbanen åpnet Midtvesten Amerika – mulighetenes land, uansett status hjemmefra. Godt med arbeid, høyere lønninger enn i Norge, lett å skaffe seg jord (?) utbyggingen av jernbanen åpnet Midtvesten 1862 – The Homestead Act vedtatt av den amerikanske Kongressen. Inntil 640 mål jord nesten gratis til amerikanske statsborgere og folk som søkte statsborgerskap. Midtvesten mål for de fleste norske emigranter. Få bosatte seg på østkysten, men noen drog enda lenger vest enn midtvesten. Katalysator for migrasjon: Amerikabrev. I første fase migrasjon særlig fra indre strøk, etter hvert etappevis migrasjon: byen først, så over havet. Yngre mennesker, mest menn, migrerte. Alle sosiale lag representert, men mest husmenn og arbeidsfolk (hvorfor?). ca. 1900 – yngre ugifte menn og kvinner dominerte utvandringen motivasjon: eventylyst, tjene penger noen år for så å reise hjem de som reiste etter 1880 – ca. 25% reiste hjem til N etter en periode 1920-åra: siste utvandringsbølge

Store teknologiske framskritt etter 1850 – tekstilindustri fremdeles ledende, men jern- og stålindustri ble snart en nøkkelindustri – viktig for prod. av maskiner, verktøy, våpen, jernbaneskinner, tog, skip, bruer, bygninger 1855 – Henry Bessemer – bessemermetoden – enkel måte å lage stål av karbonholdig råjern viktigste energikilde – steinkull 1870 – dynamoen oppfunnet – dampkraft og vannkraft kan nå gjøres om til elektrisk kraft. Etter hvert glødelamper, trikk, elektromotorer, grunnlaget for den energikrevende elektrokjemiske industrien – kunstgjødsel mer komplisert og dyrere teknologi – mer kapitalkrevende. Aksjeselskap introdusert. kartellvirksomhet etablert – kontroll produksjon, pris og markedsandel 1870-årene – verdenskrise i økonomien. Priser og lønninger sank, banker gikk konkurs. Jernbaneutbyggingen stagnerte, overprod. korn.

Tyskland og USA utfordrer Storbritannia britisk og tysk stålindustri satset på eksport til jerbaneutbygging i USA. bønder ved Svartehavet og i USA produserte mye og godt korn europeiske bønder fikk problemer med konkurransen vernetoll mot import introdusert i flere land etter 1870 likevel – peroden 1870-1914 – sterk industriell vekstperiode. Tyskland og USA utfordrer Storbritannia slutten av 1800 – Tyskl. forbi Storbr. som industriland områder: jern-/stålprod., kjemisk industri, elektroteknikk fordel av erfaringer fra Storbritannia, rike naturressurser – kull og jernmalm. Tok raskere i bruk nye energikilder, Tysklands samling 1870 – nye markeder, tollgrenser forsvant vernetoll på utenlandske produkter støttet forskning og undervisning i teknologi tyske banker gav store lån, pådrivere for karteller oppfant effektiv dynamo + forbrenningsmotor – skip + biler

Industriutvikling i Øst-Europa saktere, store godseiere dominerte – ønsket ikke øk. + pol. endr. manglet sterkt handelborgerskap – grunnlag for storindustri og ressurser til å konkurrere med godseiere om politisk makt Omfattende ind. før 1914 – kun i Japan og USA utenfor Eur. 1914 – USA verdens ledende industristat (se s. 20) amerikansk borgerkrig 1861-1865, ødela mye likevel utvikling fordi: store kull- og jernforekomster ved de store sjøene olje i store mengder funnet i sør arbeidskraft tilgjengelig via innvandring mer enn selvforsynt med landbruksvarer tollmurer for industrien ”the selfmade Man” – idealet. Dollarfyrster, jernbane-, olje-, stålkonger – ledet truster. Eks: Vanderbilt, Rockefeller, Carnegie og Morgan. Standard Oil og United Steel

VIRKNINGENE AV INDUSTRIALISERINGEN enorm produktivitetsøkning, dvs. verdiskapning pr. arbeider økte Europa og USAs andel av verdensproduksjonen økte sterkt billlig mat og råstoffer inn, dyre ferdigvarer ut Afrika og Asia tapte konsekvenser for familielivet og maktforhold samfunnsklasser natur og miljø – negative konsekvenser Hjem, arbeid og levekår hjem og arbeid atskilt tidligere kvinner partnere i landbruk, handel, hjemmeindustri nå – gifte kvinner uten lønnsarbeid, øk. avhengige husmødre likevel – mange fikk lønnsarbeid, i eksempelvis tekstilindustrien den mannsdominerte tungindustrien vokste sterkest fleste heltidsarbeidende kvinner ugifte, gifte – oftest deltid

kvinner – mye uregistret arbeid i landbruk, handel + håndverk yrkesmuligheter for kvinner i industrisamfunnet arbeiderklassen – fabrikkarbeid (bedre enn tjenstejente) middelklassen – lærere, sykepleiere, kontorfunksjonærer tjente halvparten av mennene – selv ved likt arbeid trussel – mer arbeidsledighet, lavere lønn for menn? barnearbeid konsekvens av befolkningsvekst, nødvendig for å overleve? fattigdom + dårlige bo- og helseforhold vanlig blant arbeidere arb.klassegutter 10-12 cm lavere + 10-12 kg lettere enn andre lange arbeidsdager, usunt arb.miljø + dårlige boliger tuberkulose og engelsk syke – folkesykdommer på 1800-tallet slutten av 1800-tallet – levestandard steg for de fleste, også arbeidere billige forbruksvarer – klokker, symaskiner, klær, aviser, fornøyelser matvareprisene sank dramatisk pga transp.rev. 1900 – brød kostet 20% av pris i 1870.

FORHOLDET MELLOM KLASSENE Industri og miljø utnyttelse av jord, skog og kunstig vanning også før ind. rev, men forsterket etter 1750 ikke-fornybare lagerressursene (kull og olje) utnyttet skapte helseproblemer – miljøgifter som klor, kvikksølv, bly, fosfor. elver avfallsplass for industri og bolig - epidemier av tyfus og kolera etter hvert – kloakkrør, bruk av grunnvann/fjellvann, lov mot miljøskader – ”The Alcali Act” 1863 FORHOLDET MELLOM KLASSENE økt utdannelse for alle, statsapparatet vokste, byvekst arbeiderklasse av ufaglærte – bygg, transport, fabrikker ny middelklasse – jurister, ingeniører, funksjonærer storborgerskapet – industriherrer, storkjøpmenn, finansfolk styrte sosiale reformer – se tekst s. 25

NORSK NÆRINGSLIV I ENDRING USA – ikke fabrikkinspeksjon, ikke forbud mot barnearbeid fagorganisasjoner – første stiftet i Storbr. ca. 1800, forbudt til 1825 Tyskl – fagf. forbudt i 1870 USA – sterk motstand fra arb.givere + myndigheter. Mange 100 drept i konflikt med politi/soldater 1870-1900 pga streik for 8-timers dag og høyere lønn felles krav fra fagforeninger: 8 timer arbeid – fri – søvn! industr. fikk følger for tanker om samfunnsstyring – ideologier NORSK NÆRINGSLIV I ENDRING endring først på Østlandet, så Vestlandet, i Nord-Norge senere øk. liberalisme med statlig medvirkning: regjeringen ønsket å stimulere til modernisering via avvikling av reguleringer og privilegier, støtte frihandel, bygge ut kommunikasjoner

Skipsfart 1800-1850 – verdenshandelen vokste, fordel norsk skipsfart etter 1850 – gullalder for norsk skipsfart. 30 år – femdobling av tonnasje 1880 – kun Storbr. og USA større flåter enn Norge årsak: industiralisering – økt varebytte 1850 – Storbr. opphevet navigasjonsakten, dvs. nå kunne alle skip frakte varer til/fra britiske havner uavhenggig av hvor varene skulle til/fra. seilskuter krevde store mannskap, tilgang på sjøfolk på lav hyre primært knyttet til Sørlandet, ringvirkninger for omland også partrederier – mest utbredte eieform. Bak rederiet stod flere eiere, for eksempel skipper, eier av verft, en kjøpmann osv trampfart – skipperne inngikk nye kontrakter når skip ankom havn 1880-åra – dampskipene slår igjennom internasjonalt. Konjunkturene svikter, verdenshandel går tilbake, norske redere bremset lengst mulig.

Nye kommunikasjoner binder Norge sammen norske redere forsøkte å kutte kostnader – redusert sikkerhet – tusenvis av seilskuter forliste, sjøfolk døde, eksempel: 1894 – 567 omkom hvorfor gikk overgang seil – damp så seint i Norge? små og kapitalfattige partrederier hadde ikke råd til dampbåter manglet ekspertise for rask omlegging partrederiene gikk konkurs, omlegging tvang seg fram 1914 – 2/3 av flåten damp, aksjeselskap introdusert Norge var igjen en førende skipsfartnasjon Nye kommunikasjoner binder Norge sammen sjøveien viktigste kommunikasjonsvei historisk 1850 – flre dampskipsruter langs kysten 1893 – Hurtigruta åpnet fast forbindelse Sør- Nord-Norge, helårlig 1850 – veibygging prioritert av Stortinget. jernbane – 1854 – Kristiania – Eidsvoll – jordbruk, vannsger, brennerier, 5 av 6 glassverk i N sognet til banen

Industri 1880 – jernbane Kristiania – Trondheim 1909 – Bergensbanen 1850 – første telegrafkabler. Sammenhengende nettverk innen 1870. telefon – 1876 – Ålesund først. 1880 – Kristiania og Drammen konsekvens: nye arbeidsplasser for menn og kvinner Industri innledningsvis import av maskiner, fagfolk + råvarer fra Storbritannia industripionerene – pågangsmot, erfaring fra handel og forretningsdrift gode rammebetingelser for industrialisering i Norge: arbeidskraft, grunnlag for handel, penger blant stadig flere første forretningsbanker i 1850-åra, viktige for næringsdrivende tilgang på kreditt likevel ikke tilstrekkelig etterspørsel etter norsk trelast fra Europa, fra 1850 – dampsager, uavhengig av fossekraft, ble plassert ved de beste havnene

Voksne og barn i norsk industri 1870-åra – nedgangstider i Eur, trelasteksport redusert likevel – forbruk av papir økte pga økning i aviser, blader, bøker norske fagfolk bidrog til å lage godt og billig papir av cellulose slutten av 1800-tallet – nye industrigreiner: hermetikkindustrien i Stavanger, råvarer: sild, makrell jernindustiren – hovedsakelig for hjemmemarkedet: verktøy, maskindeler, jernbaneskinner, stålkonstruksjoner, jernplater til skip fordeling sysselsatte etter levevei år 1900: se s. 31 Voksne og barn i norsk industri døgnrytme og årsrytme dramatisk annerledes i industrien enn på landet 6 dagers uke, 10-12 timer pr. dag, kaldt, uten sikring, mye skader 1870-åra undersøkelse av regjering viste at barnearbeid var utbredt tobakks- og fyrstikkindustrien nesten 50% gutter/jenter under 15 år barnearbeid videreføring fra bondesamfunnet, men nå vekke fra hjem 1892 vedtak i Stortinget om nedre aldersgrense på 12 år

Jordbrukssamfunnet i endring maks arbeidstid for under 18 år: 10 timer (!) 1894 vedtak av Stortinget om ulykkestrygd for industriarbeidere inspirert av tysk arbeidervernlovgivning viktig skritt mot den moderne velferdsstaten Jordbrukssamfunnet i endring det store hamskiftet – store forandringer i norske bygder 1850-1900 økonomiske, sosiale og kulturelle forhold (hva betyr det!?) bønder begynte å spesialisere prod + bruke arbeidssparende maskiner før så på overgang fra naturalhusholdning – pengehusholdning. Det blir for unyansert. bønder handlet med hverandre allerede på 1700-tallet. Salt og jern ble kjøpt + 1/3 av korn før 1850 bvle importert. inntekter fra skog på Østlandet + Trøndelag, fisk på Veslandet og Nord-Norge. Tørrfisk og klippfisk ble eksportert.

innførsel av det store hamskiftet varierte fra bygd til bygd pådrivere av hamskiftet industrien de ny kommuniaksjonene de nye markedene utviklingen skjøt fart fra 1870-årene av folketall i byer økte, behov for ferske jordbruksvarer jordbruket ble mer spesialisert, tilpasset markedene det gamle teigblandingssystemet på Sørlandet, Vestlandet og i Nordland virker begrensende. Noe måtte gjøres 1827 – frivillig utskifting vedtatt av Stortinget, lite effektivt 1857 – kraftigere virkemiddel, all jord skiftes hvis en bruker på gårdsnr. ønsket det, mer effektivt mekanisering, spesialisering: hagebruk, storfe-, fjærfehold mangel på arbeidskraft pga. migrasjon + industrialisering slåmaskin erstattet 5-10 slåttekarer, hesteriver, såmaskiner, jernploger av bedre kvalitet. Slåmaskiner:1875: 1300 stk , 1900:30 000 stk!

mekanisert jordbruk stilte større krav til økonomi staten pådriver: 1851 Kongeriget Norges Hypothekbank, lån mot pant i jord lokaler sparebanker ga etter hvert bønder kreditt mot slutten av årh: bønder gikk sammen om å bygge meierier, potetbrennerier øk. sikkerhet via innkjøpssamvirker, forsikringsordninger, sparelag 1896 Norsk Landsmansforbund etablert av østlandsbønder formål: arbeide for bønders rettigheter, bla. via påvirkninga av politiske avgjørelser Flertallet av norske bønder ønsket likevel å redusere statens innflytelse og statsutgiftene. De ønsket beslutningsmyndighet overført til kommunene, slik at de selv i større grad kunne øve innflytelse i formannskap og kommunestyrer. Konsekvens: nødvendig med større innflytelse i rikspolitikken hvordan få det – lage et parti?!

HUSMANNSVESENET 1500-tallet – folketallet i N begynte å stige jordmangel etter 1650 – framvekst av stor underklasse på bygdene: husmennene En husmannsfamilies rammebetingelser: fikk lov til å rydde en liten egen plass på gård, mot betaling av leie husmann pliktet å jobbe på gården mot en liten daglønn resten av familien deltok også fjøsstellet: mor og barn i onnene: alle deltok den lille fritiden: dyrking av jorda på egen plass lite kontrakter, det meste på bondens nåde – mange fik ”sparken” ved sykdom/alderdom Østlandet og Trøndelag: mange husplasser – større gårder Vestlandet – færre husmenn. Mer kombinert med fiske og håndverk + disse var mer likeverdige med bonden

husmannsvesenet økte til 1860-årene – 67 000 familier i N tilbakegang, særlig på Østlandet: salgsjordbruk og mekanisering gjorde dem overflødig migrasjon til byer og Amerika kjøpte rimelige gårder av migrerende bønder – småbrukere senere avviklet på Vestlandet pga. disse tjente kontanter på fiske Nord- Norge – økning mot slutten av 1800-tallet befolkningsøkning og næringsomlegging ikke så utviklet her 1900-1940: stor nedgang over hele landet jordloven av 1928: husmenn fikk rett til å kjøpe jorda de bodde på de sosiale skille hold seg likevel enkelte steder, særlig på flatbygdende på Østlandet, jfr. verk av husmannsgutten og dikteren Alf Prøysen Fiskeriene i vekst 1850-1900: norsk fiskeeksport mangedoblet voksende befolkning i Europa trengte rimelige matvarer

forbruket økte innenlands fiskeslag: sild: saltet i tønner, vanlig kost over hele N torsk: tørrfisk, klippfisk, tran, på is til eksport hermetikkindustrien på slutten av 1800-tallet sterk kobling fiskerier – bondesamfunn, vanlig yrkeskombinasjon, særlig i kystdistrikter sesongfiskerier i Lofoten, ofte god inntekt på kort tid 1870-åra – omlegging av fisket silda forsvant fra kysten på Sørvest-Norge store fiskekøyter med seil og dekk ble bygd, mannskap på 6-20 mann, fiske på de store kystbankene med snurpenot og drivgarn seil og årer likevel viktigst fram til 1900 bla. pga. kapitalmangel noen få båter fikk dampmaskin etter 1900: store omveltninger, bensinmotoren revolusjonerte den norske fiskeflåten