På vei mot en postindustriell økonomi? Endringer i arbeidslivsorganisering og kollektive forhandlinger Jon Erik Dølvik, Fafo Avslutningskonferanse NFR-programmet Sysselsetting og arbeidsmarked, Oslo, 26.september 2002

En komparativ studie av utvikling i sysselsetting og arbeidslivs-relasjoner i privat tjenesteyting i 11 vest-europeiske land. Finansiert av NFR og Saltsa (Arbetslivsinstitutet, LO, TCO & SACO’s program for arbeidslivsforskning i Europa) Organisert av Fafo i samarbeid med forskere fra Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Irland, Sverige, Tyskland og Østerrike Rapportert i At Your Service? Comparative Perspectives on Employment and Labour Relations in the European Private Sector Services, Dølvik ed., 2001, P.I.E.Peter Lang

Utgangspunkt: Utbredte 90-tallsforestillinger om utviklingen i arbeidsmarkedet (1) For å overvinne ledigheten må Vest-Europa kopiere USAs sysselsettingsvekst i privat tjenesteyting ved å slanke velferdsstaten, deregulere arbeidsmarkedet og godta større lønnsforskjeller. (2) Vekst i privat tjenesteyting innebærer økt polarisering i arbeidsmarkedet, adjø til normalarbeidstakeren og et voksende tjenesteproletariat med ustabile, atypiske jobber og dårlig lønn. (3) Underminering av kollektive organisasjoner og avtaler er derfor både en konsekvens og en forutsetning for økt vekst i privat service. Credo: Lav produktivitetsvekst i arbeidsintensive tjenester gir tøffere trade-off mellom sysselsetting og lønn/arbeidstakerrettigheter

Sysselsetting etter næring , Norge Mens sysselsettingen er omtrent fordoblet har privat tjenesteyting økt sin andel – og sysselsetter bortimot halvparten av arbeidsstyrken

Store internasjonale forskjeller i yrkesaktivitet og sysselsetting fordelt på sektor Trend: Sterk vekst i business - og velferdstjenester, stagnasjon i distribusjon, store forskjeller i personlige tjenester.

Årsaker til forskjeller i nasjonal tjenestesysselsetting Kvinners yrkesaktivitet og etterspørselen etter tjenester påvirkes av forskjeller i familie-og velferdsordninger (‘kvinnemultiplikator’) Samspill mellom industrivekst og tjenestesysselsetting BNP-vekst og økonomisk politikk - ikke ‘jobbløs vekst’ Indirekte arbeidskostnader, lønnsstruktur og ansettelsesvern Distinkt forskjellige regimer - flere veier til Rom: - USA/UK - privat etterspørsel/tilbud, lavt skattenivå, stor sosial ulikhet; ‘working poor’ - Norden - offentlig etterspørsel/produksjon, høyt skattenivå, liten sosial ulikhet - Sør-Europa - stor familiebasert tjenesteproduksjon, høyt skatte & overføringsnivå Gjensidig læring og tilnærming i EU - suksesshistoriene er preget av sosialpartnerskap, arbeidslinje og reformer i samspillet arbeid/velferd

Adjø til normalarbeidstakeren? Hovedtrender i arbeids-og ansettelsesforhold Kompetanseløft, feminisering og kjønnssegregering - flertallet i tjenesteyting har bedre arbeids-og lønnsvilkår enn i industrien Regulære fulltidsjobber i mannsbransjer, mer atypisk i en del kvinneyrker Midlertidig arbeid øker i en del land - nedgang i USA, Danmark og Norge Mye deltid i enkelte bransjer - utflating/nedgang i USA, UK og Skandinavia Vikarbyråer, telearbeid og selvsysselsatte øker, men begrenset i omfang Økt arbeidstidsfleksibilitet, markedsstyrt bemanning, og ny-tayloristiske arbeidsformer i feks. handel & call-sentre gir økt arbeidsintensitet Forestillingen om det hypermobile arbeidslivet dominert av midlertidige, atypiske arbeidsforhold er en myte - men fleksibilitetskravene øker og normalarbeidsforholdet er på vei ut i enkelte bransjer

Andelen atypisk ansatte i Norge Midlertidig ansatte, kort deltid og ’bi-arbeidende’ deltidsansatte (Nergaard 2002 AKU 2. kvartal 1995, 1998 & 2001 )

Arbeidsmarkedsregulering og kollektivforhandlinger i Vest-Europa - samspill mellom lov og avtale Ikke deregulering, men tøffere arbeidslinje og skift til mer rammeregulering med økt rom for forhandlet lokal fleksibilitet ‘Flexicurity’: oppmyket oppsigelsesvern, bedre vern og sosiale rettigheter for atypisk ansatte understøttet av EU-regler/avtaler Sosialpartnerskap som ramme for reformer i koplingen velferd/arbeid og desentralisering av lønns-og arbeidstidsavtaler Lønnsmoderasjon, men organisasjoner i tjenesteyting utfordrer eksportindustriens hegemoni i inntektspolitikken Synkende medlemstall - tegn til fragmentering og arbeidsgiver-flukt fra kollektivavtaler i deler av privat tjenesteyting Bred støtte til sosialpartnerskap ovenfra, men vil grunnlaget for kollektiv arbeidslivsregulering forvitre nedenfra?

Faglig organisasjonsgrad og kollektivavtaledekning (1995) Kilde: Traxler et al. 2001, OECD 1997

Faglig organisasjonsgrad i Vest-Europa Kilde: Visser 2002

Arbeidsgiverorganisasjoner i privat sektor i Norge : Medlemsbedrifters andel av sysselsettingen (Kilde: Stokke 2000) Moderat økende dekningsgrad - lav i privat service Bransjeglidning & økt konkurranse – samordning mer krevende? Moderat økende dekningsgrad - lav i privat service Bransjeglidning & økt konkurranse – samordning mer krevende?

Andel fagorganiserte etter hovedorganisasjon Prosent av alle sysselsatte lønnstakere ( Kilde: Stokke 2001) LO & privat sektor minker – økt oppsplitting og konkurranse

Faglig organisasjonsgrad og avtaledekning i ulike næringer (1998) Fagforeningene – dårlig representert i private vekstnæringer og dårligst blant dem som trenger dem mest?

Høyere utdanning - farvel til fagforeninger? Vridning i styrkeforhold – framtidig vekstpotensiale?

Norske fagforeningsmedlemmer fordelt på næring, (Ebbinghaus & Visser 2000) Privat industri og tjenesteyting taper terreng, offentlig sektor vokser sterkt Frontfagsmodellen for lønnsoppgjør under økende press? Privat industri og tjenesteyting taper terreng, offentlig sektor vokser sterkt Frontfagsmodellen for lønnsoppgjør under økende press?

Særegne utfordringer for partene i privat tjenesteyting Kunden er konge - utvidet åpningstid, kryssende lojaliteter og skjerpet kostnadskonkurranse skjerper kontroll,- fleksibilitets,-og ytelseskravene Småbedrifter – skiftende/spredte ansatte hindrer samhandling Sammensatt arbeidsstyrke – mer sprikende interessemønster Nye selskapsformer - kjeder, franchising, allianser og triangulære arbeidsforhold gir uoversiktlige partsrelasjoner og økt distanse til beslutningssentraene (eks. Kjøpesenter) Yrkes-og bransjeglidning - kaster om på etablerte skillelinjer Krav til selvbestemmelse – økt spenning individ – kollektiv Differensiering og konsentrasjon - utfordrer tradisjonelle former for interesseorganisering og partssamarbeid

Kan partene snu trenden – eksempler på fornyelse av avtalesystemene i Europa * à la carte-avtaler i Holland, skreddersøm-avtaler, økt dekning i transport avtaler for vikarfirma, call-centra, kvasi-selvstendige og ’teleworkers’ fransk avtale om arbeidsvilkår for ’free-lansere’ i nye bransjer for å sikre arbeidsgiverne forutsigbar fleksibilitet og autonomi ifht lovgivning territorielle avtaler for små servicebedrifter i Italia Desentralisering, åpningsklausuler og lokale sysselsettingspakter Partnership-avtaler i britiske banker & varehus, økt dekning i irsk handel IKT-sektoren - spredning av ’Works Councils’ og kollektivavtaler i flere land, 62% dekningsgrad i svensk IKT-sektor - halvering Telenor…. Hittil utilstrekkelig til å snu trenden … men markant oppgang i avtaledekningen i dansk privat tjenesteyting (og 100% dekning for fotballproffer i dansk liga) antyder at spillet kan vendes

Stabiliserende faktorer ………? Større profesjonelle selskaper (MNCs) – økt sårbarhet for offentlig kritikk, mer åpne for å utvikle ordnete partsforhold? Rammelovgivning med åpningsklausuler - spore til avtaler? Uhåndterlig fleksibilitet og individualisert personalpolitikk – et gryende mareritt for arbeidsgivere? Strammere arbeidsmarked endrer maktforholdene - kan gi arbeidsgiverne økt interesse i å tøyle freeridere og utvikle stabile partsforhold? Nedturen i aksjemarkedene skaper økt usikkerhet på arbeidstakersiden? Virksomhetenes avhengighet av medarbeidernes kompetanse styrker arbeidstakernes forhandlingsmakt – men vil de bruke den kollektivt? Det skal to til tango, pluss en pianist - for å reversere svekkelsen av partsforholdene trengs statlig medvirkning og vilje fra begge parter

Dilemmaer for fagorganisasjonene i privat service Hvordan nå nye grupper og mestre spenningene mellom differensiering, bransjeglidning og konsentrasjon? * utdanningsgruppene vs tjenesteproletariatet? * skreddersøm vs større enheter? * service-modell vs ’organising’-modell (aktiv verving)? * ’ny agenda’ vs ’back to basics’? * sentral samordning vs lokal mobilisering? * personlige & individuelle behov vs fellesinteresser? Fra solidaritet bygd på likhet til solidaritet bygd på mangfold og gjensidighet?

Omstillingstrender i europeisk fagbevegelse Vekst i uavhengige spesialiserte profesjonsforbund – økt vekt på yrkesidentitet, karriereinteresser og gruppemilitans Fusjoner blant tradisjonelle forbund innen/over sektorgrenser - skalagevinster – desentralisering & samordning av lokal innsats - målrettet rekruttering og kampanjer for oppretting av avtaler - seksjonering – for yrkes-og bransjegrupper - økt revirkamp, identitets - og demokratiproblemer? - sektorkamp og underminering av hovedorganisasjonene? Virtuelle fagforeninger – nye laugsliknende assosiasjoner; ROM – for nomadiske individualister – å grave sin egen grav? Nettverksbygging og læring over landegrensene Tegn til vitalisering og fornyelse - men medlemsgevinstene synes så langt ganske beskjedne

Sammenfatning: 1)Endringene i arbeidslivet er mindre deterministiske, mer motsetningsfylte og gir større rom for institusjonelle og politiske valg enn medienes trendprofeter vil ha oss til å tro 2)Det finnes ulike veier til økt tjenestesysselsetting – den nordiske har gitt ganske gode resultater 3)Det postindustrielle arbeidslivet innebærer økt mangfold og større fleksibilitetskrav, men normalarbeidsforholdet er fortsatt dominerende 4)Privat servicevekst har svekket de kollektive organisasjonene – men variasjonen mellom land og bransjer, samt tegn til fornyelse, gjør ryktet om deres snarlige bortgang betydelig overdrevet særlig i Norden 5)Vridninger i organisasjonsmønstret endrer maktforholdene, skjerper organisasjonskampen og gjør sentral samordning mer krevende, spesielt i en oljeøkonomi med stramt arbeidsmarked