Samfunnets generelle sårbarhet og beredskap Direktør Jon A. Lea, DSB Sikkerhetskonferansen, 14. september 2005

Virksomhetsidé Visjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Oversikt Sette samfunnssikkerhet og beredskap på dagsorden Være veiviser på våre fagfelt Ha et bredt og koordinert grep om samfunnssikkerheten Bruke fakta og kunnskap til å få perspektiv og analysere risiko- og sårbarhet

Utviklingstrekk og utfordringer Et bredt spekter av mulige ulykker og katastrofer - glidende overgang mellom fred, krise og krig Klimaendringer kan påvirke sårbarheten i infrastruktur som veier, vannforsyning, energiforsyning og utsatte bosettingsområder Økt risiko for global spredning av smitte og nye typer epidemier Teknologisk utvikling skjer i stadig større tempo. Komplekse og tette koblinger mellom funksjoner og systemer øker sårbarheten (IKT, Tele, Kraft, Strøm, Vann, Helse) Stadig omorganisering av myndighetsansvar, de-regulering og privatisering av tjenestetilbud, internasjonalisering Økt oljetransport langs kysten i nord

Sikring av samfunnsskritisk infrasturktur (”Infrastrukturutvalget”)

Orkanen Gudrun 8. januar 2005 Syd-Sverige

DSBs fokus på klimaendringer DSB skal utrede nærmere de sikkerhetsmessige og beredskapsmessige utfordringer knyttet til klimaendringer. Utredningen skal også innholde en vurdering av mulige konsekvenser, forslag til forskningsområder, forslag til tiltak (St.meld 39).

BAS5 Beskyttelse av samfunnet Sårbarhet i kritisk IKT-infrastruktur 18 år gamle Jeffrey Lee Parson (Blaster) Bin Laden NYC (eller Norge, Danmark, Sverige, Italia...) Tilgjengelig og enkel teknologi med potensiale for å skade + + = ? Et sårbart samfunn Motivasjon

Forbedre samfunnets beredskap for å møte uønskede hendelser Bidra til å styrke den samlede nasjonale kriseberedskapen Tilrettelegge for godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og med frivillige organisasjoner Tilrettelegge for god organisering og utnyttelse av beredskapsressursene (sivilt-militært samarbeid) Ta initiativ for å bedre beredskapen, f.eks gjennom: Innføring av felles radiosamband for nødetatene (nødnett) Arbeide for felles alarmsentraler for nødetatene Bidra til økt interkommunalt samarbeid Gjennomføre ny organisering av Sivilforsvarets styrker

Madrid 11. mars 2003 13 bomber (10 eksploderte) Fire parallelle angrep (Atocha, Tellez, Santa Eugenia, Pozo) ca 200 døde 1500 skadde DSB’s undersøkelse viser at Oslo-regionen har god grunnberedskap, men at en tilsvarende hendelse her innebærer store utfordringer! Foto: SCANPIX

Planverk Nasjonalt beredskapsplanverk tilpasset dagens trussel- og sårbarhetsbilde Veiledning og støtte til departementer, fylker og kommuner i deres planarbeide Fokus på gode rutiner for å håndtere informasjonsutfordringer i krisesituasjoner

Øvelser Internasjonale øvelser som Barents Rescue og CMX Nasjonale og tverrdepartementale diskusjonsøvelser (SNØ) Øvelser for enkeltdepartement, fylker og kommuner Scenariobaserte fullskalaøvelser (Øvelse Nord-Trøndelag, Øvelse Oslo 06) Fokus på utvikling av relevante og realistiske scenarier Vektlegging av godt samarbeid med politi, Forsvaret, helse og frivillige organisasjoner i øvelsesplanleggingen Utvikle utdannings- og øvingskonsepter som sikrer at brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret og andre beredskapsorganisasjoner har relevant og god kompetanse Nasjonale øvingskonferanser og nasjonal øvingskatalog

Instruks for DSB av 24. juni 2005 Koordineringsoppgaver som gjøres for å understøtte Justisdep. i dets koordineringsrolle innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap DSBs generelle koordineringsansvar for oppfølging av og tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker Hovedansvaret DSB har i forbindelse med koordinering av tilsyn med og oppfølging av virksomheters etterlevelse av storulykkesforskriften

Tilsyn Kgl. res. av 3. november 2000 (Instruks om innføring av internkontroll med departementenes sivile beredskapsarbeid) Tilsyn med departementenes sivile beredskapsarbeid Kgl. res. av 24. Juni 2005 (DSB’s generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker) Tilsyn med fylkesmennenes beredskapsarbeid Oppfølging av fylkesmennenes arbeid med kommunenes beredskapsarbeid Tilsyn med kommunale brannvesen Tilsyn med næringslivet innenfor direktoratets fagområder, herunder etter Storulykkesforskriften Gjennomføre analyser og utredninger av alvorlige uønskede hendelser

Bidra til effektiv og koordinert innsats når hendelser inntreffer Sikre at Sivilforsvaret er en effektiv forsterkningsressurs for nødetatene Understøtte Justisdepartementet i deres samordningsrolle Bistå fylkesmennene ved krisehåndtering Legge til rette for at aktører og publikum får tilgang til relevant informasjon og kunnskap, for eksempel gjennom etablering av nasjonalt nettsted for beredskaps- og kriseinformasjon

Noen teser om fremtidens kriser Vi klarer ikke å organisere oss vekk fra kriser, så vi må tenke det utenkelige og synliggjøre det mulige for å redusere sårbarhet Teknologisamfunnet produsere nye typer kriser som vi i dag ikke kjenner Manglende forskningsmidler og små forskningsmiljø innebærer at morgendagens kriser vil komme overraskende Ingen kriser er ”naturlige” lenger; det er alltid en menneskelig faktor Noen vil utnytte krisen til å skape endring Håndtering av krisen er viktig i forhold til å opprettholde offentlig tillit Utfordring å formidle realistiske forventninger i forhold til sårbarhet, risiko og beskyttelse (100% sikkerhet er umulig)