KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 KS Høstkonferanse Østfold - 20 KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 KS Høstkonferanse Østfold - 20. oktober 2014 prosjektleder Torleif Gjellebæk fra Fylkesmannen i Østfold Landets fylker har gjort ulike ting og kommet ulikt langt med Kommunereformen – det samme med kommunene i Østfold Fylkesmannen har hatt møter med 13 av de 18 kommunene i Østfold Avtaler om møter er gjort med ytterligere fire kommuner Det gjenstår å gjøre avtale med en av kommunene Mange etterspør helt konkret bistand til planlegging/igangsettelse av prosessene – fylkesmannen tilbyr nå det

Mye mer enn bare «kommunereform» Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet Staten vil detaljstyre kommunene mindre Fylkeskommunen vil få endrede oppgaver og myndighet Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker Kommunereformen er en styringsreform i offentlig forvaltning som generelt forutsetter større og mer robuste kommuner

Viktige forutsetninger i Kommunereformen Frivillighet er utgangspunktet for sammenslåinger og delinger. Stortinget og Regjeringen forlanger åpne og involverende prosesser, med bruk av høringer og systematisk løpende informasjon. Kommunestyret i hver kommune har ansvaret for at det oppdraget som Stortinget og Regjeringen har gitt, blir utført. Kommuner som ikke ønsker endring, skal ikke kunne forsinke andre kommuner som ønsker det. Fylkesmennene skal bistå kommuner som ønsker det, og se til at alle kommunene gjennomfører sitt utredningsoppdrag. Regjeringen oppfordrer til samarbeid mellom KS og Fylkesmennene.

Hvorfor trenger vi en reform ? Fra kommuneproposisjonen 2015 – behandlet i Stortinget juni 2014: Befolkningsutviklingen Sentralisering Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene Økte krav til kapasitet og kompetanse Utfordringer for lokaldemokratiet Meldingsdelen i kommuneproposisjonen for 2015 gir gode forklaringer. Nåværende kommunegrenser ble i hovedsak fastlagt i 1964, eller enda tidligere .

Målene for Kommunereformen Fra kommuneproposisjonen 2015 – behandlet i Stortinget juni 2014: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Meldingsdelen i kommuneproposisjonen for 2015 gir gode forklaringer.

Stortingets obligatoriske oppdrag til alle kommunene Kommunene skal gjennomføre en vurdering av om de oppfyller forventingene som Stortinget har til «robuste» kommuner. I tilfeller hvor kommunene ikke oppfyller forventningene, skal kommunene vurdere sammenslåing med andre kommuner, slik at det kan dannes en ny kommune som er mer «robust». Kriteriene for «robusthet» fremgår av kommuneproposisjonen 2015, behandlet i Stortinget i juni 2014. Kriteriene ivaretar ikke bare lokale, men også regionale og nasjonale hensyn.

Tidsplan for Kommunereformen De kommunene som vedtar sammenslåing innen høsten 2015, kan bli sammenslått ved vedtak i Regjeringen våren 2016. Disse nye kommunene kan være i funksjon fra 01.01.18. Alle andre kommuner må gjøre vedtak innen sommeren 2016. Disse kommunene vil bli vurdert av Stortinget i juni 2017, etter forslag fra Regjeringen om ny helhetlig kommunestruktur. Kommuner som Stortinget da vedtar å slå sammen, vil være i funksjon fra 01.01.20. Fylkesmennene vil sommeren 2016 vurdere kommunestrukturen i sine fylker som grunnlag for Regjeringens forslag til Stortinget.

Mulige konsekvenser av Kommunereformen Antallet kommuner i Norge kan bli redusert fra 428 til ned mot 100. Kommunegrensene vil i mye større grad falle sammen med «funksjonelle geografiske områder». (Det vil som områder med felles arbeids- og boligmarked, handelsområder, utdanningstilbud, kulturtilbud, medier, kommunikasjoner og andre forhold som skaper felles identitet). Funksjonelle geografiske områder kan tilsi 4-6 kommuner i Østfold. Kommunene kan bli delt i kommunetyper med ulike oppgaver. De minste får færre oppgaver og mindre myndighet, mens de store kan få flere oppgaver og mer myndighet («Oslo-oppgaver»). Inntektssystemet kan bli endret slik at det ikke lenger favoriserer alle kommuner med lite folketall (sammenheng med begrunnelsen for basistilskuddet)

Fra statens side - 1 Hva Når Lovforslag om statlig hjemmel til å pålegge inter-kommunalt samarbeid Sommer 2014 «NY KOMMUNE». Til hjelp i vurderingen av alternative endringer i kommuneinndelingen. Relatert til kriteriene. Fjerne behovet for kostbare og langvarige utredninger September 2014 «Veien mot en ny kommune» Veileder for utredning og prosess Opplegg for spørreundersøkelser som alternativ til folkeavstemninger Tidlig 2015 ?

Fra statens side - 2 Hva Når Utredningen om egnede funksjoner og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå, ut fra ulike inndelings-alternativer skal være ferdig (del av kommune-reformen) 17.11.14 Ekspertutvalgets sluttrapport skal være ferdig. Vurdere kriterier for å ivareta nye oppgaver 01.12.14 Melding til Stortinget om nye oppgaver til kommunene og fylkeskommunene Våren 2015 Full gjennomgang av inntektssystemet, med basis i blant annet nye oppgaver og ny kommunestruktur ?

Fylkesmannens tilbud om metodebistand - 1 Med bakgrunn i etterspørsel fra kommuner/regioner i Østfold, og erfaringer fra tidligere sammenslutninger, vil Fylkesmannen i samarbeid med Østfold Analyse, tilby hjelp til strukturering/oppstart av kommunens utredningsoppdrag. Skissen til arbeidsmetode bygger på meldingsdelen til kommuneproposisjonen 2015, og departementets veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune». Tilbudet innebærer: Fasilitering og gjennomføring av et arbeidsverksted med varighet inntil en arbeidsdag – ledet av Fylkesmannen Målgruppen er i utgangspunktet; ordførerne, representanter fra alle partiene i kommunestyret (ene), rådmannen (ene), og ytterligere en representant fra administrasjonen (ene). Kommunevis eller regionvis. Arbeidsverkstedet vil bli basert på en konkret skisse til arbeidsmetode som kommunen (ene) kan velge å bruke for gjennomføringen av sitt utredningsoppdrag.

Fylkesmannen tilbud om metodebistand - 2 Tilbudet innebærer: Beskrivelse av aktiviteter, slik som utredninger, behandling i politiske organer og høringer. Logisk rekkefølge på aktivitetene, hensyntatt også de frister som Regjeringen har fastsatt. Arbeidsbok med en kombinasjon av ferdig utfylte data for de berørte kommunene, og innhold som må beskrives i en prosess i den enkelte kommune. Arbeidsform som gir konsistente løp mellom utredning i «egen kommune», og utredning sammen med andre kommuner der hvor det blir besluttet. Arbeidsform som gir kommuner muligheter for å følge utredningsforløpet i flere andre kommuner, kople seg til eller fra.

Prinsippskisse – synkronisert arbeidsform Kommune A Kommune B Kommune C Kommune D Kommune E Prinsippskisse – synkronisert arbeidsform Hver kommune tar stilling til synkronisering av arbeidet med kommunereformen (tid, aktiviteter og prosess) - prosjektplan Hver kommune utreder «sin» situasjon, og gjør vedtak om enten å fortsette alene, eller utrede videre sammen med andre kommuner Flere kommuner utreder en eventuell sammenslåing av sine kommuner Flere kommuner vedtar sammenslåing Fylkesmannen innkaller de aktuelle kommunestyrene til fellesmøte - videre prosess reguleres av Inndelingslova Ny kommune er i drift 4. kvartal 2014 3. kvartal 2015 / 2. kvartal 2016 01.01.18 / 01.01.20

Fylkesmannen tilbud om metodebistand - 3 Tilbudet innebærer: Veiledning om bruk av «politiske plattformer» som del av arbeidet med å beskrive nye kommuner (erfaringsbasert). Vektlegging av identitet og tilhørighet som viktig suksessfaktor ved drøfting av eksisterende og nye kommunegrenser (erfarings- og forskningsbasert).

Sluttord Kommunereformen 2014 – 2020 representerer en helt ny tilnærming til endring av kommunestrukturen. Reformen har en tyngde som ikke har vært der tidligere. Kommunereformen er tjent med tydelig strukturerte og dokumenterte prosesser som skaper forutsetninger for informasjon, kommunikasjon, gjennomsiktighet, involvering og åpne prosesser. Sørg for tilstrekkelig kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger Alle kommuner bør starte raskt med gjennomføringen av det oppdraget de er gitt fra Storting og Regjering. De som venter risikerer at styringen blir overtatt av andre. Kanskje til nabokommunene, Fylkesmannen, Regjeringen og Stortinget. Gode løsninger som kan gjennomføres med suksess, er bedre enn de beste løsningene som vanskelig kan gjennomføres.

Relevante utredninger og forskning: Svein Frisvoll og Reidar Almås (2004): «Kommunestruktur mellom fornuft og følelser – betydningen av tilhørighet og identitet i spørsmål om kommunesammenslutning». Bygdeforskning på oppdrag fra KS Henning Sunde og Bent A. Brandtzæg (mars 2006): «Å bygge en ny kommune! – Erfaringer fra gjennomføring av fire kommunesammenslutninger». Asplan Viak/Telemarksforskning-Bø Bernt Aslak Brandtzæg (2009): «Frivillige kommunesammen-slutninger 2005-2008 . Erfaringer og effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund». Telemarksforskning TF-rapport 258 Ove Vanebo (2013): «Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommner». Civita-rapport Audun Gleinsvik og Synne Klingenberg (2013): «Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåinger». PROBA samfunnsanalyse Ekspertutvalgets delrapport mai 2013 Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 mai 2013 Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling, www.distriktssenteret.no

Kommunestørrelse og demokrati Lokale folkeavstemninger Hva betyr størrelse for lokaldemokrati? Deltakelse i valg, mellom valg og lokal samfunnsbygging? Det lokale representative demokratiet Statlig regulering og kontroll Sammenslåing eller samarbeid Hva kan folkevalgte gjøre selv? Lokal styring Innbyggermedvirkning og nærdemokratiordninger Identitet KS-rapport som presenterer resultater fra forskning om lokalt demokrati med fokus på kommunestørrelsens betydning for det lokale demokratiet. Tilgjengelige på ks.no. Lokaldemokratiundersøkelsen 2010 viste at skoen trykket mest på muligheten for innbyggerne til å påvirke lokalpolitikken. Dette pekte også Landstinget på. Derfor undersøkt hvordan innbyggerne kan involveres bedre i beslutningsprosessen, samt erfaringer med nærdemokratiske ordninger. Disse rapportene er oppsummert sammen med tiltak i ideheftet, som har vært veldig populært. Rapportene og ideheftet ligger på ks.no. Har noen eks av rapportene til utsending, ideheftene kan bestilles gratis fra KS. En vellykket kommunereform bygger på kommuner som ønsker forandringer, den kan ikke presses frem på tvers av kommunenes egne ønsker. Konklusjon: Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter.

Tiltak for god lokaldemokratisk styring Åpenhet (Informasjon og innsyn til befolkning, presse og folkevalgte) Debatt (Ta den reelle politiske debatten ut i pressen og inn i kommunestyrene) Pålitelighet (Skriftliggjøre prosedyrer for vedtak og gi innsyn i beslutningsgrunnlag) Ansvarlighet (Tydelig og skriftlig nedfelt rolle- og ansvarsavklaring mellom de politiske nivåene og mellom politikere og administrasjon) Borgernærhet (Etablere kanaler for deltakelse, rutiner for å innarbeide innspill samt for å formidle hvordan innspill tas til etterretning) Effektivitet (Kontrollert delegering – etablere underutvalg med beslutningsmyndighet, delegere saker som ikke er av overordnet karakter, ha tillit og klare ansvarslinjer) Folkevalgtes rollekomfort (Aktivisere hele kommunestyret og inkludere opposisjonen i reelle politiske diskusjoner) Basert på funnene om hva som hemmer og fremmer god demokratisk styring og tillit til lokaldemokratiet som system, peker forskerne på disse tiltakene som særlig viktige: Åpenhet Retter seg mot innbyggere, folkevalgte og mellom folkevalgte og adm. Informasjon og innsyn til befolkning, presse og folkevalgte. Systematisk info. Info om uenigheter, referere ulike standpunkter. Der det ikke er lokae medier – bruk hjemmesiden. Gi innsyn i dokumenter. Gi innsyn i politiske prosesser. Info fra adm til pol i saksutredningsfasen. Debatt Innbyggere og folkevalgte. Dette er demokratiets metode. Ta den reelle politiske debatten ut i pressen og inn i kommunestyrene. Dette for å gjøre debatten reell, og ikke en oppsummering fra de lukkede rom. Pålitelighet Retter seg i hovedsak mot innbyggerne. Skriftliggjøre prosedyrer for vedtak og gi innsyn i beslutningsgrunnlag. Begrunne hvordan enkeltvedtak er i tråd med overordnede vedtak Ansvarlighet handler om at folk kan stille de styrende til ansvar. Retter seg mot innbyggerne, folkevalgte og ad. Ansatte. Tydelig og skriftlig nedfelt rolle- og ansvarsavklaring mellom de politiske nivåene og mellom politikere og administrasjon, herunder delegasjonsreglementet. Borgernærhet Retter seg selvfølgelig mot innbyggerne. For å sette det på spissen: Hvordan få engasjerte innbyggere før en beslutning er tatt, i stedet for etterpå? Etablere kanaler for deltakelse, rutiner for å innarbeide innspill samt for å formidle hvordan innspill tas til etterretning. Effektivitet Handler om både god tjenesteproduksjon og styringseffektivitet. Delegere saker som ikke er av overordnet betydning – etablere underutvalg med beslutningsmyndighet, ha tillit og klare ansvarslinjer. Folkevalgtes rollekomfort Innflytelse øker trivselen i rollen som folkevalgt, men må veies opp mot effektivt styre. Aktivisere hele kommunestyret og inkludere opposisjonen i reelle politiske diskusjoner. Jevnlig undersøke hvordan representantene ønsker at kommunestyremøtene skal organiseres og ledes.

Involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen KS – policy: Plattformen om godt lokaldemokrati og strategien om godt styresett Lokaldemokratiundersøkelsen 2010 viste at skoen trykket mest på muligheten for innbyggerne til å påvirke lokalpolitikken. Dette pekte også Landstinget på. Derfor undersøkt hvordan innbyggerne kan involveres bedre i beslutningsprosessen, samt erfaringer med nærdemokratiske ordnigner. Disse rapportene er oppsummert sammen med tiltak i ideheftet, som har vært veldig populært. Eksempel innbyggerinvolvering: Gjestebudene i Svelvik kommunes arbeid med kommuneplanens samfunnsdel: · Det ble arrangert 22 gjestebud der kommuneplanen ble diskutert · Vertene ble strategisk valgt ut for å sikre at ulike deler av lokalsamfunnet ble representert, men representerte formelt ikke andre enn seg selv · Vertene ble ringt opp, og nesten alle som ble spurt alle sa seg villige til å arrangere gjestebud · Til sammen hadde gjestebudene 140 deltakere · Aldersspennet på deltakerne var fra 18-86 år · Gjestebudene ble arrangert i høringsperioden Eksempel nærdemokrati: Lokale utvalg i Øvre Eiker, Tromsø og Fredrikstad Positive virkninger: Økt bevissthet og vedvarende oppmerksomhet på medvirkning og innbyggerinvolvering, Gode koblinger mellom deltakernettverkene og det formelle beslutningsapparat, gjennom møter og omdeling av dokumenter Skape lokalt engasjement, stimulere til dugnadsarbeid og til å danne fellesskap og felles identitet lokalt Utfordringer: Unngå fragmenterende bygdepatriotisme Unngå at de ressurssterke alltid vinner frem