Carina Fjelldal-Soelberg Selvskading Carina Fjelldal-Soelberg Universitetet i Nordland

Historisk ramme Selvskading er ikke en ny «trend» i tiden 1930-tallet ble selvskading beskrevet som alvorlig og økende Forskning har hovedsakelig tilhørt et psykologisk/medisinsk perspektiv I 2014 er selvskading fortsatt ansett som både alvorlig og et økende fenomen – både i den «virkelige» verden og den virtuelle verden

Definisjon: ”En handling som ikke er sosialt, kulturelt eller rituelt akseptert – der en påfører egen kropp en direkte synlig skade, uten suicidal hensikt” (Fjelldal-Soelberg 2013).

Epidemiologi Case-studien (2003) Ung i Nordland (2013) 10,7 % av norsk ungdom har skadet seg selv Case-studien (2003) 28 % av norsk ungdom har skadet seg selv Ung i Nordland (2013)

Selvskading og skam

Tonje ble sydd 50 sting uten bedøvelse (Aftenposten 2013)

Nina: ”Jeg gjorde det i sengen […] hadde en egen sekk med utstyr til plaster, en rød håndduk og papir […] og ja […] sånne kompresser og alt mulig for at det ikke skulle oppdages […] for ofte så stoppet det ikke å blø og da måtte jeg ha skifte […] så det var veldig […] da var det ganske nøye planlagt for jeg ville ikke at noen skulle finne meg i den situasjonen […] det var liksom en lukket verden […] og ingen visste […] det var bare meg”

Et virtuelt fellesskap En kollektiv tilhørighet med andre selvskadere Det etableres et virtuelt sosialt nettverk

June : ”Man får vite at man ikke er alene […] for det er den ensomheten som jeg syns er verst med å være selvskader for man kan egentlig ikke fortelle det til noen og hvis man forteller det til noen, så kommer dem ikke til å forstå det så du er avskjært i fra verden uansett […] så når du endelig finner noen som kanskje forstår det litt, så er det sånn ”wao”[…] kanskje jeg ikke er så alene allikevel […] og det er en veldig bra følelse[…]”

«Medaljens bakside» Trigging Smitteeffekt Rekruttering og opprettholdelse

Lone: ”Du gjør det bare mer og mer og dypere og dypere og det her blir en vond sirkel, som bare blir vondere og vondere eller hva jeg skal si, så det har bidratt til det ja […] når du ser på bildene og finner ut at du bare risper deg liksom, det er jo ingenting […] i forhold til det de andre gjør […] når du ser kutt som spriker 1 cm […] da er du ikke en bra nok selvskader [latter]”  

I den virtuelle verden Selvskaderkultur Individuelt avvik – kollektiv normalitet Sosial transformasjon

Helse, rus og kriminalitet Ungdatakonferansen 2014 12. november, Oslo