Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 30/9-14 Inge Lorange Backer

Oversikt over alternativer til regelfesting - I Gjøre ingenting: Avstå fra påvirkning Etterlate spørsmålet uregulert – frihet for aktørene (markedet) Overlate rettsutviklingen til domstolene Tiltak innenfor rammen av gjeldende rett, uten lovgivning Omtolking av gjeldende rett Mer effektiv håndheving av gjeldende rett Omlegging av forvaltningspraksis innenfor gjeldende rett Avtale med berørte Mellom konkrete parter Mellom forvaltningen og organisasjoner for partene Standardavtaler (typisk fremforhandlet mellom kontraktspartenes organisasjoner) Offentlige innkjøpsavtaler

Oversikt over alternativer til regelfesting - II Fysisk tilrettelegging Økonomiske incentiver Positive og negative incentiver Tilskudd/subsidier Skatte- og avgiftsregler Informative (pedagogiske) virkemidler Kunnskaps- og informasjonsplikter for aktørene Informasjonskampanjer Kunngjøring av «god praksis» eller praktiske fremgangsmåter, resultattavler Er alternativene til regelfesting regelfrie?

Momenter til valget mellom regelfesting eller et alternativ Er problemet reelt? Er problemet akutt? Er vi forpliktet til regelfesting? Hva gir sikrest de ønskete virkningene? Kostnader ved lovregulering sammenholdt med kostnader ved andre virkemidler Kan regelfesting favne for vidt?

Lovgivning om produksjon og omsetning av varer og tjenester «Lovregulering av markedet» – eller bør markedet overlates til seg selv? Grunner til og kostnader ved slik lovregulering Markedssvikt Monopoler og monopoldanning (herunder naturlige monopoler, f.eks. distribusjonsleddet ved energiforsyning, og prisdumping) Eksternaliteter - uønskete virkninger (for tredjepersoner) som ikke reflekteres i prisene Assymetrisk informasjon Ulikheter i partenes styrkeforhold Sikring av tilgang til godet Transaksjonskostnader ved kontraktsforhandlinger i markedet

Lovfestede rammer for markedet Lovregulering av inngangsbetingelser Eks.: drosjeløyve (yrkestransportlova 2002) Lovregulering av konkurransevilkår Lovregulering av avtaler Avtalemekanismen (avtalel. 1918); «comfort letters» Informasjonsplikter for yteren Avtalens innhold og virkninger – dispositive eller indispositive regler? Offentlig godkjenning av avtaler (konsesjonsl. 2003)

Rettsutvikling ved domstolene i stedet for lovregulering Forutsetter at det ikke er lovhjemmelskrav på området (typisk strafferetten), eller at domstolenes rettsutvikling kan skje innenfor rammen av en lovhjemmel Når har lovgiverne faktisk overlatt rettsutviklingen til domstolene? Historisk: domstoler i tid før lovgivende myndighet Lovtolking som monopol for lovgiveren selv Norsk nåtidspraksis 20. århundre: kodifikasjon av ulovfestet rett Rettslige standarder og rimelighetsavveininger Straffutmåling Hvilke grunner kan tale for å overlate rettsutviklingen til domstolene?

Grunner til å overlate rettsutviklingen til domstolene Lovgiverne mangler oversikt over de konkrete saksforhold Den rettslige løsningen bør bero på konkrete omstendigheter Presis lovgivning gir et ugjennomtrengelig regelverk Ulovfestet rett er mer fleksibel over tid Lovgiverne har ikke tid til å forberede nye regler Politisk flertall kan ikke oppnås Hensynet til konkrete parter?

Lov eller forskrift? Reguleringen som helhet, eller den enkelte bestemmelse? På legalitetsprinsippets område: et formelt utgangspunkt Hindrer ikke regulering i forskrift med hjemmel i lov Utenfor legalitetsprinsippet: kan lov likevel være aktuelt? Eks: Statlige erstatningsordninger Fravik fra gjeldende lovbestemmelser (lex superior)

Generelle synspunkter Forvaltningskomiteen (1958): «fullmakt- og delegasjonsbestemmelsene [bør] ikke gis et videre omfang enn strengt nødvendig og formuleres slik at myndighetens innhold og grenser mest mulig bestemt fremgår av loven selv» Innst. S. nr. 277 (1976-77) s. 8: «Særlig i lovvedtak kan det således være nødvendig å gi ganske vide forskriftsfullmakter til forvaltningen fordi det kan by på vanskeligheter og til og med være uhensiktsmessig å ta alle detaljbestemmelser inn i selve lovvedtaket. I slike tilfeller må entydige uttalelser i premissene for vedtaket være sterkt retningsgivende for forvaltningens utarbeidelse av forskriftene. Ved alt lovarbeid må bestrebelsen gå ut på å gjøre lovtekstene så presise og uttømmende som mulig. Dermed unngås tolkningstvil, og behovet for fullmakter til å gi utfyllende bestemmelser blir mindre.»

Generelle synspunkter – forts. Innst. S. nr. 296 (1995-96): «Komiteen vil generelt peke på viktigheten av at forskrifter er så klare og utvetydige som mulig. Komiteen vil videre minne om at en utstrakt bruk av forskrifter bidrar til en vanskelig tilgjengelig rettstilstand ved at relevante regler må søkes flere steder. … Komiteen er … av det syn at det er grunn til å vise varsomhet med bruken av forskriftshjemler, særlig når det gjelder regler som gir rettigheter eller plikter (legalitetsprinsippet) for borgerne. Rettigheter og plikter bør i størst mulig grad fremgå av selve loven. I den grad det er nødvendig å benytte seg av forskriftshjemler på områder som faller innenfor legalitetsprinsippets anvendelsesområde, bør loven selv etter komiteens syn angi klare rammer for fullmakten, loven bør videre angi retningslinjer som forskriften må holde seg innenfor. Dette kan bidra til å gi borgerne holdepunkter for hvilke rettigheter og plikter de har samt hvilke rettslige inngrep fra myndighetenes side de må tåle.»

Lov eller forskrift? Momenter Regelens rekkevidde – generell hovedregel eller detalj/unntak Bør Stortinget ta stilling? Spørsmålets politiske interesse Regelens praktiske betydning Har rettsområdet betydning? Rettigheter og plikter for private? Avgrensning og presisering av forvaltningens fullmakter? Domstolsprosess Hvor spesifikk, konkret og teknisk preget er regelen? Hvilken adressatkrets har regelen? Finnes eksisterende beslektede regler i lov eller forskrift? Har regelvedtak preg av en forsøksordning? Tilgjengelighet?