Kommunale reformer – virkninger og bivirkninger Takk for invitasjonen. Disposisjon for foredraget: Kommunale utfordringer Hvilke løsninger har regjeringen. Hvilke kommunale reformer ønsker vi? Mer robuste kommuner Effektivisering og omstilling; bedre utnyttelse av ressursene Større valgfrihet - Frihet til å velge Større åpenhet og bedre dialog om kommunale tjenester- – Møt innbyggerne 3. Regjeringens kommunevisjon Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Kommunal 04 Haugesund 15. september 2004

Kommunenes hovedutfordringer Økte krav fra innbyggerne Begrenset rom for økonomisk vekst Uhensiktsmessig kommunestruktur Konkurranse om arbeidskraften Mer spesialisert tjenesteproduksjon Små og sårbare fagmiljøer i flere av kommunene De fleste som bruker kommunale tjenester er fornøyde, selv om det er et krisebilde som blir tegnet i aviser m.m. Det innebærer at kommunene er gode tjenesteprodusenter. Men det er stadig større krav til de kommunale tjenestene, både når det gjelder kvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet. Balansegang mellom offentlig vekst og hensynet til konkurranseutsatt næringsliv og privat sektor. Offentlig sektor kan ikke vokse særlig mer. Flerkommunale byområder der kommunegrensene deler opp større tettsteder og integrerte områder. Dette vanskeliggjør helhetlig og god planlegging mellom aktiviteter som arbeid, transport og bosted Uhensiktsmessige kommuneavgrensinger som følge av at kommunikasjoner og bosettingsmønster har endret seg – de siste 10 årene har vi bygd tunneler, bruer og veger og reisetiden er blitt vesentlig kortere mange steder I mange kommuner er det en utfordring å rekruttere og beholde arbeidskraft på viktige tjenesteområder (eks. barnevern). Går ut over brukerne og kvaliteten på tjenestene. De to neste lysarkene illustrerer det jeg mener er hovedutfordringer.

Vår største utfordring er: Vi kappes om å fordele velferd og bruke penger på gode formål ”Ingen” løfter de langsiktige utfordringene opp på den politiske dagsorden Mangel på hoder, hender og hjerter blir en større utfordring for offentlige velferdsløsninger enn en ”gjerrig” finansminister Veksten i arbeidskraften er knapt stor nok til å dekke økende behov i pleie- og omsorg Velferd forutsetter verdiskaping – vi trenger fortsatt et konkurranseutsatt næringsliv

Kompetanse Denne illustrerer kompetanseutfordringen kommunene opplever i dag. På bakgrunn av disse utfordringene har regjeringen et ønske om endring og omstilling i kommunal sektor. Det er da viktig å poengtere at vi ønsker endring for å få bedre tjenester, tryggere lokalsamfunn og mer verdiskapning i kommunene (ikke endring for endringens skyld..)

Mer robuste kommuner Robuste og faglig bæredyktige kommuner med kapasitet til å være gode samfunnsutviklere Bredde i tjenestetilbudet Arealforvaltning og samfunnsutvikling Desentralisering av oppgaver – flere tjenester kan tilbys nær innbyggerne Ikke mindre demokrati – men andre former for deltakelse For det første vil regjeringen at kommunene skal bli mer robuste. Færre og større kommuner vil gi til dels store gevinster for: Kvaliteten i tjenestene (jf. kompetanse og mangfold mht fagpersonell) – jf. også den nylig presenterte undersøkelsen som viste at bare halvparten av kommunene har fagfolk innen de tunge barnevernssakene. Ikke bare rammer dette de personene som har behov for hjelp, og det er det mest alvorlige, men det kan også bidra til å undergrave kommunesektorens legitimitet som tjenesteleverandør. Bredden i tjenestene (mulighet for differensiering og brukervalg) Økonomien i tjenestene (større kommuner større muligheter til stordriftsfordeler i adm. og større øk. frihet til å gi et tjenestetilbud der folk bor). Med mer robuste kommuner legges det også til rette for at kommunene kan få flere oppgaver og mer myndighet. En hører stadig at større kommuner vil bety en svekkelse av det lokale demokratiet Nyere forskning (både norsk og dansk) viser imidlertid at det ikke er noen klar sammenheng mellom demokrati og kommunestørrelse. Mens befolkningen i mindre kommuner i størst grad deltar gjennom tradisjonelle politiske aktiviteter, som for eksempel valg, er deltakelsen gjennom alternative former mer utbredt i større kommuner. Det finnes m.a.o. ikke grunnlag for å si at demokratiet i små kommuner er kvalitativt bedre enn i større kommuner. Større kommuner vil etter mitt syn bidra til at kommunene får større handlefrihet, og dermed vil det også bli mer spennende for folkevalgte og innbyggerne å engasjere seg i hva kommunen steller med.

For det andre ønsker regjeringen at kommunene effektiviserer og omstiller sin virksomhet. Omstilling og effektivisering handler om å finne nye løsninger og ta i bruk nye virkemidler som utnytter det offentliges ressurser på en bedre måte. (Konkurranseutsetting, valgfrihet, flatere strukturer etc) Men i hovedsak handler dette om å ta i bruk de menneskelige ressursene på en bedre måte. Dvs: forvalte den menneskelige kapitalen på en måte som gir effektiv drift til det beste for innbyggerne. Brukerne kjenner best sine egne behov og må spørres til råd. De ansatte er nærmeste brukerne og har fagkompetansen og må tas med på råd for å finne nye og smartere måter og gjøre ting på. Det dreier seg også om å utvikle, og spille på lag med de ressursene som finnes i lokalsamfunnet. Frivillig sektor har kompetanse på arbeid med bl.a. kultur (lagsarbeid og idrett) og omsorg. Det lokale næringslivet har kunnskap om hvilke rammebetingelser de trenger for å øke verdiskapingen i lokalsamfunnet. Det handler om at kommune legger til rette for at alle disse menneskelige ressursene drar i samme retning, slik at de i felleskap kan bidra til å finne de nye og smarte løsningene. Skape merverdi (1+1+1=4).

Frihet til å velge - Brukervalg Tilpassede tjenester med frihet til å velge hvem som utfører tjenesten for oss Valgfrihet et gode i seg selv Konkurranse om brukerne gir bedre kvalitet og mer effektivitet Mangfold av leverandører gir personlig tilpasning av tjenesten Brukervalg innebærer at kommunen legger til rette for at innbyggerne innenfor visse rammer kan velge fritt mellom flere leverandører av en kommunal tjeneste. Valgfrihet er et gode i seg selv for de fleste av oss. Det er bedre at vi selv får velge tjenesteyter enn at kommunen velger for oss. Brukervalg kan videre bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Det at vi som brukere kan velge mellom ulike tilbydere og at de alle får utbetalt samme pris fra kommunen, bidrar til at leverandørene vil konkurrere på kvalitet for å trekke til seg flest mulig brukere. Det kan åpne for større grad av personlig tilpasning av innholdet i tjenesten. Potensiale for områdene skole og omsorgstjenester. Vi har få erfaringer med brukervalg i norske kommuner. Unntakene er to bydeler i Oslo og Bærum kommune som har prøvd ut ordningen for praktisk hjelp i hjemmet. Eide kommune er eksempel på en liten kommune som er i ferd med å innføre brukervalg for praktisk hjelp i hjemmet. I Larvik kommune har de erfaringer med brukervalg og finansieringsordninger der pengene følger eleven for grunnskolene. I våre naboland Sverige og Danmark er de kommet noe lenger i utviklingen. Fritt skolevalg har eksistert siden 1989 i Sverige, mens alle danske kommuner ble pålagt å innføre brukervalg for praktisk hjelp i hjemmet i 2003.

Møt innbyggerne! Mer åpenhet og bedre dialog med innbyggerne om kommunale tjenester Servicestrategi - en helhetlig strategi for kommunestyrets politikk Åpenhet om mål, prioriteringer og resultater Økt fokus på omfang og kvalitet Avstemme forventninger til det som er realistisk å oppnå Jeg er opptatt av at kommunens skal møte innbyggerne. Bla. ved å gjøre som Herman Friele å spasere rundt på Torgallmenningen. Men også ved at innbyggerne vet hvilke mål kommunen har satt for tjenestene, hva man kan forvente seg av tjenestene og ikke minst hvordan kommunen faktisk følger opp de målsettinger som man har satt seg. Vi ser at innbyggernes forventinger til tjenestene endres hele tiden. Kommunene lever ikke lenger i et vakuum, men møter i større grad forventinger fra innbyggerne om at tjenestetilbudet skal tilpasses hver og en av oss sine ønsker og behov – og kvalitet.Skal vi få dette til må vi styrke dialogen med innbyggerne om det kommunale tjenestetilbudet. Og hva betyr dette for deg som innbygger? Jo, det betyr at du som innbygger lettere får vite hva som er prioriteringer for kommunen fremover. Det gir også deg et realistisk bilde av hva du kan forvente deg – og ikke forvente deg – av de kommunale tjenestene. Samtidig vil en slik helhetlig strategi gjøre at kommunen får et mer bevisst forhold til hva som faktisk produseres av tjenester og til hvilken kvalitet – noe som kommer deg som bruker av tjenestene til gode. Kommunaldepartementets nye veileder om servicestrategi – ”Møt innbyggerne!”

Regjeringens kommunevisjon Et godt lokalsamfunn å leve i! Et levende lokaldemokrati Kommuner som er en drivkraft for den lokale samfunnsutviklingen Kommuner som tar hensyn til brukernes ulike behov Virkemidler for å oppnå vår kommunevisjon om et godt lokalsamfunn å leve i: Frie og robuste kommuner som leverer gode tjenester Rammefinansiering Regelverk Alternative driftsformer (konkurranse m.m.) Større kommuner gir bedre handlefrihet Et levende lokaldemokrati (og frihet) Valg Desentralisering av oppgaver Lokaldemokratikommisjonen Regelforenkling Kommuner som er i stand til å være en drivkraft for den lokale samfunnsutviklingen Forsøk Selskapsskatt Kommuner som tar hensyn til brukernes ulike behov Valgfrihet Arenaer for dialog med brukerne (for eksempel brukerråd)