1 Kunnskapsdepartementet OECD som internasjonal premissleverandør for utdanning Samling for skoleeiere Kongsberg 26. april 2010 Kjersti Flåthen, Kunnskapsdepartementet

2 Kunnskapsdepartementet (a) to achieve the highest sustainable economic growth and employment and a rising standard of living in Member countries, while maintaining financial stability, and thus to contribute to the development of the world economy; (b) to contribute to sound economic expansion in Member as well as non-member countries in the process of economic development; and (c) to contribute to the expansion of world trade on a multilateral, non-discriminatory basis in accordance with international obligations. Hva er OECD? Ifølge Konvensjonens artikkel 1 er målene for OECD:

3 Kunnskapsdepartementet Fra OEEC til OECD OEEC etablert i 1948 I 1961 ble OEEC til OECD USA og Canada gjorde OECD transatlantisk Japan ble med i 1964 Finland sluttet seg til i 1969 Australia, New Zealand ble med tidlig på 70- tallet Nye land på 1990-tallet: Mexico, Tsjekkia, Ungarn, Polen, Korea og Slovakia Dagens OECD: –30 medlemsland –60% av verdensøkonomien

4 Kunnskapsdepartementet Ca. 200 komitéer Bredt utvalg av politikkområder delegater årlig Samarbeider med –drøyt 70 ikke-medlemsland –internasjonale organisasjoner –fagorganisasjoner og næringsliv Konsensusbasert, men stor innflytelse på grunn av bl.a. følgende fortrinn: –Økonomikompetanse og analyse –Verdens beste statistikk –Dialog, peer reviews og peer pressure –Multilateralisme Global møteplass og læringsarena

5 Kunnskapsdepartementet 2500 ansatte i sekretariatet Ledes av generalsekretær Angel Gurrìa (Mexico) Årlig budsjett: Ca. 2,6 mrd. kroner, hvorav –ca. 25% fra USA –ca. 1,2% fra Norge –i tillegg kommer frivillige bidrag OECDs sekretariat - fakta og analyse

6 Kunnskapsdepartementet 2500 ansatte i sekretariatet Ledes av generalsekretær Angel Gurrìa (Mexico) Årlig budsjett: Ca. 2,6 mrd. kroner, hvorav –ca. 25% fra USA –ca. 1,2% fra Norge –i tillegg kommer frivillige bidrag OECDs sekretariat - fakta og analyse

7 Kunnskapsdepartementet Hvordan styres arbeidet i OECD? Rådet Overordnet styring og strategi. Representanter for medlemslandene og EU- kommisjonen; beslutninger ved konsensus. Komiteer Diskusjon og iverksettelse Representanter fra medlemslandene og observatørland arbeider sammen med Sekretariatet på de forskjellige områder. Sekretariat Analyser og forslag Generalsekretær 4 visegeneralsekretærer 12 direktorater

8 Kunnskapsdepartementet 250 publikasjoner i året...

9 Kunnskapsdepartementet OECD og utdanning Noen hovedtendenser: Økt utdanningsnivå i hele OECD - videregående skole er nå en selvfølge Utdanning lønner seg stadig mer – for den enkelte og for samfunnet. Ikke fullført videregående gir økt fare for arbeidsledighet og utstøting Økt tilstrømming til høyere utdanning = utfordring for offentlige budsjetter Positiv sammenheng mellom utdanning og –god helse –politisk interesse –mellommenneskelig tillit

10 Kunnskapsdepartementet PISA-undersøkelsene ”Kunnskapssvikt i norsk skole” ”Hvorfor er norske elever svake i fag og på topp i bråk?” ”Skjevhetene skal rettes opp” ”Hvem har skylda?” ”Hva er det med våre finske naboer”

11 Kunnskapsdepartementet PISA Kilde: Pisa

12 Kunnskapsdepartementet Tre hovedformer for innflytelse fra OECD 1.Statistikk og analyser (Education at a Glance: Innsamling av data Gjennomføring av undersøkelser Land- og temastudier 2.Råd om politikk 3.Dialog mellom politikere, embetsverk og forskere

13 Kunnskapsdepartementet Statistikksamarbeid Gir verdifull kunnskap om som gjør at vi kan sammenligne over tid og mellom land – avlive myter? Eks gjennomføring i vgo:

14 Kunnskapsdepartementet Utdanning/Økonomi  Utdanning var hovedtema i OECDs Economic Review av Norge i 2008 – OECD anbefalte:  Få mer ut av ressursene – dårlig samsvar mellom innsats og resultater  Resultatbasert lønnssystem i skolen  Færre skoler  Offentliggjøring av resultater på skolenivå  Styrke lærernes kompetanse  Satse mer på skoleledelse  Ny publikasjon om gevinster ved å forbedre PISA-resultater - økning på 25 poeng i PISA beregnet til å gi 3 pst høyere BNP i Europa i 2042 og 25 pst høyere i 2090

15 Kunnskapsdepartementet Internasjonale målinger PISA er måling av 15 åringers kompetanse i regning, lesing og naturfag- gjennomført hvert tredje år siden 2000 – økning i antall land som deltar Ferdigheter og holdninger – sammenstiller med annen informasjon Betydningen av PISA resultater varierer mellom land – liten betydning i Finland, stor betydning i Polen/Norge PISA 2009? TALIS er måling av læreres oppfatninger om holdninger, praksis, arbeidstid, kompetanseutvikling med mer, gjennomført første gang i 2008, skal gjentas i 2012 Resultatene fikk en del oppmerksomhet –Manglende tilbakemeldingskultur –Gjennomsnittlig deltakelse i kompetanseutvikling –God selvfølelse og godt forhold til elevene

16 Kunnskapsdepartementet Land- og temastudier Norge har deltatt i mange OECD-studier siste 10-år. To hovedbegrunnelser: 1)Komparative studier mellom land for å vurdere hva som virker best, 2) Ekstern vurdering av egen praksis Departementet bruker resultater i politikkutviklingen Viktige studier de siste årene: – Equity in Education (2005), om tilgang til utdanning og råd om hvordan man skal sikre likhet i tilgang og resultat – 10 steps to Equity – to konferanser på ministernivå i Norge –Attracting, developing and Retaining Effective Teachers (2005) –Improving School leadership (2008)

17 Kunnskapsdepartementet Land- og temastudier Learning for jobs (2009) om yrkesopplæring: Migrant Education (2009/2010) om opplæring for minoriteter Beyond Textbooks- Digital learning resources as Systemic Innovation in the Nordic Countries New millenium Learners (2010) Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes om kvalitetsvurderingssystemer (2011) Oppfølging av prosjekt om Equity (starter 2010)

18 Kunnskapsdepartementet Konklusjon: OECD gir informasjon vi ellers ikke ville fått Data som viser Norge sammenlignet med andre land og over tid Presentasjon av analyser, fra bivariate sammenhenger til regresjonsanalyse En del kvalitative og komparative studier Vi får også anbefalinger – 10 steps to equity Danner grunnlag for politikkutforming sammen med andre kunnskapskilder Spin off av analysene for lite brukt? Kan vi bli bedre til å formidle resultater av analyser til lokalt nivå?