Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Dokumentasjonsplikt for alternative behandlere i Norge
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Etikk og nettvett i barnehagen
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til samtykke og informasjon.
TRYGGHETSKAMERA I TOG HVORFOR OG HVORDAN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Styring av IKT - eksempelet personvern Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
E-post l Raskt l Oversiktlig? l Uformelt l Kan nå mange l Raskt l Uformelt l Upersonlig l Informasjons- oversvømmelse l Søppelmail l Overvåking.
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Nasjonale kvalitetsregistre
Personopplysningsloven
Orientering om automatisk tilgangsstyring
Personopplysningsloven
Hvordan skal personopplysninger registreres? Hvilke rettigheter har du som ansatt? Kan arbeidsgiver registrere alt mulig av opplysninger uten å gjøre noe.
Barn i forskning: Barn av innsatte og barn av asylsøkere Rundebordshøring i regi av NESH 17.april 2007 Dr.polit Hilde W.Nagell Sekretariatsleder i NESH.
Presentasjon av UiOs mal for databehandleravtale, bruk av malen og oppfølging av arbeidet med behandlinger av personopplysninger.
Internett i undervisningen – de vanskelige spørsmåla Utdanningstorget 4. februar 2004 Leikny Øgrim IT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning Høgskolen.
Instruktørkurs for kommuner Ansvar og avtaler (45 min)
Personvern Rune V. Bråthen.
Svekkes personvernet i skolen?
Personopplysningsloven Morten S Hagedal
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Styring av IKT - eksempelet personvern Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Styring av IKT - tilbakeblikk og dilemmaer knyttet til personvernlovgivning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Inneholder din applikasjon personopplysninger?
Gjennomgang av gruppearbeid til bolk A - DRI Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger Personopplysningsloven av 14.april 2000 nr. 31 (popplyl.)
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
| 1 Instruktørkurs – kommuner Personvern – hva er det.
Personvern for barn og ungdom Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 9./11. februar 2009 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern (+ innledning til juridisk del av emnet) Prof. Dag Wiese Schartum.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Personvern, plikt og rett
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern? gruppeoppgave av Anne Hilde Rækstad Wenche Schjøll Ingeborg Broen Renate Flåhagen Cecilie Bjarre

Hva er personvern?

Hva er personvern fortsetter…. Fra 1. januar 2001 gjelder personopplysningsloven for behandling av personopplysninger. Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. § 1 Lovens formål er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Hva er personvern fortsetter… Loven har 52 paragrafer § 3 § 8 § 9 § 11 §12 § 21 § 31 § 33 § 48 § 49

Hva er personvern fortsetter… Sammen med loven gjelder utfyllende bestemmelser gitt i en egen personopplysningsforskrift. Det finnes egne retningslinjer for behandling av personopplysninger elektronisk. Loven regulerer hva offentlige personer kan si om sine kunder, elever, klienter osv. og hvilke opplysninger som kan bringes videre.

Hva er personvern fortsetter… Personopplysnings-loven har ingen spesialparagrafer som forsvarer barnas personvern…………

Datatilsynet har per 1. januar 2002 26 faste stillingshjemler

§ 42. Datatilsynets organisering og oppgaver Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan. administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen og departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Datatilsynets utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven. Datatilsynet ledes av en direktør som utnevnes av Kongen. Kongen kan bestemme at direktøren ansettes på åremål.

Datatilsynet skal (1) Føre systematisk og offentlig fortegnelse over alle behandlinger som er innmeldt. Behandle søknader om konsesjon og motta meldinger. Kontrollere at lover og forskrifter som gjelder personopplysninger blir fulgt.

Datatilsynet skal (2) Informere om utviklingen i behandlingen av personopplysninger. Identifisere farer for personvernet, rådgi om hvordan de kan unngås eller begrenses. Gi råd og veiledning om personvern

Datatilsynet skal (3) Gi uttalelser i spørsmål om behandling av personopplysninger og gi Kongen årsmelding om sin virksomhet.

Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opplysningene som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver kreve adgang til steder hvor det finnes personregistre, overvåkingsutstyr og billedopptak kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler uten hinder av taushetsplikt.

Ulike tema knyttet til skolen som datatilsynet har fokus på Arbeidsliv Barn og unge Fødselsnummer Personvernombud Kommune Internett Internkontroll Logger Melde- og konsesjonsplikt Kameraovervåking

? Hva må og hva kan en skole / elev lærer vite om en lærer / skole / elev ?

Hva må læreren vite om skolen? Hvilke regler gjelder, hvilke tillatelser finnes. Hva må læreren vite om eleven? Spesielle forhold, hensyn, hemmelig nummer, bopel. ? Hva må skolen vite om læreren? ? ? Oppfyller formelle krav til utdanning, vandelsattest.

! ...men hva kan man finne ut? ..selv om: Datatilsynet regulerer hva som kan publiseres av informasjon gjennom lov om personvern.

Elevenes egne hjemmesider Lærerens hjemmesider Skolens offisielle hjemmeside Elevenes sider om skolen Andres bilder og hjemmesider Gamle hjemmesider Registre, klasselister, medlemsregistre Søkeprogrammer ! ! !

Et eksempel... Enkelt søk på en tidligere bekjent... fant forelsningsplan hoveoppgave bilde

Gjør elevene obs på hvor lett det er å finne info og at det faktisk er ulovlig å publisere bilder og info om andre uten å ha innhentet tillatelse!

Hvilke regler gjelder for presentasjon av elevdata på internett Innhenting av tillatelse Informasjon om konsekvensene Under 18 år – foreldrene som må samtykke Over 15 år – kan selv samtykke når det gjelder publisering av bilder Foresatte skal også i disse tilfellene få informasjon om konsekvensene et slikt samtykke gir

Hva skal det informeres om? Hvilke opplysninger nettsiden skal inneholde Formålet med publiseringen At det er frivillig å gi fra seg opplysninger/bilder Hvor lenge bildene skal ligge på nettsiden Hvilke konsekvenser og ulemper dette kan ha Eventuell annen informasjon som kan være nødvendig for at eleven eller foresatte skal kunne bruke rettighetene sine etter personopplysningsloven

Desto flere opplysninger som skal publiseres, desto strengere er kravene til informasjon

Innsynsrett Kan læreren lese elevenes e-post og sjekke deres elektroniske filer på skolens maskiner?

Både ja og nei! Personopplysninger er i personregisterloven definert som opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Skolens innsyn i elevers filer og e-post vil kunne gi denne typen opplysninger og anses derfor som "behandling av personopplysninger". Personopplysningsloven og forskriften til denne vil derfor få anvendelse i dette tilfellet.

Både ja og nei fortsetter… § 8 sier at personopplysninger kun kan behandles dersom den registrerte (eleven) har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling. Derfor: samtykke må innhentes!

Samtykke Et samtykke skal være en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte (eleven) om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv (§ 2 7)

Samtykkeerklæring Ikke krav om at erklæringen skal være skriftlig, men det er mest praktisk. Hensiktsmessig å sette inn "Jeg har satt meg inn i vilkårene for bruk av skolens IT-system og godtar disse" e.l. før elevens underskrift.

Hvem skal skrive under? Eleven De foresatte dersom eleven er under 18 år

Hva må da en slik samtykke-erklæring inneholde? Navn og adresse på den behandlings-ansvarlige. Hvorfor skolen vil ha innsyn. Utrykkelig informasjon om bl a at filer og e-post elevene har liggende på skolens område, ikke er å anse som privat, i den forstand at skolen vil kunne lese hva de skriver, mottar av e-post og hva de foretar seg på nettet. Konsekvenser for urettmessig bruk.

Etisk dilemma? Dersom samtykke er innhentet, kan innholdet leses. Spørsmålet blir da om innholdet bør leses…