+ Følgende innlegg inneholder ingen ny teknologi eller dristige fremskritt av teknologisk art. Tvert i mot gjør prosjektet, som i aller høyeste grad er å betrakte som «work in progress», bruk av høyst allmenn teknologi tilpasset vår diffuse og allsidige målgruppe. Det vi har brukt tid på er å vurdere pedagogisk potensial og tilpasse valg av teknologi til ulike læringsmål for å gjøre dem mer fleksible. Fleksibiliteten skulle gjennomføres med velbegrunnet pedagogisk faglighet. Pedagogene i prosjektgruppen ble aldri helt enige om hva velbegrunnet pedagogisk faglighet er, men vi har likevel gjort våre valg. Dette er historien om FLÅKU

+ Fleksibelt årsstudium i kirkelig undervisning (FLÅKU) Norgesuniversitetets høstkonferanse 2014 Tromsø Brynjulv Norheim, Prosjektleder.

+ Prosjektgruppa: et veldig lærende fellesskap

+ Bakgrunn: Ny og diffus yrkesgruppe Trosopplæringsreformen i Den norske kirke. Ca nye undervisningsstillinger i ulike prosenter 2003 – 2014 spredt over hele landet Målgruppe: Ansatte med et mangfold av bakgrunner (som studenter på FLÅKU har vi hatt bl.a. sykepleier, interiørdesigner, barnevernpedagog, hotellfagutdannet, maskinfører, folk med bachelor i språkfag, handelsutdannede osv.) Vi utdanner til ikke-formelle læringspraksiser (til forskjell fra lektorprogrammet på UiO og lærerutdanningen på HiVolda), altså til virksomhet som innebærer organisert læring utenfor det formelle utdanningssystemet, men hvor resultater ikke blir målt eller sjekket på individnivå: kirkelig undervisning

+ undervisning/

+ Alle har lang erfaring med utdanning til praksisfeltet kirke Begge har gode ressurser på fleksibel læring HiVolda har lang, mens TF har kort erfaring med utdannelse til praksisfeltet kirkelig undervisning Vi har laget et fleksibelt årsstudium tilpasset kompetansekravene for menighetspedagog (bachelor med minst 30 studiepoeng kristendom og 30 studiepoeng ped/didaktikk) Studiet skal “snakke med” praksisfeltet,være profesjonsdannende og bygge nettverk som går ut over kursperioden

+ Hva slags pedagogisk potensiale kan økt fleksibilisering og bruk av IKT gi denne gruppen?

+ Pedagogisk skjønn Generelle valg: - Samlingsbaserte kurs. - Alminnelig teknologi (podcast i mp3, Facebook, Fronter) - Fokus på universell utforming (ikke bare tilrettelegging men prinsipper om enkelhet, brukbarhet og pedagogisk tilgang)

+ Pedagogisk skjønn Spesifikke valg; Emner 2014 Religionspedagogikk: Casearbeid, bygge opp kunnskapsbank – wiki Filmdidaktikk: Nettleksjoner, snøgg film Kirkehistorie: Ekskursjon, artefakter, Lukket Facebook gruppe

+ Kristendommens historie i trosopplæringen – erfaringer Blended learning: Samlinger og nettbasert interaksjon før og etter samling med forelesninger og feltobservasjon i Wittenberg under reformasjonsfestivalen. Podcastbank med forelesninger på ekvivalert “standardemne”. Sluttsamling med forelesninger. Tidligere EVU-studenter har uttrykt misnøye med Fronter, fordi de mister diskusjoner og ressurser som de har jobbet opp og hatt glede av Fronter er designet for formell læring, vi har supplert dette med Facebook, som er en uformell kommunikasjonsplattform

+ Grensesnitt for medie/lenkedeling som virker tiltalende

+ Største utfordringer! Studieadministrative forhold… STOR velvilje fra begge hold, og det er bra! Utfordring: Institusjoner med ulike systemer, ulike rutiner, ulike årshjul Å finne studieadministrative løsninger som ivaretar studenter og begge institusjoner har vært mye mer arbeidskrevende enn vi forutså på forhånd Eksempler, 15 stp eller 10 stp? hvor registreres studentene? Studiepoenguttelling? Fungerer Fronterbroen virkelig? Frist for opptak? Regler for generell studiekompetanse håndteres ulikt.

+ Tilgjengelighet – ressurser og dilemmaer! Enkelt å delta via pc, brett og smarttelefon FB som medierende artefakt endrer læringsprosessen Enkelt og brukervennlig å dele og drøfte lenker, bilder og film Dilemma: Når er lærer på jobb og ikke? Dilemma: Ekstern plattform og eierskap til innhold Dilemma: Privat/profesjonell

+ Studiet som interaksjonsflate mellom aktivitetssystemer Behov i feltet (jfr. tidligere forskningsprosjekt); Historieformidlingen i trosopplæringens forsøksfase var lite kritisk/fagbasert med en tyngde i middelalder og lokale forhold Aktivitetssystem 1: Pedagogisk praksis i lokalmenighet – kan mye om arbeid med barn og unge Aktivitetssystem 2: Akademia – kan mye om kritisk, faglig historieforståelse Vi som lærere må “oversette” og tilpasse oss hva historiefaget kan bety i praksisvirkeligheten Prøvingsform (semesteroppgave i stedet for klausurprøve) som legger vekt på evne til selvstendig og kritisk kildekartlegging og – vurdering, både lokal og global historie og formidling med bevissthet om at historieformidling er minnepolitikk

+ Hva er pensum/innhold? Mer enn tradisjonelle medierende artefakter som lesetekster og forelesninger (live og podcast) Engeström/Mwanza: E-læring endrer forutsetningene for hvordan “læringsinnholdet” blir mediert Deling og drøfting av bilder, film, minner (fra ekskursjonen), lenker, filmer Lærerne må re-tilpasse seg både måten vi forbereder oss, interagerer med studentene og evaluerer studentene Dette må vi tenke mer over!

+