FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk

Hva tenker du når du hører ordet norrønt?

Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350. den germanske grenen på indoeuropeisk språktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrøne språket. forskjell mellom norrønt og moderne norsk. hvordan har språket utviklet seg til å bli det det er i dag?

Norsk kultureksport Black metal og death metal Norrøn mytologi https://www.youtube.c om/watch?v=eAmMcBQ avKE (Dimmuborgir – sted på Island) Burzum – ”Balferd Baldrs”

Jo lenger tilbake i tid vi går – jo likere blir språkene. 1000 år siden – islandsk, færøysk og norsk var ett og samme språk = norrønt (frem til 1350) Urnordisk Urgermansk Indoeuropeisk

Språk i Norden

De nordiske språkene – historisk forklaring

De nordiske språkene – innbyrdes forståelighet

Utviklingen av norsk språk Urnordisk: 200-500 Synkopetid: 500-700 (mange ord forkortes) Norrønt: 700-1350 Mellomnorsk: 1350-1550 Dansk periode : 1550-1814 Gammelnorsk = språket som ble snakket i Norge i vikingtiden. Norrønt = et fellesord for gammelnorsk og språket som ble snakket på Færøyene og på Island (nordmenn som bosatte seg her).

Fra urnordisk til norrønt Synkope: Ordene ble kortere, fikk færre stavelser, mange vokaler falt bort Omlyd: Vokaler påvirket hverandre og endret seg, gastir ble til gestr (og så til gjest)

Eksempel på synkope og omlyd

Norrøn litteratur Kongesagaene: Heimskringla av Snorre Sturlason (1178-1241) Ættesagaene/ islendingesagaene Eddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)

Den eldre Edda Dikt som omhandler norrøne guder og helter Voluspå (spådomsdikt om verdens skjebne) Hávamál (skikk og bruk) Om guden Tor (f. eks Trymskvida) http://ndla.no/nb/nod e/56775

Den yngre Edda Skrevet ned av Snorre Sturlason (1178-1241) = en lærebok i skaldediktning og historier fra norrøn mytologi Snorre skrev også Heimskringla (kongesagaer og islandske ættesagaer

Ny tro, nytt skriftsystem 900-1000 e.Kr: Norge samles til ett rike Ny felles religion: Kristendommen Latinsk alfabet innført Ca. 1150: De første håndskriftene

Viktige forskjeller mellom norrønt og moderne norsk Alfabetet, lyder og uttale. Substantiv og pronomen bøyes i kasus. Preposisjoner kunne bestemme kasus. Verb bøyes i person og tall. Setningsleddene kunne plasseres friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.

Alfabet og lyder Áá = uttales som i engelsk law lá Ðð = stemt th som i engelsk that maðr Éé = lang e-lyd lét Íí = lang i-lyd Kristín Oo = o (uttales som å) Orm Óó = uttales som en slags lang å-lyd bóndi ǫ «o med kvist» som en å-lyd kǫllum Rr = uttales med kraftig rulle-r Rúnar Uu = u konu Úú = uttales som en o-lyd út Yy = uttales som y myndi (ville) Ýý = uttales som lang y ýsa (hyse) Þþ = uttales som ustemt th i thing þak

Norrøne lyder Bokstaven f uttales som v inni og på slutten av et ord: - hafa - haf Bokstaven f uttales som f i starten av et ord: - fara - fra Lydene kj- og sj- fantes ikke. Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd Tjukk l og skarre-r fantes ikke.

Kasus Norsk: Fast leddstilling En mann ser en konge. En konge ser en mann. Verbal = verbet Subjekt = den som utfører handlingen Direkte objekt = den handlingen går utover Indirekte objekt = den som mottar noe

På norsk bruker vi kasus når vi bøyer pronomen: Jeg ga den til deg På norsk bruker vi kasus når vi bøyer pronomen: Jeg ga den til deg. Hun ga den til meg. Nominativ kasus (subjektsform) Akkusativ kasus (objektsform) jeg meg du deg han han/ham hun henne vi oss dere de dem

Norrønt har kasus Norrønt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus forteller om substantivet er subjekt eller objekt. Maðr ser konung. Konung ser maðr. Begge disse setningene betyr at en mann ser en konge fordi kasus bestemmer setningsleddenes oppgave, altså hvem som er subjekt og hvem som er objekt. Endelsen på ordet forteller oss om hvilket kasus det er.

Þór ok Miðgarðsormrinn http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.3133301

4 setningsledd 4 kasus Subjekt = den som utfører verbhandlingen NOMINATIV Direkte objekt = den som handlingen går ut over AKKUSATIV Indirekte objekt = den som mottar noe DATIV Eiendomsforhold GENITIV

Hvordan finne ut hvilket kasus? SETNINGEN MÅ ANALYSERES! Hvem er subjekt? Hva er direkte objekt? Hva er indirekte objekt? Hva uttrykker eiendomsforhold?

BØYNINGSSKJEMA FOR KASUS en mann en fisk en konge Entall Nom. maðr fiskr konungr Akk. mann fisk konung Dat. manni fiski konungi Gen. manns konungs Flertall menn fiskar konungar fiska konunga monnum fiskum konungum manna

Også personnavn bøyes i kasus! Ólafr gaf Haraldi hest. Haraldi gaf Ólafr hest. Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest! Olafr – er subjekt (den som utfører handlingen) og står i nominativ. Haraldi – er indirekte objekt (den som mottar noe) og står i dativ.

Hva må vi gjøre med substantivene for å uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest? Kasus Harald Olaf En-tall Nominativ Haraldr Ólafr Akkusativ Ólaf Dativ Haraldi Ólafi Genitiv Haralds Ólafs

Preposisjoner og kasus Preposisjoner kan ”styre” kasus Substantivet etter en preposisjon må stå i en kasus Preposisjonen bestemmer kasus Akkusativ: um (om), við (ved) Ólafr vakti um náttina (Olav våket om natta) Dativ: af, á (på), i Han bjó á Býnesí (Han bodde på Bynes)

Kasus i moderne norsk Rester i moderne norsk: til fjells, av gårde, (ta noen) av dage Vikinger i Normandie - normannere

Verb

Pronomen å være å se Engelsk: to be Entall 1.p. ek em sé I am 2.p. þú ert sér you are 3.p. hann hon þat er he she is it Flertall vér erum sjám we are þér eruð seð þeir þær þau eru sjá they are