Tolv teser for en sosialt rettferdig klimapolitikk Asbjørn Wahl Fagforbundet / For velferdsstaten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Asbjørn Wahl Daglig leder Foren klimakampen med den sosiale kampen 15. mars 2014 Välfärd och framtid.
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Klimakampanje i 2010: Flaskepost for mer ambisiøse klimamål Inspirasjonssamling, Sunnvolden,
Attac på Finanstransaksjonsskatt. Attac Norge Hva er Attac? •Demokratisk medlemsorganisasjon •Fins i over 30 land, i alle verdensdeler •Nettverk.
Å være eller å drite i været
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
EForvaltningskonferansen 2013 Kan dette meget ambisiøse digitaliseringsprogrammet lykkes? Peter Hidas seniorkonsulent Gartner Consulting
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Bærekraftig utvikling
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Presentasjon av NTL NAV
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Kapittel 4 Velferdsstaten.
Tjenestedirektivet og velferdsstaten
Fornybar kraft og varme
13 En verden uten grenser.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
SVs politikk for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Sogn og Fjordane SV, november 2010.
Norsk Folkehjelp Den globale virkeligheten. Norsk Folkehjelp Sentrale temaer Risikofaktorer og trusler Tusenårsmålene De største utfordringene: –Hva vil.
1.mai-aksjonen er Norsk Folkehjelp og hele arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon Tema for 2012 er: Demokratisk kontroll og forvaltning av naturressurser.
SAMMEN FORANDRE ”Klimavalg 2013” – kirken som en av flere samarbeidspartnere.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Fridtjof Nansens Institutt Arild Moe Russland som veto-makt for Kyotoprotokollen: Internasjonale rammer og internt interessespill Samstemt-seminar.
ROLLBACK MALARIA’s visjon: en verden fri fra byrden av malaria.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Planleggingens utfordringer
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?
Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU
Velkommen til klimatoppmøte!
Mødredødelighet.  Hvert eneste minutt dør en kvinne i forbindelse med svangerskap og fødsel  Over en halv million kvinner. Hvert eneste år.  99 prosent.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
MAGNUS E. MARSDAL, ROGALANDSKONFERANSEN 2009 VENSTRESIDA ? HVA NÅ FOR.
Ingrid Fiskaa Fagforbundet Sør-Trøndelag, november 2007.
Ulike visjoner for fremtiden …. ...men for å snakke om fremtiden, må man kjenne til fortiden...
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten En offentlig sektor for framtida: mål – eller mening? - Hvordan utvikle offentlig sektor samtidig som man utkjemper.
KOLONIENE BLIR SELVSTENDIGE IMPERIALISME: Hva? Typer? Hvor? Når? Hvem var imperial.?
Utfordringer i klimakampen: Fag- og miljøbevegelsen Asbjørn Wahl For velferdsstaten.
Elevenes framtid – vårt ansvar. Det er de som skal passe på miljøet og forvalte jordkloden – de er globale innbyggere med globalt ansvar.
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Seniorer i finansnæringen
Om reguleringer Randbemerkninger til
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Wenche Teigland,
Den nordiske modellen. Et forbilde?
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
InterCity: Jobben er ennå ikke ferdig
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

Tolv teser for en sosialt rettferdig klimapolitikk Asbjørn Wahl Fagforbundet / For velferdsstaten

Tese nummer 1: Vi godtar det vitenskapelige grunnlaget

Tese nummer 2: Utslippene fra fossilt brennstoff må reduseres

Reduser utslipp fra transport 1.Teknologiske forbedringer, større energieffektivitet, renere energikilder 2.Overgang til mer miljøvennlige transportmidler (eks. vei til bane) 3.Redusere transportbehovet, som dreier seg om mye mer enn transportpolitikk

Tese nummer 3: Å bekjempe klimaskifte er en sosial og politisk kamp

Klima- og finanskrise ‘Klimaendringene representerer den største markedssvikten i historia’ (Stern-rapporten) Den pågående finanskrisa representerer den andre store markedssvikten i historia Vi kan ikke basere oss på at de samme markedssviktene skal løse disse krisene Dvs krisene utgjør en ny mulighet for oss

Tese nummer 4: Klimakrisa er først og fremst et system-problem

Miljø- = systemkrise Økonomisk vekst – og rovdrift på ressursene – er en innebygd del av den kapitalistiske akkumulasjonsprosessen Et snevert fokus på miljøpolitiske enkeltsaker vil ikke kunne løse problemene Nødvendig med systemkritisk tilnærming

Transportarbeidernes skyld? Transport utgjør et av de største problemene Transport ikke primærårsak, men en effekt av hvordan produksjon og konsum er organisert For billig transport øker etterspørselen Privatbilismen står for de største utslippene Kollektivtrafikk er en viktig del av løsningen

Tese nummer 5: Vi krever at omstillinger skal skje på rettferdig vis

Hvem skal betale? De som i størst grad har tjent på utslippene, må også bære de største kostnadene Utviklingslandene må få mulighet til å utvikle sine økonomier og sine samfunn For å gjøre en rettferdig samfunnsforandring mulig, trenger vi både utviklings- og sosiale fond – samt fri teknologioverføring til sør

USA: 20 tonn Norge: 11 tonn Bangladesh: 0,5 tonn Utslipp per person per år

Tese nummer 6: Det dreier seg ikke om å ofre, men om å skape et bedre samfunn for alle

Sosial rettferdighet ! Arbeidsfolk vil ikke støtte en klimapolitikk som undergraver arbeidsforholdene De fattige vil aldri støtte en klimapolitikk som ikke bidrar til å forbered deres sosiale forhold En rettferdig klimapolitikk må mao gå hånd i hånd med en radikal omfordelingspolitikk

Tese nummer 7: Det er mange fordeler knyttet til en riktig klimapolitikk

Hva er fordelene? Millioner av nye arbeidsplasser innen kollektivtrafikken og i fornybar energi ‘Renere’ arbeidsplasser og lokalsamfunn Redusert konkurranse, kortere arbeidstid Muligheter for omfattende sosial endring En mer demokratisk styrt økonomi Menneskehetens og jordas overlevelse

Tese nummer 8: Markedsbaserte løsninger har vist seg ikke å virke

Utsetter nødvendige tiltak Karbonhandel blir fremmet av regjeringer og sterke økonomiske interesser i nord EU har verdens største karbonmarked Hittil har markedsløsninger feilet fullstendig Det har fof bidratt til å utsette tiltak hjemme Individualisering av ansvar er en blindvei

Den norske bagatelliseringen Stoltenbergs og de rødgrønnes posisjon Kjøp av CO2-kvoter i utviklingslandene Treplanting og bevaring av regnskog Fangst og lagring av CO2 i bakken (CCS) Ellers skal alt fortsette som før Demobiliserer og motvirker endringsvilje

Tese nummer 9: Det vil være nødvendig med økt demokratisk kontroll av økonomien

’Sterkere samfunnsstyring’ «Omstruktureringen til en lav-karbon økonomi vil kreve langt sterkere samfunnsmessig styring. Det vil kreve mye sterkere styring av investeringer. Og, dersom den skal gjennomføres på en rimelig og rettferdig måte, med støtte fra hele verden, kreves det at kostnader og nytte fordeles samfunnsmessig. » Global Labour Strategies: Labour and global warming

Tese nummer 10: Det vil kreves massiv sosial mobilisering

Sosial mobilisering Like lite som sosial utjevning, arbeid til alle, verdige arbeidsforhold, bekjempelse av fattigdom, likestilling mellom kjønnene osv er oppnådd gjennom globale toppmøter, vil klimakrisa bli løst på den måten. Det vi trenger er en samfunnsmessig mobilisering for alternative løsninger bygd på solidaritet, likeverd og folks behov.

Tese nummer 11: Vi må bygge brede sosiale allianser

Bygg rødgrønne allianser Øke forståelsen av den sosiale konflikten innen miljøbevegelsen Øke forståelsen for de miljømessige problemene innen fagbevegelsen Understreke behovet for omfattende demokratisering av økonomien Omfordeling, skatt, offentlig sektor

Tese nummer 12: Konklusjon: Vi kjemper for menneskehetens framtid

En ny mulighet ? Fag- og arbeiderbevegelsen må komme ut av sin defensive posisjon Vi trenger visjoner, ambisiøse perspektiver og vilje til å lede kampen Bare fagbevegelsen har den potensielle styrken til å redde menneskeheten fra selvdestruksjon gjennom klimaendringer Dette er et enormt aktivum for vår bevegelse

Vi må handle raskt – det er ingen tid å miste !