Tidlig innsats hele livet

TIDLIG INTERVENSJON – TIDLIG INNSATS Oppdage og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats Tidlig i livet Tidlig i en sårbar utvikling som er rusrelatert

HVORFOR EN VEILEDER ? Vi venter for lenge før vi : erkjenner at et menneske trenger hjelp tar opp bekymringen vår med den det gjelder. kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse på å hjelpe. På oppdrag fra HOD har Helsedirektoratet i samarbeid med Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet en veileder som setter fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for et mulig rusrelatert problem og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling FRA BEKYMRING TIL HANDLING I vår kultur er det å ha rusproblemer fortsatt skam- og skyldbelagt, og noe vi ofte kvier oss for å bringe opp som tema. Ofte er de tidlige signalene om et mulig rusproblem diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt kan være usikre og nølende på grenseoppgangen mellom et uproblematisk og et problematisk rusbruk. Denne usikkerheten kan gjøre det fristende å overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen griper fatt i dem. Forskning og erfaringer oppsummert i rapporten ”Tidlig intervensjon på rusområdet” (IS-1455, 2007), viser at deler av hjelpeapparatet i dag preges av at: Vi venter for lenge med å erkjenne at et barn, en ungdom eller en voksen har problemer. Vi venter for lenge med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder. Vi venter for lenge før vi kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse på å hjelpe. Veilederen er et ledd i en langsiktig satsing, nasjonal strategi for tidlig intervensjon på rusområdet. Vi håper at veilederen kan bidra til økt kunnskap om hva man skal se etter for å oppdage et mulig begynnende rusproblem hos barn, unge eller voksne, samt økte kunnskaper om hva kan gjøres og føre til ferdigheter i å gjøre noe med det man ser Vi vet at en veileder alene ikke kan endre praksis men vi håper dere vil lese den med interesse når den lanseres til høsten

VEILEDEREN Definerer – målgruppene Den gir kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Den beskriver en mulig fremgangsmåter - hvordan gå fra bekymring til handling. (VERKTØY) Behandler taushetsplikt, meldeplikt, opplysningsplikt/-rett

2.Forståelse av egen rolle og lovgrunnlaget i arbeidet med å gripe inn og handle på grunnlag av bekymring

En ansvarlig rusmiddelpolitikk, kultur og vaner ? INGEN SKAL TA SKADE AV EGNE ELLER ANDRE SINE RUSMIDDELVANER

Når tar vi skade ? En bruk av rusmidler som på kort sikt forstyrrer daglige gjøremål og som påvirker handlingsvalg på lang sikt. En bruk av rusmiddel som påvirker relasjonen mellom mennesker

Alt henger sammen med alt Folkehelse perspektivet Graviditet Barndom Ungdom Voksen Eldre Lokal rusmiddel politikk rusmiddel kultur Normale rusmiddelvaner Skadelige rusmiddelvaner Avhengighet

Drikker vi mye ? Vi vet at den tiendedelen i befolkningen som drikker mest, står for halvparten av det samlete alkoholkonsumet (Stockwell, Zhao, & Thomas, 2009). Her til lands svarer dette til om lag 300 000 voksne. Dette innebærer også at det er mange nære familiemedlemmer og venner som berøres.

LEVEÅR I vår del av verden (Vest-Europa) er det beregnet at ca 12 prosent av tapte friske leveår skyldes alkoholbruk (Rehm, et al., 2009) Narkotika står for ca 1 prosent av tapte friske leveår (Lopez, Mathers, Ezzati),

Fylla har skylda I de nordiske landene er 70-80 prosent av volds tilfellene alkoholrelaterte Akutte skader knyttet til de enkelte berusningstilfeller dominerer skadepanoramaet i Norge og de andre nordiske land, i større grad enn i Sør-Europa

Alkovaner blant studenter skaper bekymring Noen studenter drikker så mye i studietida at det er grunn til bekymring

Tåler alkohol dårlig Kvinner tåler alkohol dårligere enn menn. Selv om en kvinne og en mann veier like mye, vil samme mengde alkohol virke sterkere og gjøre mer skade på kvinnen.

Barn er sårbare Ofte forstår ikke barna at foreldrenes oppførsel skyldes rusmiddelmisbruk, men tror kanskje at det er noe galt med dem selv. Det er et stort problem at rusmiddelmisbruket ofte oppdages så sent.

Graviditet Det er en omfattende dokumentasjon som viser at den gravides alkoholinntak kan påvirke barnets utvikling og føre til misdannelser

Eldre Fra 1979 til 2004 økte alkoholforbruket blant eldre i Norge med 40 prosent, viser Sirus' tall. Hjemmetjenesten kommer til å merke dette i form av mer fyll og langtidsskader som leversykdommer og kreft, mener forsker Øyvind Horverak (Sirus). Ansatte ved sykehjem forteller at de oftere enn før får inn kvinner som har problemer med alkohol, opplyser forsker Britt Slagsvold (NOVA).

Psykiske lidelser og rus Forekomsten av rusproblem er signifikant høyere hos personer med schizofreni, personlighetsforstyrrelser og posttraumatiske lidelser Barn og unge med ADHD diagnose har fem ganger så stor risiko for bruk av tobakk og rusmidler ( Kvello 2006)

Kjønspesifikk sårbarhet Gutter er mest sårbare de ti første leveårene mens jenter er mest sårbare i puberteten. Utagerende atferd finnes hyppigst hos gutter. Mens depresjon og psykosomatiske plager er hyppigst hos jenter.

Hva kjennetegner jenter i sviktsonen ? Manglende eller dårlige familiebånd som bidrar til mangel på emosjonell nærhet. Jentene kompenserer gjennom å debutere tidlig med rusmiddelvaner Mangler nære venninneforhold. Mister den støtte og sosiale kontroll dette kan gi, noe som igjen fører til ytterligere utstøtning og innlemmelse i negative subkulturer.

Dette krever åpne dører De som skal samhandle for å hjelpe og se mennesker i en vanskelig livssituasjon må bygge en landsby. Det krever godt naboskap og åpne dører. De mest sårbare befinner seg ofte i tomrommet mellom husene. Hvordan skal vi løse denne utfordringen ?