RAMADAN
I Islam bruker vi månekalender når vi feirer hellige dager.
Ramadan er den 9. måneden i måneåret. Årstall i den islamske kalender er 1427. Måneåret er kortere enn solåret. Det har kun 29 eller 30 dager. Dagene kan variere hvert år derfor er det aldri id på en fast dato.
Å faste i ramadan er en pålagt plikt fra Gud, alle over 12 år skal faste. Å faste er at man skal verken spise eller drikke fra daggry til solnedgangen. Fasten lærer oss hvordan de fattig har det i verden. Vi har plikt til å hjelpe fattige med mat , klær og penger. Vi skal også være snille mot andre, ikke lyve og ikke sladre.
Barn, eldre, syke, reisende, gravide kvinner og kvinner som ammer er fritatt fra fasten.
Når sola går ned, kan man spise igjen og det heter ”iftar” Når sola går ned, kan man spise igjen og det heter ”iftar”. Iftar betyr ”å bryte fasten”. Man bryter fasten med dadler og vann. Det blir laget mange typer mat retter i ramadan. Hele familien koser seg med maten, og det er vanlig å invitere venner og familien til middagen.
Ramadan avsluttes når nemånen har blitt synlig, og markeres med feiring av Id-ul-fitr. Ordet id betyr ”glede”.
Åpenbaringen av Koranen (hellige boka til muslimene) fant sted den siste uken i ramadan. Det er viktig å be, og lese mye Koran i ramadan.
Nymånenatten kalles for ” chand-rat / måne natt”. Chand- natt er jentenes og damenes fest natt. De samles hos hverandre for å tegne med henna på hendene sine.
Da drar de sammen til id basar for å ta på seg churian / armbånd i glass i alle regnbuens farger.
De fleste drar til moskeene for å be id-bønn.
Etter bønnen ønsker alle hverandre ID-MUBARAK
Aller sender id kort til hverandre.
Slektninger og venner besøker hverandre. Man gir gaver til hverandre. Det er vanlig å gi penger. Dette kaller vi ”idi”.
Det blir spist masse god mat.