Nytt inntektssystem for kommune-Norge KS drøftingsmøte på Gardermoen 18.01.06 - Rådmannsutvalget Troms v/ leder Jan-Hugo Sørensen, Karlsøy

Forenkle inntektssystemet Komplekst system i dag Kunnskapen om systemet er dårlig blant politikere, administratorer og media Løsningen: Forenkle og/eller Informere/skolere

Øke kunnskapen om inntektssystemet Inntektssystemet er det desidert viktigste fundamentet for driften av kommune-Norge Økt kunnskap om systemet bør være en prioritert oppgave framover: Folkevalgtopplæring Kursing ansatte i kommunene

Bedre kunnskap om inntektssystemet Gir større engasjement omkring systemet Gir bedre diskusjoner og forslag om endringer Ikke bare fokus på konsekvens-tabellene bak i NOU’ene

Arbeidet i ressursgruppen som KS oppnevnte Prisverdig at KS legger opp til en slik arbeidsform Dyktige fagfolk og økonomer i KS Krevende å delta i et slik arbeid da det forutsetter at man må sette av en god del tid til lesing og forberedelser

Hva er kommune-Troms ? 25 kommuner + fylkeskommunen Fylkeskommunen er en saga blott om kort tid: Vil IS (Inntektssystemet) gjøres gjeldende for de nye regionene, eller skal de finansieres på en annen måte ? Nord-Norge blir ikke enig om region-inndelingen Troms-kommunene inndelt i 4 grupper

Kommune-Troms og IS i 2006 De 25 kommunene m/ 152.000 innbyggere får 1.935 millioner kroner i rammetilskudd (inkl. selskapsskatt) + økningen fra Stoltenberg Sum frie inntekter utgjør 4.831 millioner kroner + økningen Stoltenberg-regjeringen Troms fylkeskommune: 747 mill kr i rammetilskudd. Frie inntekter 1.356 mill kr (begge tall før tillegg Stoltenberg-.regj)

Troms Statlige rammetilskuddet har stor betydning for finansieringen av kommunsektoren i Troms Kommunene kan i liten grad påvirke skatteinntektene: Alle kommunene jobber energisk for å skape nye arbeidsplasser og skape vekst i lokalsamfunnet, uavhengig av finansieringsordningene og skatteandel !

Foreslåtte endringer i inntektssystemet Kostnadsnøklene: Faglig begrunnet Matematikk Slår ut +/- over hele landet Distriktstilskuddet: Inndelingen i ulike soner Tromsø og Bodø

Forslagene til endringer i IS-systemet FORNØYD MED: Prognosebasert inntektsutjevning Avvikling av ordningen med oppdaterte folketall i utgiftsutjevningen IKKE FORNØYD MED: Avviklingen av Nord-Norge tilskuddet og regionaltilskuddet med nytt distriktspolitisk tilskudd. Fordelingen av distriktstilskuddet Reduserte skjønnstilskudd

Distriktstilskuddet Skal erstatte Nord-Norge-, regionaltilskuddet og skjønnsmidlene Flere kommuner får tilgang til det nye tilskuddet Nord-Norge, og særlig Troms, blir en stor taper Fordelingen med 15 % fastbeløp pr kommune + 85 % etter innbyggtall (dissens i IS-utvalget)

Tromsø og Bodø Faller ut av distriktstilskuddet, men har i dag Nord-Norge tilskudd Betydelige tap for disse 2 kommunene: Tromsø 160 mill kr og Bodø 75 mill kr Regionale kraftsentra som betyr mye for de øvrige kommunene i Nord-Norge

Skjønnsmidler Fortsatt viktig med skjønnsmidler Inntektssystemet makter ikke å ivareta alle hensyn, og vil aldri kunne bli 100 % rettferdig

Vekstkommuneproblematikk Økt folketall gir behov for nye investeringer Kommuner med folketallsnedgang har betydelige problemer med å fase inn minusveksten med lavere driftsnivå (1 % nedgang i folketall betyr ikke at man over natta kan redusere skolebudsjettet med 1 %)

Hva er situasjonen for mange distrikts-kommuner når man drøfter endringer i innt.systemet Fortsatt betydelig ubalanse i økonomien, selv om 2006-budsjettet viser en kursendring Mange kommuner sliter med befolkningsnedgang Sentraliseringen og regionaliseringen fortsetter med stor styrke Kommunene blir derved avventende til alle endringer som foreslåes, eksempelvis kommunestruktur og inntektssystem

Kraftkommunene Vannkraftkommunene får beholde sine inntekter Kommuner med vindkraft, bølgekraft og lignende får ikke slike inntekter Kommuner som stiller kystsonen til rådighet for oppdrettsnæringen får ikke særskilte inntekter/kompensasjon for dette

Vekstkommuner som tilfeldigvis får olje- og gassterminaler Betydelig rikdom i form av nye arbeidsplasser, eiendomsskatt m.m. Slike kommuner får fortsatt nyte godt av overføringer gjennom inntektsystemet Inntekter fra slike anlegg burde fordeles ut på kommunene i hele regionen

KOU 2005:1 ”Egne inntekter for kommunene” Jeg har deltatt i ”Tenkegruppen” i forkant av det utvalget som ble nedstat av sentralstyret 2. mars 2005 Bør behandles samtidig med NOU 2005:18 KOUen er på 71 sider NOUen er på 502 sider

Troms inndelt i ulike regioner 4 Nord-Troms kommuner: får distriktstilskudd 7 Nord-Troms kommuner (tiltakssonen) Tromsø: får ikke distriktstilskudd Resten av Troms Store interne forskjeller internt mellom Troms-kommunene Store forskjeller mellom Finnmark og Troms

KS Troms og Finnmark Vedtak på høstkonferansene til begge fylkeskretsene og i styremøter: Meget avventende til NOU-en KS Troms og Finmark har bestilt en utredning fra Norut NIBR Finnmark som skal se på inntektssystemet i forhold til kommunene og fylkeskommunene i Troms og Finnmark

Forprosjektet og aktuelle problemstillinger Utgiftsstrukturen i tjenesteproduksjonen N-Norge- og regionaltilskuddets formål og fuksjon Skjønnsmidlenes betydning Forprosjektet ferdig våren 2006 med forhåpentligvis ny kunnskap