Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen Norges Energidager 16.10.08 Linda Innbjør Seniorrådgiver CICERO

Innhold Klimaendringer - globalt og i Norge Sårbare områder og sektorer i et endret klima Hvordan utfordrer klimaendringene kraftforsyningen?

Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstråling og vulkanutbrudd Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år Nå står vi overfor store klimaendring vi selv skaper Det som er nytt nå er at klimaet endrer seg så raskt. Klimavariasjon: naturlige svingninger Klimaendringer: det vi selv har skapt akkurat nå: raskere enn modellene beregner

Hovedkonklusjonen til FNs klimapanel 2007 ”FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte.” (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet)

Scenarier for økning i global middeltemperatur Når de numeriske klimamodellene kan gjenskape historisk klima, kan de sannsynligvis også benyttes til å beregne fremtidige klimaendringer. Man gjør da beregninger med de ulike scenariene for fremtidige utslipp. Figuren viser hva modellene sier om den globale middeltemperaturen i tida framover. De heltrukne linjene viser modellgjennomsnittene - en farge for de ulike utslippsscenariene (3 scenarier). Skyggelagt farget område: resultater fra ulike modeller. For de neste to tiårene forventes en oppvarming på 0,2 grader per tiår uansett hvilket utslippscenario man velger. Selv om man holdt konsentrasjonen av gasser og partikler konstant på år 2000-nivå (gul linje), ville det forventes en temperaturøkning på omlag 0.1 grad per tiår. Det er en treghet i klimasystemet. Til høyre: For seks ulike scenarier vises beste estimat pluss ekstra usikkerhet som skyldes usikkerhet i klimafølsomheten. Grått område viser sannsynlig temperaturøkning (dvs. sannsynlighet større enn 66%). Avhengig av framtidig utslippsutvikling regner IPCC med at jorden vil kunne bli 1,1 til 6,4 grader varmere innen 2100. Tabellen nedenfor viser verdiene for beste estimat og sannsynlighetsområdet for seks ulike scenarier. IPCC 2007 5

FNs klimapanels hovedrapport Arter vil forsvinne Flere rammes av flom og tørke De fattige rammes hardest Mindre mat Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse I dette bildet er EKSTREMVÆR en viktig del 1 vi kommer til å oppleve flere ekstreme værsituasjoner 2 de kommer til å være MER EKSTREME enn tidligere 3 dette er utgjør en stressfaktor som utfordre HELE VÅR SAMFUNNSTRUKTUR Over 2 °C økning ”farlig klimaendring”

Observert økning i havnivå (globalt middel) Annual averages of the global mean sea level based on reconstructed sea level fields since 1870 (red), tide gauge measurements since 1950 (blue), and satellite altimetry since 1992 (black). Units are in mm relative to the average for 1961–1990. Error bars are 90% confidence intervals. {Figure 5.13} NB Oberverte data er ikke forskning (da må vi ha LANGE tidsserier!!) Dette er MÅLINGER: poenget er; faller disse inn i de tendensen forskerne viser til? Ligger målingene foran ”skjema” til forskerne? Hastighet: 1961-2003 1.8 mm per år 1993-2003 3.1 mm per år

Klimaendringer i Arktis Temperaturen øker dobbelt så raskt i Arktis som resten av verden Sjøis og isbreer smelter raskere enn tidligere antatt 1985: Sommerisen i Arktis kan forsvinne helt i løpet av århundret 2008: sommerisen kan forsvinne i løpet av 5 -10 år Klimaet i Arktis endrer seg raskere enn i resten av verden. Den gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som på lavere breddegrader de siste tiårene, og vi ser klare tegn på oppvarming i Arktis i form av smelting av isbreer og havis og en kortere snøsesong: NÅ faretruende REGISTRERINGER av VIRKELIGHETEN – ligger langt foran prognosene

Lavtrykkene får en mer nordlig bane Box 3.1, Figure 1. Shown is a schematic of the changes associated with positive phase of the NAO and NAM. The changes in pressure and winds are shown, along with precipitation changes, and with warcolours indicating areas warmer than normal and blue indicating cooler than normal NORSKEKYSTEN: flere kraftige lavtrykk, MYE mer regn i lavtrykksystemene Lavtrykkene får en mer nordlig bane

Sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Tid og rom viktige variabler Størst grad av sikkerhet GLOBALE KLIMAMODELLER LANGE TIDSSERIER Størst grad av usikkerhet jo mindre geografisk område… og kortere tidsintervall… (enkelt hendelser)

RegClim – nedskalering av globale scenarier Temperatur og nedbørs-utvikling i Norge (2050) Den årlige gjennomsnitts temperaturen stiger med mellom 2,5 °C og 3,5 °C (stiger mest i innlandet og i nord) Nedbøren øker mest om høsten: På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %, størst økning langs kysten ekstreme nedbørmengder opptre oftere Tørrere somre på Øst- og Sørlandet, 15 % mindre nedbør – tørkeperioder og hetebølger

Vind og havnivåstigning I Skagerrak og Nordsjøen beregnes inntil 8 flere døgn per år med sterk kuling, en økning på rundt 20 % Om høsten øker vinden mest langs kysten Havnivåstigning (nedsmelting av is, oppvarming av vann) stiger nå med dobbel hastighet jf. målinger siste hundre år Lavtrykksaktivitet øker: stormflo økende

Værmeldingen: uforutsigbart, ustabilt og ekstremt… Økt global temperatur: økt energi i atmosfæren, atmosfæren føres inn i en ustabil/uforutsigbar tilstand Økt temp. = økt damp = økt nedbør Økning i ”gjennomsnitt” – noe annet enn ytterpunkter; ekstremer Ekstremvær vil inntreffe oftere de neste 50 årene (RegClim) Rammer områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere VIKTIG FOIL: energimengden i atmosfæren øker ved økt temperatur – dette skaper ustabilitet som igjen skaper uforutsigbarhet Områder som ikke er rammet tidligere: Lom / Vågå opplevde ekstremregn i fjor sommer: dette er et område som normalt er svært tørt, ligger i regnskyggen av fjellene mellom øst og vestlandet!

Ekstremvær – berører ALLE sektorer og samfunnsfunksjoner Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strømtilførsel Infrastruktur innen samferdselssektoren, flere ras og skred (flomskred) Mur konstruksjoner og fjell: sårbare for økt nedbør (fukt) og raske vekslinger mellom fryse/tine perioder Mildere vintre, økt nedbør og fuktigere klima vil forverre sopp- og råteproblem i bygg Fukt utgjør 60-80% av alle byggeskader (KILDE: ”Osloregionrapporten” CIENS, CICERO)

Ekstremnedbør - økt risiko for flom og skred Med et varmere klima vil får vi mer intense regnskyll i Norge (mye nedbør på kort tid) Skaper et ”nytt flomregime” annerledes enn de klassiske vårflommene vi har tilpasset oss gjennom generasjoner sidevassdrag og bekker blir mer utsatt stort skadepotensial Et varmere klima stiller kommunene overfor en vanskelig utfordring i og med at områdene som kan være mest utsatt for flom og leirskred ofte kan være de mest attraktive, verdifulle og sentrumsnære tomtene i norske kommuner. Det kan være vanskelige avveininger for bruk av disse verdifulle tomtene/arealene.

Ras tar med seg E 14 ved Storlien, 30.07.2006

Vannmettet jordskred – Bergen 2005 Hatlevik terasse Alle deler av samfunnet må i planleggingsprosesser ta inn over seg at klimaet er i endring og at vi vil oppleve en økende grad av ekstreme værhendelser: et viktig spørsmål blir: hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo???

Klimaendringer som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen Mer intense regnskyll i Norge (nytt flomregime?) Større snølast vinterstid (Agder) Fryse / tine perioder Raske temperaturskifter og lavtrykksaktivitet på korte tidsintervaller (Polare lavtrykk) Tørkeperioder og økende skogbrannfare Vegetasjonstilvekst øker skadeomfanget av skogbrann Vind (uforutsigbare endringer og styrkeøkning) Et varmere klima stiller kommunene overfor en vanskelig utfordring i og med at områdene som kan være mest utsatt for flom og leirskred ofte kan være de mest attraktive, verdifulle og sentrumsnære tomtene i norske kommuner. Det kan være vanskelige avveininger for bruk av disse verdifulle tomtene/arealene.

Ekstremvær som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen Isining på nettet og stor snølast på tilgrensende vegetasjon (linjer brytes ned) Stormskader på nettinfrastruktur Ekstremnedbør gir flom og skredfare i nye områder (damanlegg, kraftverk, trafo, nett) Tilgjengelighet for reparasjon og oppretting (alle typer ekstremvær) Økt frekvens av veksling mellom fryse/tine (øker nedbryting/forvitring på betong og stein konstruksjoner)

Ekstremvær som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen (forts.) Økende problem med råte i treverk (strømmaster) Havnivåstigning fører til økt stormflonivå (ligger viktige anlegg utsatt til?) Vet vi nok om utsatte områder og mulige følgeeffekter?

Effektene av økt klimasårbarhet i kraftforsyningen Områder blir uten elektrisk kraft i perioder (flere tilfeller grunnet værforhold allerede) Større områder kan rammes samtidig Vanskelige reparasjonsforhold Økt behov for utskiftning av materiell (slitasje, forvitring, råte) Endrede stresstester? Endrede normer? (regler for vegetasjons nærhet til strømnettet, ved økt snølast?)

Sårbarhet for klimaendringer skyldes manglende tilpasning Vi gjør oss mer sårbare for klimaendringer ved å tillate bygging og andre inngrep i for eksempel flom- og ras utsatte områder Samt ved å bygge ned eller asfaltere store arealer uten å sikre god avledning av overvannet eller naturlig fordrøyning Tilpasning handler om å ta med klimaendringer i planprosesser MEN: er analyseverktøy og kartlegginger oppdatert slik at de er treffende i forhold til de utfordringene klimaendringene gir?

Hva er ”akseptabel” risiko? Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) for innrettet mot ”frekvens av tidligere hendelser” Kartlegging av flom- og skredfare svært viktig i et nytt klima (for alle sektorer) Det er det uforutsigbare vi skal planlegge for Hva er akseptabel risiko? Klimautfordringer – komplekse og med et bredt nedsalgsfelt – TVERRSEKTORIELLE UTFORDRINGER

”Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte dem” Albert Einstein

Takk for oppmerksomheten!

Abonner på gratis klimatidsskrift! Lær mer om klima - oppdatert kunnskap Abonner på gratis klimatidsskrift! Utviklingen av naturulykker som følge av klimaendringer (2007:03) http://www.cicero.uio.no