Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Boligmarkedet: Nedkjøling i hett marked?
Advertisements

Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi
Del 2: Personlig økonomi.
1 23. juni 2014 Styrer Norges Bank norsk næringsliv?
De økonomiske utsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 8/11-13 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er.
2009 Finanspolitiske rådets rapport noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 12. mai 2009.
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (3ØB112)
Del 2: Personlig økonomi.
10Velstand og velferd.
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Enkel Keynes-modell Lukket økonomi
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
Hysterese i økonomisk teori - Pengepolitikk og realeffekter
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
1 Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Per Richard Johansen Samfunn og økonomi, Sparebankforeningen, 22. oktober 2004.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Arbeidsmarked og likevektsledighet
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Forelesning i mikroøkonomi.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 5/10-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Enkel Keynes med endogene skatter
Forelesning i mikroøkonomi. Forelesning i mikroøkonomi Kapittel 6.
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Hva er penger? Penger er gyldig betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner. Både sedler og bankkort regnes som penger Penger har tre funksjoner i økonomien.
Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester.
Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Finansmarkedene Finansmarkedet er markedet for finanskapital. I finansmarkedet kan privatpersoner og bedrifter plassere formuer eller skaffe kapital.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Makroøkonomi Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk 4. utgave.
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Inflasjonsmål I 2001 ble det innført et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Bank fikk i oppdrag å holde inflasjonen nær 2,5 % på årlig basis.Norges.
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Kapittel 1 Hva er samfunns-økonomi?
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Macroeconomics The Big Picture
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Sjokk og konjunktursvingninger
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Using the Economic Fluctuations Model
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Finanskrisen og pengepolitikken
Using the Economic Fluctuations Model
9 Arbeidsledighet og konjunkturer
10 Konjunkturledigheten
Pengepolitikk og realinvesteringer
Åpen økonomi aggregert etterspørsel
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ønsk velkommen

Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1310/h08/ Kontaktinformasjon for Victoria E-post: victosp@econ.uio.no Telefon 22855159 Kontor 1143, treffetid 14-15 tirsdager Minikurs i matematikk Mandag 18. aug. kl. 14:15 -16:00 Auditorium 1 Eilert Sundts hus Tirsdag 19. aug. kl. 12:15 -14:00, Auditorium 1 Eilert Sundts hus Torsdag 28. aug. kl. 14:15 -16:00, Auditorium 1 Eilert Sundts hus Fredag 29. januar kl. 8:15 -10:00, Auditorium 1 Eilert Sundts hus Gi kort oversikt over ansvarlige, hjemmeside m/info og min

1310 tar for seg disse temaene: Nasjonalregnskap Hvilke forhold bestemmer makroøkonomiske størrelser som produksjon, arbeidsledighet, inflasjon, rentenivå, valutakurs, osv? Virkning av økonomisk politikk Enkle Keynes-modeller Budsjett og sparing Økonomisk vekst Litt om Nasjonalbudsjett og inflasjonsrapporter

Samfunnsøkonomi Deles gjerne inn i makro- og mikroøkonomi Litt om makroøkonomi Hovedstørrelser Teorier Endringer i hovedstørrelser – betyr det noe? hvem underviser hva (jeg innleder+ arbeidsmarkedet), samt forelesningsfri uke 8, term paper

Det økonomiske kretsløpet Husholdninger Produkt-marked Arbeids-marked Kapital -marked Bedrifter Kjøp av produkter Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, og utbytte Lønnsinntekter Arbeids-tilbud Produksjon Salgsinntekter Finansiering av investering Profitt, rente, og utbytte Lønnskostnader Bruk av arbeidskraft Skisse av den økonomiske sirkulasjon i et samfunn (basert på Stiglitz og Walsh, Economics, ). Heltrukne linjer markerer realressurser, mens stiplete linjer er finansielle strømmer.

Oversikt over 1. forelesning En økonomisk modell Vekst/resesjon Konjunkturbevegelser Hvorfor oppstår arbeidsledighet? Økonomisk politikk

Hva inneholder en enkel makroøkonomisk modell? Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring Relasjons-/ligningsforklaringer i modellen Angir endogene og eksogene variable Forklarer hvorfor noen variable er eksogene og hvorfor, for eksempel fra forhistorien, utenfor modellen eller er offentlig handlingsparameter Determinert modellen (dvs. kontrollert at ant. endogene variable faktisk kan bestemmes i modellen)

Økonomisk vekst

3. Faktorer til økonomisk vekst Økt bruk av arbeidskraft, i kvantitet (antall timeverk) og kvalitet (økt humankapital, dvs. økte kvalifikasjoner hos de sysselsatte) Økt bruk av realkapital Teknologiske og organisatoriske forbedringer

Teori om økonomisk vekst Drøfter hvordan veksten avhenger av disse faktorene, og hvor viktig hver enkelt er. Drøfter hva som påvirker utviklingen i de enkelte faktorene, for eksempel: demografisk utvikling, yrkesfrekvenser, arbeidstid tilgang på kapital - sparerater, rentenivå, aksjekurser forskning og utvikling, teknologisk fremgang → Fokus er dermed på produksjonssiden eller tilbudssiden i økonomien.

Trend BNP og BNP-vekst 1. Kv 87 4. Kv 91

Ulike definisjoner på konjunkturer BNP ligger over trend = høykonjunktur BNP ligger under trend = lavkonjunktur. vekst i BNP > vekst i trend-BNP = oppgangskonjunktur vekst i BNP < vekst i trend-BNP = nedgangskonjunktur

2 sentrale forklaringer til konjunkturer og vekst Mulig svar: variasjonen i BNP-veksten er knyttet til variasjon i tilbudssiden Dvs. de samme faktorene som forklarer den langsiktige veksten i BNP, dvs. variasjon i tilgangen på realkapital eller arbeidskraft, eller variasjon i det teknologiske og organisatoriske nivået i økonomien. Et annet mulig svar: er at variasjonen er knyttet til etterspørselssiden i økonomien Hvis samlet etterspørsel i økonomien er lav, kan ikke bedriftene få solgt alt de kan produsere. Dermed kan BNP reduseres, ikke fordi bedriftene ikke kan produsere like mye som før, men fordi bedriftene velger å redusere sin produksjon fordi de ikke får solgt så mye som de ønsker.

Konjunkturer, fortsetter

Konjunkturer, fortsetter Et viktig argument for at etterspørselssiden har stor betydning er den sterke tendensen til at arbeidsledigheten følger konjunktursvingningene

Konjunkturer og utnyttelse av produksjonsressursene Lav ressursutnyttelse og høy arbeidsledighet i lavkonjunkturer. → Høy arbeidsledighet fører vanligvis til lav og fallende lønns- og prisvekst. Høy ressursutnyttelse og lav arbeidsledighet i høykonjunkturer. → Lav arbeidsledighet fører vanligvis til høy og stigende lønns- og prisvekst.

Utvikling i konsum

Utvikling i investeringer

Konjunktursvingninger og økonomisk politikk Hva kan forklare konjunktursvingninger? Kan økonomisk politikk motvirke nedgangskonjunkturer? I så tilfelle hvordan? Og bør man i det hele tatt bruke økonomisk politikk?

Konjunktursvingninger og økonomisk politikk, fortsetter Finanspolitikk – bruk av skatter og utgifter på statsbudsjettet til å påvirke aktivitetsnivået i økonomien Pengepolitikk – sentralbankens bruk av rente (evt også pengemengde og valutaintervensjoner) for å påvirke økonomien

Stabiliseringspolitikk En fellesbetegnelse på økonomisk politikk Har til formål å redusere konjunktursvingningene (først og fremst forhindre periodene med høy ledighet)

Konjunkturteori Tre hovedretninger Keynesiansk/ny-keynesiansk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel → lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing → stabiliseringspolitikk kan brukes til å redusere konjunktursvingningene Monetaristisk teori: → men stabiliseringspolitikk kan ikke brukes til å redusere konjunktursvingningene På 1960-tallet var det skarp debatt mellom keynesianere og monetarister om fordeler og ulemper med stabiliseringspolitikk. Monetaristisk teori er nå ikke aktuell som forskningsretning. Realkonjunkturteori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i tilbudssiden og er markedets optimale tilpasning til ”sjokk” → stabiliseringspolitikk er unødvendig og derfor uønsket

Ulike tidsperspektiv - kort sikt 0 – 3 år Konjunkturer, stabiliseringspolitikk mellomlang sikt 5 – 10 år lang sikt 10–50 år økonomisk vekst, ikke stabiliseringspolitikk

Forelesningsplan http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1310/h08/