Innledning ved BioHus konferansen Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Innledning ved BioHus konferansen Hamar, 9. September 2004 Morten Andreas Meyer Moderniseringsminister

Norwegian Ministry of Labour and Government Administration ”Haikjeften” Pensjoner Oljeinntektene Kilde: Finansdepartementet Pst. av BNP for Fastlands-Norge

Tid som yrkesaktiv og pensjonist Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Tid som yrkesaktiv og pensjonist 10 20 30 40 50 60 70 80 90 1967 2001 Inntreden i yrkeslivet Gjennomsnittlig pensjonsalder Forventet levealder 10 år 44 år 20 år 35 år Kilde: Finansdepartementet

Færre å fordele byrdene på Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Færre å fordele byrdene på Antall yrkesaktive pr. pensjonist Kilde: Finansdepartementet 1967: 3,9 2003: 2,6 2050: 1,6

Veksten i offentlig sysselsetting Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Veksten i offentlig sysselsetting Antall ansatte Kilde: Finansdepartementet 5

Hvem skal skape velferden i fremtiden? Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Hvem skal skape velferden i fremtiden? 6 I 2010 vil Norge mangle 220 000 personer for å dekke behovet for arbeidskraft. 1990 2000 2010 2200 2300 2400 2500 2600 2700 Anslått behov for arbeidskraft Sysselsatte Anslått vekst i arbeidsstyrken Tall i 1000 personer Kilder: SSB - Holdenutvalget

Velferd – også for barn og barnebarn Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Velferd – også for barn og barnebarn Velferd og trygghet sikres gjennom fornyelse og modernisering Endringsvegring truer velferden i fremtiden Vi trenger en innovativ offentlig sektor Vi trenger en innovativ privat sektor

Norwegian Ministry of Labour and Government Administration IT-politikk, modernisering og innovasjon for en enklere og gladere hverdag

Regjeringens visjon ”Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.” Norge må stille seg spørsmål om hvordan vi i fremtiden skal lykkes i å styrke verdiskapingen. Økt verdiskaping krever økt innovasjon i norsk næringsliv. Regjeringen har derfor følgende visjon(se lysark). Innovasjon skjer med utgangspunkt i enkeltindivider, bedrifter og institusjoner. En av våre største utfordringer er å skape en kultur for innovasjon som motiverer oss til å gjøre nye ting og tillater oss å bli best på enkeltområder. Myndighetenes rolle er å legge forholdene best mulig til rette og fjerne hindringer underveis - MEN det er i næringslivet innovasjoner må skje. Vi må derfor ta fatt på denne spennende oppgaven sammen.

Relativt lav innovasjonsevne Norske bedrifter innoverer mindre enn bedrifter i andre land Norske bedrifter investerer mindre i FoU enn i andre land (Jf. figuren: Merk at petroleumsindustrien ikke er inkludert i denne sammenligningen. Omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter som andel av total omsetning (EU-land og Island 2000, Norge 2001. Kilde: Eurostat ) Gjennom innovasjon kan Norge med sitt relativt høye kostnadsnivå øke produktiviteten i det konkurranseutsatte næringslivet. Norge må konkurrere på høy kvalitet og nye produkter heller enn pris. Det er bekymringsfullt at norske bedrifter innoverer mindre enn bedrifter i flere andre land i Europa. Om lag halvparten av de norske bedriftene anser heller ikke innovasjon og nyskaping som nødvendig, noe som kan tyde på at mange norske bedrifter opererer i beskyttede markeder med svak konkurranse. Samtidig er investeringene i forskning og utvikling (FoU) betydelig lavere i Norge enn hva gjennomsnittet er i OECD-området. Dette må sees i sammenheng med næringsstrukturen i Norge. Omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter som andel av total omsetning Kilde: Eurostat

Men- Norge skal få det til! solid og stabil økonomi Betydelig investering i forskning, utdanning og fysisk infrastruktur høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter IKT brukes bredt tillit og gode samarbeidsforhold god tilgang på naturressurser For fortsatt å kunne finansiere et høyt velferdsnivå i Norge må vi større grad basere oss på utvikling av et innovativt og kunnskapsintensivt næringsliv.  Gitt nødvendige prioriteringer i årene som kommer, har Norge forutsetninger for å lykkes i en kunnskapsbasert global økonomi: - Landet har en solid og stabil økonomi. - Det er gjort betydelige investeringer i forskning, utdanning og fysisk infrastruktur. - Vi har en arbeidsstyrke med et høyt allment utdanningsnivå - relativt rimelige eksperter. - IKT brukes bredt både i næringslivet og i befolkningen generelt. - Norsk næringsliv er dessuten preget av tillit og gode samarbeidsforhold innad i bedriftene og mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. - Landet har god tilgang på naturressurser med betydelig foredlingspotensial. Norge må utvikle en politikk for fremtidig verdiskaping.

Innovasjonspolitiske målsetninger gode og forutsigbare rammebetingelser et fremragende system for læring et mer forskningsbasert næringsliv flere nyetableringer med vekstpotensial fysisk og elektronisk infrastruktur som fremmer interaksjon Den overordnede målsetningen for regjeringens innovasjonspolitikk er å legge til rette for økt verdiskaping over hele landet. Sektorovergripende politikk – planens 5 hovedområder: Rammebetingelser for næringslivet Kunnskap og kompetanse Forskning, utvikling og kommersialisering Entreprenørskap – oppstart av ny virksomhet og knoppskyting Elektronisk og fysisk infrastruktur I tillegg en stor utfordring: skape en kultur og et bredt engasjement for innovasjon og entreprenørskap

Den regionale dimensjon Samspillet mellom regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå viktig Satsing på regioner med vektstpotensiale God utnyttelse av kunnskap og kompetanse i innovasjonsmiljøer Den regionale dimensjon i innovasjonspolitikken: •Regjeringen vil fremme kunnskapsflyten mellom næringsliv og kunnskaps- og kompetansemiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ivareta helheten og samspillet på tvers av geografisk og forvaltningsmessig nivå. •Regjeringen vil satse sterkere på regioner og sentre som har vekstpotensiale, og styrke vekstkraften der den allerede finnes. •Norge er geografisk stort og spredtbygd, og viktige deler av verdikjedene ligger – og vil fortsatt ligge – utenfor regionale sentre. •Utvikling av regionale sentra basert på nasjonale fortrinn er en forutsetning for at Norge skal kunne utvikle næringsmiljøer som er så innovative og sterke at de klarer å holde på og tiltrekke seg internasjonal konkurransedyktig virksomhet. •Regionale ulikheter krever innovasjonspolitikk basert på regionens muligheter og fortrinn, med utgangspunkt i det regionale næringslivets behov. God utnyttelse av den kunnskap og kompetanse som finnes i regionale, nasjonale og internasjonale innovasjonssystemer krever tett samspill mellom aktører.

Centres of Expertise treffer målsettinger i innovasjonsplanen Fremme kunnskapsflyt mellom næringsliv og kunnskaps- og kompetansemiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt Styrke livslang læring og bedrifters evne til å omsette kunnskap til nyskapende praksis Fremme kommersialisering av forskningsresultater Stimulere til bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv Centres of Expertise er et tiltak som treffer flere av målsettingene i Planen Centres of Expertise passer godt inn i den politikken som planen målbærer – jf. målsettingene over og forordet i regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk: ”Innovasjon skjer med utgangspunkt i enkeltindivider, bedrifter og institusjoner. En av våre største utfordringer er å skape en kultur for innovasjon som motiverer og tillater oss å bli best på enkeltområder” CoE-modellen, som jeg vet er hentet fra Finland, oppfatter jeg som en konkretisering av innovasjonsteorien. Poenget med CoE er å få utviklet innovasjonssystemer i praksis. CoE kan spille en sentral rolle i den regionale innovasjonspolitikken. CoE handler om å fremme samarbeid og samspill mellom næringsliv og kunnskaps-miljøer, og å utvikle kunnskap og kompetanse der vi er sterke. CoE er derfor et viktig element i en innsats for å skape en kultur for innovasjon, og å få frem virkelig sterke og dynamiske miljøer.

Nettverk og økt kunnskapsflyt viktig Kunnskap og kompetanse i innovasjonsmiljøer må utnyttes Internasjonalisering er viktig – tenke lokalt og globalt Møre og Romsdal har en noe mindre andel av samlet norsk FoU enn fylkets andel av BNP skulle tilsi. Møre og Romsdals andel av godkjente prosjekter under SkatteFUNN er imidlertid dobbelt så høy som andel næringsrettet FoU. Dette kan tyde på at næringslivet i Møre og Romsdal har vært flinke til å bruke ordningen. Likevel rom for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringslivet? I handlingsplanen ligger det en ambisjon om å støtte og fremme utvikling av sterke kunnskaps- og kompetansemiljøer, slik som dere nå er i gang med her på Sunnmøre. Det kan være avgjørende for suksess at man velger ut og bygger videre opp under miljøer og kompetanse som allerede er sterke – slik som dere gjør her med maritimt, marint og over i bioteknologi, og også møbel. Det er viktig at slike miljøer utvikles nedenfra. De bør også forlenges ut over landets grenser. Internasjonale impulser gjennom internasjonalt samarbeid er viktig for vekst og utvikling. Her burde Møre og Romsdal ha et godt utgangspunkt som en av de mest komplette maritime klyngene i verden. I de endringene vi har gjort i virkemiddelapparatet tar vi de mulighetene som ligger i næringsklynger mer på alvor. Den nye virkemiddelenheten, Innovasjon Norge, skal støtte opp om vekstpotensialet i regionale næringsklynger, ikke minst gjennom internasjonalisering.

Videre utvikling fra eksisterende tiltak, som ARENA Samarbeid mellom Centres of Expertise og andre offentlige og private aktører Samarbeid på tvers av Politikkområder Forvaltningsnivåer Virkemiddelinstitusjoner Videre utvikling fra eksisterende tiltak, som ARENA Nasjonal satsing? CoE er et opplegg for samarbeid mellom flere aktører på ulike nivåer: samarbeid i inovasjonsmiljøet samarbeid mellom aktørene lokalt samarbeid mellom virkemiddelinstitusjonene sentralt, og samarbeid mellom departementene CoE modellen synes godt tilpasset fylkeskommunenes nye rolle. CoE gir også god anledning til å fremme samarbeid mellom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Dette er viktig! Konseptet med Centres of Expertise kan utvikles videre ved hjelp av eksisterende programmer, bl.a. ARENA-programmet i SND. ARENA-prosjekter er rettet mot innovasjon i nettverk, og skal bidra til å øke innovasjonskraften ved å forbedre samarbeidet mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer som høgskoler og forsknings- og utviklingsinstitusjoner, og det offentlige. Jeg vet at det er lignende prosjekter under utvikling flere steder. Vil tro at dette prosjektet kan bidra med verdifulle erfaringer, og ha stor overføringsverdi i forhold til tilsvarende prosjekter andre steder. En bredere satsing – nasjonalt – er en mulighet Vi har nå et godt grunnlag – planen og et godt pilotprosjekt! +-

En politikk for fremtiden Norge trenger et mer innovativt næringsliv Dette krever et felles løft og et bredt engasjement! Regjeringen tar pådriverrollen Oppfølgingen av innovasjonspolitikken er den store oppgaven Regjeringens plan for en helhetlige innovasjonspolitikk er første skritt. Innspill fra mange i prosessen. Fordi innovasjon skjer i regi av bedrifter og individer må offentlige og private aktører spille på lag. Det må skapes i bredt engasjement – i bedrifter, bransjer, hos partene, kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner og lignende.