Introduksjon til polsk uttale og fonetikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
G-U-L Unternährer Modell-Bilder © Copyright by G-U-L Unternährer.
Advertisements

i:SEE Conceptual Learning DA
Fonologi.
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
”NORSK RETTSKRIVING 2” Sammensatte språklyder
Intensivt uttalekurs 40 timer 40x12 setninger.
Hvordan lage spill i power point?
Nasjonale symboler i Polen og Tsjekkia. Introduksjon.
Forenkling ”Barnets behov for å kommunisere overgår som regel ferdigheten i å uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Et tegnsett for Norge? Ett tegnsett for Norge?
Norske Runer Språk i perioden
Adjektiv – språkets krydder
Kursmøte 1-4 Metoden TN Tegnsatt norsk.
Sentrale begrep i fonologien
- der du vokser som menneske Internasjonal engelsk - tilbys i Vg2 og Vg3 Samfunnsfaglig engelsk * Engelsk litteratur og kultur * * Bygger på faget internasjonal.
Enkel og dobbel konsonant
Polsk språk 1 POL1110 Innføring av Waldemar Szyngwelski
Språkkurs for nybegynnere
Fonologisk utvikling Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner.
Språksystem og språkbruk
Fonologi.
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Forskjeller på tale og skrift
Bjørn Erik Sørli og Tore Tanem Talegjenkjenning Radiologi Gjøvik Fredag 3. desember 2010.
Litt om skrift og uttale på svensk og norsk
Maiken Pedersen, Farid Ould-Saada, Eirik Gramstad Universitetet i Oslo.
1 Ett skritt foran 3 © Irène Johansson Metoden TSS Tegn som støtte Metoden TSS Tegn som støtte Kursmøte 1-4.
”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
VG3 – norsk: Grunnleggende begreper
FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK
Ordklasser Inndelingen
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
NORSKE DIALEKTER Hvilken dialekt snakker du?
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv
Muntlig språkutvikling
Munnleg og skriftleg.
Morfologi.
PREPOSISJONER.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Bli kjent med ordboka - en oversikt over innholdet i en tospråklig ordbok.
Talemål i Norge Inndeling i dialekter Norske dialekter i dag Talemål og identitet.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likheter med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal se både på likheter og forskjeller.
Substantiv er navn på Personer: Ola, Kari, Azeb, Olga, Meaza, Faizal Steder: Norge, Somalia, Norefjord, Rollag, Oslofjorden Dyr: en hund, en katt,en løve,
1. runde Bli enig om hvem som starter. Den første som starter MÅ begynne FØRSTE ORD på A. Når dere hører denne lyden…. er det nestemann sin tur til å.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Repetisjon av norrønt: språk, litteratur og kilder
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Substantiv Artikler og kjønn.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Bli kjent med ordboka - en oversikt over innholdet
Bli kjent med ordboka - en oversikt over innholdet
Kapittel 1: Hei!.
Norsk Grammatikk .
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
Kapittel 4 oppgave a) Fra perfektum til preteritum 
T Tilpass dette banneret med din egen melding. Merk bokstaven og legg til egen tekst. Bruk ett tegn per lysbilde.
V Tilpass dette banneret med din egen melding. Merk bokstaven, og legg til egen tekst. Bruk ett tegn per lysbilde.
G Tilpass dette banneret med din egen melding. Klikk bokstaven og legg til egen tekst. Bruk ett tegn per lysbilde.
G Tilpass dette banneret med din egen melding. Merk bokstaven og legg til egen tekst. Bruk ett tegn per lysbilde.
B Tilpass dette banneret med din egen melding. Merk bokstaven og legg til egen tekst. Bruk ett tegn per lysbilde.
Utskrift av presentasjonen:

Introduksjon til polsk uttale og fonetikk Polsk språk 1 POL1110 Introduksjon til polsk uttale og fonetikk Aleksandra Sawicka

Det polske alfabetet består av 35 bokstaver som representerer vokaler og konsonanter a, ą, b, c, ć, d, e, ę, f, g, h, i, j, k, l, ł, m, n, ń, o, ó, p, (q), r, s, ś, t, u, (v), w, (x), y, z, ż, ź alfabet språklyder

Det polske alfabetet Tre bokstaver: q, v, x opptrer i fremmedspråklige ord, som har bevart original skrivemåte.   Som i andre språk ble noen av bokstavene ved bruk av spesielle tegn (diakritika) tilpasset språklyder (fonemer) som ikke fantes i den latinske modellen: ą, ę, ł, ó, ć, ń, ś, ż, ź I tillegg til disse spesielle tegnene, for å utrykke andre typiske lyder, bruker det polske språket sammensetning av bokstaver (digrafene, som står for et fonem): sz, cz, rz, dz, dż, dź, ch

Andre typiske fenomener i polsk fonetikk Myke konsonanter   ś, ź, ć, dź, ń (= si, zi, ci, dzi, ni) Ustemt uttale av stemte konsonanter på slutten av ord chleb [chlep] Kraków [krakuf] szew [szef] zdradź [zdrać] Eks. på forenklet uttale sześćset [szejset] jabłko [japko] warszawski [warszaski]

Betoning fast trykk på nest siste stavelse    fleste ord język polski języka polskiego językowi polskiemu   preposisjon + pronomen dla niej, przy nim, o tamtym en del av preposisjonsfraser na raz, na wsi, wyjść za mąż nektelser og verb betraktes som et ord nie wiem, nie mogłem, nie robiłaś Partisipp: eksemler: piszący, czytająca, jedzące, widziany, suszony, bity

Betoning trykk på tredje siste stavelse noen ord av utenlandsk opprinnelse (særlig med endelsen –ika, –yka) uttales i polsk tradisjonelt med trykk på tredje siste stavelse   biblioteka, pedagogika, gramatyka, logika, polityka Feil uttale: biblioteka, pedagogika, gramatyka, logika, polityka Verb i preteritum (fortid) med endelsen –śmy, –iście (dvs. 1. og 2. person flertall, preteritumsform) robiliśmy, czytaliście, wzięliśmy, pojechaliście Feil uttale: robiliśmy, czytaliście, wzięliśmy, pojechaliście

Betoning trykk på tredje siste stavelse (fortsettelse) Verb i kondisjonalis med partikkelen –by– (alle former i entall og 3. person flertall, kondisjonalisform – NB! Ikke 1. og 2. person i flertall)   zrobiłbym, poszedłbyś, czytałby, zrobiliby Feil uttale: zrobiłbym, poszedłbyś, czytałby, zrobiliby I tallord 400, 700, 800, 900 czterysta, siedemset, osiemset, dziewięćset Feil uttale: czterysta, siedemset, osiemset, dziewięćset Ytterligere noen andre uttrykk som: Rzeczpospolita, w ogóle, ogółem Feil uttale: Rzeczpospolita, w ogóle, ogółem

Betoning trykk på fjerde siste stavelse Verb i kondisjonalis med partikkelen –by– og endelse på –śmy, –ście (1. og 2. person i flertall)   zrobilibyśmy, czytalibyście Feil uttale: zrobilibyśmy, czytalibyście