Eivind Trondsen IBM Global Services

Agenda ✔ Fri programvare ✔ Linux som brukermiljø – Modenhet og applikasjoner ✔ Skolelinux som infrastruktur – Nettverkstjenester – Drift ✔ Økonomi

Hva er fri programvare? ✔ Programvare utviklet at løst sammensatte grupper av personer og bedrifter – Fri redistribusjon av programmet – Tilgang til kildekoden - “byggetegningene” til programmet – Fri distribusjon av modifiserte versjoner ✔ Konsekvenser av modellen – Ingen lisenskostnad for brukerne – Støtte for standarder – Frihet fra knytninger til enkeltleverandører Fri programvare

Fremveksten av fri programvare ✔ I 1996 nådde Linux og Apache (webserver) modenhet, samtidig som markedet gikk over seg for å sikre teknologi til.com boomen. ✔ Apache og Linux driver i dag en stor del av Internetts infrastruktur, og miljøene som tok disse produktene i bruk ønsket snart å få fordelene i andre deler av bedriften. ✔ I 2001, ledet av IBM, begynte IT-markedets “mainstream” å tilnærme seg Linux og tilby produkter rundt det. ✔ I dag er andre produkter av fri programvare på vei inn i mange deler av IT-markedet. Fri programvare

Åpne standarder ✔ Åpne standarder muligjør kommunikasjon og samhandling mellom produkter fra forskjellige leverandører ✔ Åpne standarder må ligge til grunn for en fremtidsrettet IT- infrastruktur ✔ Mangel på standarder som er åpne gjør leverandøruavhengighet vansklig –.doc/.xls/.ppt – Active Directory ✔ Fri programvare er en garanti for åpne standarder Fri programvare

IBM og Linux ✔ Linux er i dag et strategisk produkt for IBM, og spiller en nøkkelrolle i vår produktstrategi og vår visjon for fremtidens IT-marked. ✔ Alle produktene våre er klargjort for Linux. Dette gjelder servere, programvare eller tjenester. ✔ IBM har svært tung Linux-kompetanse som vi bruker til å bidra til fri programvare-miljøet, forbedre Linux og andre produkter, og støtte våre kunder. Fri programvare

Hva er så Skolelinux? ✔ En sammensetning av forskjellige programmer, laget for å gi norske skoler en solid, språklig god IT-plattform. ✔ En “ferdiguttenkt” infrastruktur, tilpassed skolers unike miljø og behov. ✔ Et prosjekt, drevet frem av Knut Yrvin (Akershus Fylkeskommune), Petter Reinholdsen (USIT) og over 60 andre programmerere, oversettere og systemfolk. ✔ Delvis sponset UFD, KRD og NUUG. Fri programvare

Linux som arbeidsverktøy Vil mor kunne klare det?

✔ Brukere ✔ Grupper – relatert til skolens logiske enheter 4B 4A 3B ✔ Brukere Lynkurs i Linux-miljøet Linux som arbeidsverktøy Lærere Admin ✔ Hvor passordet kommer fra og hva det brukes til ✔ Grupper – relatert til skolens logiske enheter PC E-post Skriver Brukerkatalog ✔ Hvor C: er blitt av? ✔ Hvor passordet kommer fra og hva det brukes til

Bruker-programmer ✔ Skrivebordet ✔ Bruk av filbehandler ✔ Nettleser – Opera ✔ KMail ✔ Kontorprogrammer ✔ Grafikk-program ✔ Noen pedagogiske programmer Linux som arbeidsverktøy

Filbehandler Linux som arbeidsverktøy

Opera Nettleser Linux som arbeidsverktøy

KMail ✔ Enkel, standard epostleser ✔ Tilgang til epost via POP eller IMAP ✔ Integrert mot adressebok Linux som arbeidsverktøy

OpenOffice Linux som arbeidsverktøy

Gimp billedbehandling Linux som arbeidsverktøy

Noen skoleprogrammer Linux som arbeidsverktøy

Nettverk og administrasjon IT er mer enn skjermen

Skolelinux representerer infrastruktur ✔ Katalogtjener (OpenLDAP) ✔ Epost (IMAP(S), POP(S), Webmail) ✔ Filtjener (NFS) ✔ Printer-tjener (Cups) ✔ Web-tjener (Apache) ✔ Mellomlager/proxy (Squid) ✔ Databasetjener (PostgreSQL) ✔ Terminalserver (LTSP) ✔ Nettverkstjenester, DHCP + DNS Nettverk og administrasjon

Samba – integrasjon mot Windows! ✔ Samba gjør en Linux-tjener til en Windows-tjener! – Sentral innlogging, samme brukerinformasjon kan benyttes – Hjemmeområde, samme som under Linux – Tilgang til de samme printerne som Linux-brukerne har Nettverk og administrasjon

Nettverksskisse Nettverk og administrasjon

Webmin Nettverk og administrasjon

Økonomi Hvordan angripe kostnadene der det svir mest?

Hva driver kostnadene ved en IT- løsning? ✔ Maskinvare – Nypris – Levetid ✔ Programvare – Pris – Krav til oppgraderinger – Betalingsmodell (kjøp eller abonnement) ✔ Drift – Arbeidskraft ✔ Opplæring – Brukere – Administrasjonspersonell ✔ Infrastruktur – Plass – Nettverk – Strøm ✔ Variable faktorer – Feilsituasjoner – Sabotasje Økonomi

En forenklet modell – årlige kostnader ✔ Forutsetninger: – 500 PCer på flere skoler – Ikke Citrix for MS- tynnklienter – Ny PC varer i 4 år – Tynn klient kjøpes brukt, og varer i 4 år – Samme serverkostnad for Linux og Windows – Driftskostnader ikke med ✔ Forutsetninger: – 500 PCer på flere skoler – Ikke Citrix for MS- tynnklienter – Ny PC varer i 4 år – Tynn klient kjøpes brukt, og varer i 4 år – Samme serverkostnad for Linux og Windows – Driftskostnader ikke med Økonomi ✔ Overforenklede faktorer: – Opplæringskostnader – Drift sentraliseres og kan gjøres mer effektivt på Linux enn Windows – Infrastruktur-delene gir Linux-løsningen tilleggsverdi – Økt sikkerhet reduserer nedetid og dermed sekundære kostnader

Hvordan er dette tilgjengelig for kommuner uten Linux- kompetanse i dag? ✔ IBM og Linpro kan levere – Prosjektledelse og kontroll – Maskinvare og nettverksinfrastruktur – Installasjon og konfigurasjon – Opplæring, både for driftspersonell og “vanlige brukere” – Support – Fjerndrift ✔ Total, gjennomstøttet leveranse!

Hva nå? ✔ Klarer din skole eller din kommune å nå målene om antall PCer blant elevene etter sommeren? ✔ Vil du ha bedre kontroll og større forutsigbarhet? ✔ Vil du vite hvordan du kommer i gang? ✔ Siv Ranheim ✔ Eivind Trondsen