SMITTE OG SMITTESPREDNING.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Hygienekurs – barnehageansatte
SYKDOM HAGEN BARNEHAGE.
Testprogram - Hvordan gjennomfører du smittevern på tannklinikken?
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Kurs for teknisk personell
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Forebygging av urinveisinfeksjoner
Smittevern på legekontoret
MRSA-positive helsearbeidere Kan de arbeide på sykehus?
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Sølvi Lappegard Prosjektleder for intravenøsprosjektet i Buskerud
Pneumoni Hyppig årsak til infeksjon hos eldre grunnet:
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Hva er MRSA? Tromsø,
Smittevernseminar 3. mars 2010
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Smittemåter og smitteforebygging
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Avdeling for smittevern
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Nasjonalt utbrudd av SF E. coli O157 - Jakten på smittekilden
Trygg mat i helseinstitusjoner
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Prikker og barnesykdommer
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
HIV og AIDS Den moderne pesten.
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
HIV/AIDS Merk: Flere svar kan være riktige - En quiz om hiv og aids
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
INFEKSJONSSJUKEPLEIE Kull – 2004 Nov-2005 Pensum: Almås.H. Klinisk sjukepleie, Kap.45 Høgskulelærer Magda Vikanes Buchvold, HSH.
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER
Seksuelt overførte infeksjonar og plager.  Gjere greie for dei mest utbreidde seksuelt overførte infeksjonane Læringsmål:
Barnehagenorsk: Velkommen til 2. samling! 2.-3 november Ingvild Alfheim Kari Bratland 19. SEPTEMBER.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013.
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Latent og aktiv tuberkulose
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

SMITTE OG SMITTESPREDNING. Forutsetningen for smitte er: SMITTEKILDE + PASSENDE SMITTEVEG MOTTAKELIG INDIVID.

Smitteprofylakse skal forhindre smittespredning: MELLOM PASIENTER FRA PASIENT TIL PERSONALE FRA PERSONALE TIL PASIENT. Menneske er som regel primærsmittekilden. A) LUFTBÅREN SMITTE: Luften tilføres smittestoffene. F.x. Virus (Meslinger. Influenza). Steptokokker, TB- Dråpesmitte v/hosting. Hudpartikler. Støvpartikler. Inåndes. Kan og forurense sår ved sårskift. 10 000 sekretdråper pr kraftig host. 100 000 sekretdråper ved nys. Dråpene mindre.

Store sekretdråper faller hurtig ned, dråper i størrelse 5 - 10 mikron tørker lynkvikt, blir mindre, svever derfor lengre etter et nys. IKKE ALLE DRÅPER INNEHOLDER BAKTERIER ELLER VIRUS, KANSKJE 10%. FRISKE BÆRERE KAN SPRE BAKTERIER OG VIRUS, MEN HAR MINDRE SMITTESTOFF PR. HOST ELLER NYS. Direkte og indirekte kontaktsmitte. Viktig ved luftveisinfeksjoner: Plukke i nesen. Fingre i munnen. Tar på brukte lommetørklær. Hendene forurenses med luftveisflora. Virusholdig materiale på fingrene kan smitte med forkjølelse via overføring til øyne eller neseslimhinne.

HÅNDVASK VIKTIG.!!!! Spredning av bekteriebærende partikler fra huden like viktig som luftspredning. Ca 10 i syvende partikler avgies fra huden pr dag. Svever først - synker så. ”Sykehussøvet” består for en stor del av slikt. Noen sprer Staf. aureus via hudpartikler. 5 - 10 % av friske menn og 1% av friske kvinner er storspredere. Spesiellt problem: bakterier i hår og skjegg. Spredning ved sårskift: Store bakteriemengder i pus og sårsekret. Spredning fra tarm og urinveier: Meget vanlig. E. Coli Salmonella Rotavirus. Diare inneholder mye smittestoffer.

Inkontinente - barn og eldre vanskelig å pleie. Overføring av infeksjoner ved urinveisinfeksjon. Stor bakteriemengde pr dråpe urin formerer seg raskt. OBS pas med kateter. Spredning via blod. HIV/AIDS Hepatit B. Ca 1/1000 ml blod nok for smitte. Nålestikk ved blodprøvetaking. SPESIELLE SMITTEVEIER I SYKEHUS: Via Respiratorer, Sug, Fuktighetsaggregater. Dialyseapparater. Kuvøser. Støv: inneholder tidligere svevende partikler.