Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VIETNAMKRIGEN Krigen mellom SØR-VIETNAM og NORD-VIETNAM fra 1963 til USA og Australia støttet Sør-Vietnam - og Kina og Sovjet støttet kommunistiske.
Advertisements

NATOs Strategiske Konsept 2010
1 ”Internasjonalt forum” 25/9-2008: Kaukasus Av Cand.Philol Hans-Wilhelm Steinfeld, Utenrikskommentator i NRK Hovedoppgaven i historie: ”Bakgrunnen og.
VESTEN.
Kapittel 17: Andre verdenskrig
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
15 En urolig verden.
Menneskerettigheter i teori og i praksis
Konflikter som preget verden
Utviklingen i Øst-Europa og den kalde krigens avslutning
Her begynte vi NRK Super vi skal være et viktig veksthus for barn
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo Jihad vs. McWorld.
Kapittel 20: En todelt verden
Kapittel 26: Fred og konflikt i en globalisert verden
Kapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 24. Kald krig Elevene skal kunne
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Kapittel 22. Andre verdenskrig
Kapittel 19. Nasjonalisme
Hvorfor kunne ikke amerikanerne vinne krigen?
De tidligere kommuniststatene etter den kalde krigen
Opplevelsessenteret Hvite Busser
13 En verden uten grenser.
14 Samarbeid over grenser
World Trade Center 10 september World Trade Center 11 september 2001.
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, Professor.
Våre strategiske omgivelser Ulvik 27. August 2004 Jon Bingen.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Utvidet sikkerhet Norge i Sikkerhetsrådet
Den kalde krigen
Fra Olavsled og Olavsfestdager til OL - fylkeskommunens kultursatsinger Sentrale elementer i arbeidet med å gjøre Trøndelag til Europas mest kreative region:
Oversiktsforelesning HIS1300, 15. mars 2010
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.
FN Forente Nasjoner.
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Konfliktar etter den kalde krigen. Ordforklaringar  Krig mellom statar: Blir brukt våpen mellom dei militære styrkane (USA mot Irak)  Borgarkrig: Bruk.
VIRKELIGHETSOPPFATNING: Den annen verdenskrig dreide seg om at fascismen, en totalitær variant av kapitalismen, prøvde å knuse kommunismen og ta over resten.
Tema: sikkerhetspolitikk. Hva er sikkerhetspolitikk? ulike måter å sikre et lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land ved bruk av forsvars-
Kapittel 14. Fattigdom og utvikling Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Lite demokrati RESTEN AV MIDTØSTEN. Store forskjeller i levestandard Oljelandene: Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar er blant verdens rikeste land Allikevel.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Historisk tilbakeblikk på fagbevegelsen. Fellesskap og kollektive avtaler NTL 9. mars 2016.
Presentasjon for ISACA onsdag 10. februar 2016 IT og media – våpen eller hjelpemiddel? Spesialrådgiver Ola Kaldager Bestia Risk Consulting E-post:
Gode tider i USA, verre i Europa
Terrorisme og militære aksjonar USA og krigen mot terrorisme etter 11.september 2001 Mål for økta: Vite årsaker til terror(xit-pass)
1 Hvorfor skal jeg velge statsvitenskap? Studier, forskningsspørsmål og karrieremuligheter med utgangspunkt i statsvitenskap.
DEN KALDE KRIGEN 1945 – 1989.
NATO og EU – hvilket partnerskap? Bjørn Olav Knutsen Sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Konfliktar etter den kalde krigen
Representative inhabitants survey in Norway
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
North Atlantic Treaty Organisation
Sovjetunionen går mot oppløysing
Den kalde krigen – hvem var fiender?
Slutten av den kalde krigen
Økonomisk krise og mangel på det meste.
Konfliktar etter den kalde krigen
Den internasjonale arenaen
Den kalde krigen spreidde seg til resten av verda
Den kalde krigen Intro Hva betyr begrepet kald krig? Kald krig i dag?
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Markedsøkonomiens utvikling
Utskrift av presentasjonen:

Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?

Slutten på den kalde krigen USSR rakner 1991: Gorbatsjov avviklet Sovjetunionen Den Kalde Krigen slutter Håp om en ny og annerledes og fredeligere verden

Kriger under den kalde krigen

Verden etter den kalde krigen Nye konflikter og kriger Golfkrigen Jugoslavia Kaukasus Midt-Østen Afrika 11-09 – krigen mot terror Paradokser og desillusjon

Verden etter den kalde krigen Innhold: 1. Verden er bedre enn før Det er mindre konflikt og krig 2. Verden har fremdeles konflikter Hvilke? Hvor? Hva slags? Er de annerledes? 3. Konklusjon

Kriger under og etter den kalde krigen

Typer konflikter under og etter den kalde krigen

Direkte Dødsfall i krig

Demokratisering etter den kalde krigen

Mindre konflikt enn før Verden er fredeligere Mindre konflikt enn før Færre kriger Færre kriger mellom stater Færre kriger innad i stater Færre dødsofre i krig Flere demokratier i verden

Hvorfor inntrykket av konflikt? Media Medierevolusjon Endring i politiske institusjoner NATO FN Mer nyhetsdekning av konflikter FN-soldater fra mange land Mer interesse for konfliktene Større medianærvær

1. Hvilke konflikter brøt ut 1990-1995? 2. Hvor brøt de ut? 3. Hva slags konflikter og kriger var det? 4. Representerer de noe nytt?

Hvilke? Konflikter eksisterte tidlig på 1990-tallet? Den første Golfkrigen (1990-1991) Krig i Jugoslavia (1991- ) Krig i Kaukasus (1988) Krig i Afghanistan (1989- ) Flere kriger i Afrika Folkemord i Rwanda (1994)….

Tre steder: Hvor? 1. Langs USSRs gamle grenser i sørøst Sentral-Asia Kaukasus 2. I områdene hvor USA engasjerte seg i øst Rundt Den persiske Golfen 3. I Afrika (Mangel på konflikter i Amerika og Europa)

Sovjetunionen falt; USA vokste Hvorfor? Sovjetunionen falt; USA vokste 1. Sovjetunionens fall: Skapte maktvakuum i imperiets nærområder - særlig langs USSRs grenser mot sør 2. USAs vekst: Skapte anti-amerikanske reaksjoner i fjerne regioner - særlig rundt Den persiske golfen

Bakgrunn 1 – USSR, 1980-tallet Sovjetunionens fall: Indre forfall: Økonomisk Politisk Verdimessig Ytre belastninger Konflikter i sovjetiske lyderiker

USAs vekst Bakgrunn 2 – Usa, 1980-tallet Indre fornyelse Økonomiske innovasjoner Politisk endring Normative innovasjoner Ytre engasjement Fra containment til roll-back

Bakgrunn 3: 1989-91 Den kalde krigens slutt: USSR trekker seg tilbake fra Den tredje verden USA trekker seg tilbake fra Den tredje verden Gamle konflikter ”brenner ut” Nye konflikter oppstår i maktvakuum FNs reaksjoner Internasjonale fredsoperasjoner Fredsbevarende styrker Fredsopprettende styrker

Sovjetunionens fall: Følger 1 – USSR, 1990-tallet Indre kaos : Ytre maktvakuum: Sentralasia Kaukasus Øst-Europa

USAs vekst Følger 2 – usa, 1990-tallet Indre fornyelse Ytre engasjement – ekspansjon og reaksjon Persiske Golf Afghanistan Al-Qaida Osama bin Laden Ayman al-Zawahiri

konflikter og kriger Hva slags konflikter har oppstått etter 1990? Er de særegne på noen måte? Har de noen særlige kjennetegn? ”Nye kriger”?

Hva er ”nye kriger”? Mary Kaldor (2008): -Etniske ikke territorielle -Gerilja og terror -Privatiserte

Nye trekk: Etniske konflikter?

Nye trekk: Gerilja og terror?

Nye trekk: Nye finanser? Privatisering av konfliktene Opprørere trenger: Arbeidere og kapital Opprørere skaper: Krig/kriminalitet Anarkiske enklaver Krigsherrer Ordensmakter bruker Kontaktører Private selskaper

Konflikter og kriger i 2008

Svake stater og sivil konflikt

Konklusjon 1: to x Tre dynamikker Tre konflikttyper etter Den kalde krigen: 1. Urolige nabolag Gamle konflikter 2. Konflikt i post-kommunistiske randsoner Nye konflikter 3. Konflikt etter USAs ekspansive alenegang Ny ond konfliktsirkel

Konfliktenes tre faser: Konklusjon 2: tre faser Konfliktenes tre faser: 1. Post-kommunistiske konflikter 2. Humanitære intervensjoner 3. Krigen mot terror

The End

Kilder: På nett: Bøker: http://www.systemicpeace.org/ http://www.prio.no/CSCW http://www.pcr.uu.se/research/UCDP/graphs/charts_and_graphs.htm Bøker: Mary Kaldor (2008) New and Old Wars.