Norsk industri: Konkurransedyktig og teknologidrevet! Av Professor Terje K. Lien, NTNU P2005 sluttkonferanse 9.-10. februar 2006

Visjonen for prosjektet Intelligent Fleksibel Effektiv Produksjon NTNU skal utgjøre et fremragende forskningsmiljø innenfor produksjonsteknikk tilpasset den nye økonomien. Innenfor noen få spissområder skal NTNU hevde seg i internasjonal klasse og skal totalt sett ha et overkritisk miljø som kan dekke alle vesentlige sider ved produksjonsteknikk både i en organisatorisk (samfunnsvitenskapelig) og teknisk sammenheng.

Hvordan nå denne visjonens mål Gjennom fornying av studietilbud og kompetanse ved NTNU Gjennom prosjekter hos med P2005-samarbeidende bedrifter Gjennom innsats for videreføring av forskningsinnsats på produksjon etter P2005 avslutning

Et nytt industriparadigme (1) I P2005 forskningen har vi sett et tydelig paradigmeskifte i industrien Før ca 1970: Industriarbeideren er en operativ deltaker i de idustrielle operasjoner Etter ca 2000: De konkurransedyktige industriprosesser helautomatiseres. Industriarbeideren er overvåker, omstiller og vedlikeholdsarbeider.

Før 1970 Fra Fords samlebånd i Dearborn, USA

Etter 2000 Fra Fords fabrikker i Tyskland

Et nytt industriparadigme (2) I begynnelsen av forrrige århundre var industrien sett på som en vesentlig ”sysselsettingsinstitusjon”: Den skapte verdier for samfunnet men var samtidig en meget betydelig arbeidsplass-skaper I dag er industrien i første rekke verdiskaper. Rollen som ”sysselsetter” reduseres kontinuerlig. Privat og offentlig tjenesteyting er blitt viktigste sysselsetting.

Teknologifaktorens betydning En bred undersøkelse utført av det svenske IVA i 1979 viste at: I perioden 1950-1976 hadde svensk industri en gjennomsnittlig årlig produksjonsvekst på 4,2% I samme periode sank innsatsen av arbeidskraft med 0,8% årlig Produksjonsveksten skyldes da økt innsats av kapital og teknologi. Kapitalinnsatsen kunne bare forklare 24% av veksten. 76% av veksten skyldes innsats av ny teknologi, den såkalte teknologifaktoren

Industriutviklingen i Norge

Industriutviklingen i Norge

En jevnt økende produktivitet. Tallene viser at industriens produktivitet øker. For perioden 1975 til 2000 var den omkring 2% årlig i gjennomsnitt. Perioden 1985 til 2000 hadde en svakere vekst, bare 1% årlig i gjennomsnitt Årene 2000-2005 vil også vise en produktivitetsvekst.

SSBs modellering av industriutvikling fram mot 2050 Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Høyere produktivitet forbedrer bildet Eksport BNP Disp relaint. for Norge Total sysselsetting Industri-sysselsetting Øket produktivitetvekst fra 1,3% til 1,6% +15% +12% 0% +0,7% 6 års lengre yrkeskarriere +9% +6,6% +4,7% +7% +18% 10% høyere oljepris fra 2007 -3,8% -0,1% +1,1% -2,1% 1%-enhet høyere rente fra 2007 -14,5% -1% +9,6% -17% 50 NOK (1995) CO2-avgift fra 2007 -1,1% -0,2% -0,3% Avvik fra balansert bane i 2050

Høyere produktivitet forbedrer bildet Eksport BNP Disp relaint. for Norge Total sysselsetting Industri-sysselsetting Øket produktivitetvekst fra 1,3% til 1,6% +10,8% +17% +14% 0% +13,5% 6 års lengre yrkeskarriere +0% +6,5% +2,9% +7,1% +8,7% 10% høyere oljepris fra 2007 -1,1% -0,1% +1,0% -0,3% 1%-enhet høyere rente fra 2007 -0,5% -1,7% -19,8% 50 NOK (1995) CO2-avgift fra 2007 -0,4% -0,7% Avvik fra ubalansert bane i 2050

Øket produktivitet den beste strategi Prøver vi å trekke ut en hovedkonklusjon fra denne omfattende studien fra Statistisk sentralbyrå så er den klar: Høyere produktivitet i industrien er den beste sikring av fremtidig velferd. Gir P2005 noen bidrag i denne sammenheng?

Et mikroøkonomisk studieeksempel på effekt av automatisering Hva har så P2005 gitt oss? Et mikroøkonomisk studieeksempel på effekt av automatisering Dette er produktivitetsvekst på et lite område, men mange liknede tiltak er mulige

Industriautomatisering i dag Veletablert for storvolumproduksjon for eksempel i bilfabrikker, konsumentvarer i store volum etc. Veletablert for komponentproduksjon ved CNC styrte maskiner. Fortsatt mangler mye ved småvolumproduksjon og montasje Og her finner vi tyngden av norsk industri

P2005 innsatsen Automatisk prosessovervåking Kvalitetsovervåking med CI-metoder Sanntids produksjonsplanlegging tilknyttet eksternt e-business system Integrasjon av produkt- og produksjonsprosessutvikling Kundeordrestyrt automatisk montasje

Implementering av resultater Alle de nevnte områdene har ledet til resultater i form av PhD avhandlinger. Flere av resultatene er nå under implementering i P2005 støttebedrifter. Men dette er små ”atomære” eksempler. De viser tiltak som kan gi vesentlige bidrag til produktivitetsforbedring dersom liknende gjøres i langt flere bedrifter.

Er norsk industri konkurransedyktig? P2005 og følgeprosjektene har gitt oss et sterkt inngrep med noen bedrifter. Ut fra denne kontakten, og annen kontakt som NTNU har løpende kan det konstateres:  Mange norske industribedrifter er meget konkurransedyktige  Ved satsing på frontlinjeteknologi vil de også beholde eller styrke sin konkurransekraft.

Et råd til Forskningsrådet og staten SSB analysen har vist at en øket industriproduktivitet vil ha markert positiv verdi for det norske samfunn i fremtiden. Sterkere satsing på forskning som fremmer industriens produktivitet kan gjøre denne fremtidsmuligheten til en realitet.

Takk for oppmerksomheten!