Katalogprosjektet Oppstartsmøte 13. mars 2003. Katalogprosjektet Oppstartsmøte 13. mars 2003 Hvor vil vi? Hva skal vi levere? Internasjonale forventinger.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fagskolekonferanse om kodeverk og rapportering Gardermoen SSBs bruk av data – hva og hvorfor Rita Aanerud, Statistisk sentralbyrå.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Standardisering for å forenkle utveksling av studenter i Europa
System for kompetansekrav NRHS – møte
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ‘Erfaringer fra årets rapportering’ Fagskolekonferanse 2012,
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Utnytt flere muligheter på web Fokuser på det kreative
UH-nett Vest og Profesjonalisering gjennom internasjonalisering Det 72. norske bibliotekmøte på Hamar Lene Bakke.
Kretsledermøte 20. mai 2011 Program Kretsledermøtet 2011 Klokken 1600 – 1800: •Åpning og innledning •Regnskap 2010 – budsjett 2011 •Styrets arbeid siden.
SSP – status 2009 og planer 2010 Brukerforum Programleder Bjarte Aksnes.
Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI.
Hvorfor vurdere av avstandsoverbyggende medier.
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
Hva kommer nå? Skolens nettverk. Fellesområder •Hva slags fellesområder skal vi ha? •Hvordan skal vi organisere dem? •Hvor skal vi lagre filene våre?
© SYSTEM- OG DRIFTSSEKSJONEN, USIT UNIVERSITETET I OSLO Del-prosjekt BAS.
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
1 The Innovation Relay Centre (IRC) Network Et europeisk nettverk for forskning, teknologioverføring og innovasjon.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Utfordringer med forskningsdata i nasjonal forskningsinfrastruktur
Prosjektstyringssystemer i universitets- og høgskolesektoren
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
OSLO OG OMEGN BILBRANSJEFORENING Side 1 BILFORLAGET AS Best på Bil!
Fagskolekonferanse om kodeverk og rapportering Værnes SSBs bruk av data – hva og hvorfor Rita Aanerud, Statistisk sentralbyrå.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Brukerundersøkelsen Om brukerne spm. 1,2,3,6,7 Om bruk av dbh spm. 4,5,12,11 Om datakvalitet spm. 8,9 Om brukertilfreds. spm. 13 Forslag og kommentar spm.
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
Nasjonalt Fagskoleråd Aud Larsen nestleder. Nasjonalt fagskolråd Initiert av KD Etablert april 2010 Første møte i desember 2010 Partssammensatt.
1 Et overblikk over standardiseringsarbeidet innen læringsteknologi Tore Hoel eStandard-prosjektet Sept 2003.
Nasjonalt læringsnett. Læringsressurser på Utdanning.no.
Hvordan høster vi nytte av standardiseringsarbeidet? Bygd på en presentasjon av Bill Olivier, CETIS, mars 2004, tilrettelagt av Tore Hoelpresentasjon.
Fredag 28. november 2003 Kategorisering av læringsobjekter for UH- sektoren eStandard.no / NTNU.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Heiplanen Utarbeidet over flere år…. Plankartet Plankartet ble produsert for PDF-visning Det er hentet noe farge/utforming fra høringsdokumentet til Nasjonal.
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Norgesuniversitetets prosjektmidler Vigdis, Janne og Eva
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet
K10 samarbeid IKT Møte med programkomiteen for ASSS 10. juni 2010.
Misjon Isave skal tilby en “do-it-your-self” løsning til markedsførere for å etablere automatisert dialog mot markedet.
Studiekomiteen 26. september Kandidatundersøkelsen 2014.
Produktspesifikasjoner - Plandata
Nye forretningsprosesser Pensum: Olsen, kap
ByggSøk – fra papirmølle til tastetrykk
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
UH-AD Active Directory for Universiteter og Høgskoler
Årsplan for USIT for : – Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
Bruk av Iphone til innsamling av data til forskning
Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder.
Utveksling ved HF Therese Gjessing Internasjonal koordinator.
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
MARKOM2020 Et langsiktig utviklingsprosjekt for maritim professjonsutdanning Norge skal ha maritim profesjonsutdanning i verdensklasse.
Kvalifikasjonsrammeverket
Mobiliseringskonferanse Interreg
Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken
NS8360 i Focus RAT Daniel Aase Produktansvarlig Focus RAT
Regionalt Brukerutvalg
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
SIUs samfunnsoppdrag «SIU har en nasjonal rolle som pådriver for internasjonalisering i hele utdanningssektoren. Gjennom SIUs virke skal enkeltmennesker,
Data fra fagskoler og DBHs rolle
Faglig arena Arkivverket
Agora en Samhandlingsverktøy for UH-Sektoren
Referansegruppe 14. desember
Organisasjonsjustering hos USIT Allmøte 01. juni 2017
E-ressurser: Katalogisering og metadatakvalitet
Utskrift av presentasjonen:

Katalogprosjektet Oppstartsmøte 13. mars 2003

Katalogprosjektet Oppstartsmøte 13. mars 2003 Hvor vil vi? Hva skal vi levere? Internasjonale forventinger Utfordringene Hvis interesser skal bygges inn i spesifikasjonen? Noe å bygge på? Hvordan skal vi arbeide?

Hvor vil vi? Oppdatert katalog av alle landets utdanningstilbud......laget automatisk på grunnlag av institusjonenes egne administrative systemer Alle skal få tilgang til et verktøy for å produsere dataene, en billig måte å lagre dataene, og en entydig måte å hente dataene Legge grunnlag for nye tjenester: "Vi skreddersyr et opplæringstilbud for deg"

Hva skal vi levere? Spesifikasjon for metadatabeskrivelse av kursinformasjon Spesifikasjonen uttrykkes i en DTD og ev. også en RDF-binding En forslag til implementasjonsstrategi for ulike typer institusjoner (UH-institusjuoner, institusjoner innen Norsk forbund for fjernundervisning osv.) Implementasjonsstrategien skal bygge på en utredning av aktuell teknologi for lagring og utveksling av data En referanseinstallasjon som er basert på teknologi som i størst mulig grad er basert på Open Source programvare

Internasjonale forventinger Ikke gjort noe lignende i andre land? Kan legge en mal for en europeisk ECTS-katalog

Utfordringene Standardiseringsarbeid er avveining av interesser og forhandling Vi skal ikke lage en løsning for FS og MSTAS - men hele utdanningssektoren Unngå innelåsing i nasjonale eller verktøyspesifikke særløsninger Innsalg i UH-sektoren Innsalg i kurssektoren Hvor skal vi se etter internasjonale føringer for spesifikasjonsarbeidet?

Hvis interesser skal bygges inn i spesifikasjonen? Utdanningstilbyder Organiseringen av utdanningen Kurstilbyder Salg og administreringen av kursene Utdanningssøkende Studieønsker Sertifisering/kvalifikasjoner Knytte læringsinnhold til tilbudene Formidleren Forretningsopplysninger

Noe å bygge på? IEEE LOM IMS Learner Information Profile Learner Profile arbeidet i CEN/ISSS ECTS guidelines Norsk standard for utdanningsgruppering

Hvordan skal vi arbeide? Starte formidlingsarbeidet nå Prosjektets hjemmeside: Formidle internasjonalt Mulig å bruke f.eks. CETIS-nettverket til å høre forslag Arbeidsgruppe bistår utrederen med informasjon fra sine sektorer og med vurdering av arbeidsdokumenter Ingen referansegruppe - men bred høring