1 Oslo kommune Samferdselsetaten Veien til et digitalt grunnlag for gang- og sykkelveinett ATP-modell brukernettverk 2008, 11.12.08 Chi Kwan Kwong, Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Anbudskonkurranse asfalt
Advertisements

Rapportering av feil og mangler fra bøndene kan
Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter?
Hva er Fretex ?.
MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
STATOIL VEDLIKEHOLDSSTYRING.
| 1 Kriterier for et uu-tilpasset valglokale Kristin Bille Pilotkommunesamling på Stord 5.mars -07.
Dialogtorg i Kristiansand
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Dannelse og anvendelse
Velkommen til denne selvgående presentasjon av innsamlingssystemet
Videreføring av EFV (EFV-V) Ambisjonsnivå EFV-V prosjektet 4.september 2013.
Åse Rasmussen, prosjektarkitekt
Lise Fogstad Fysioterapeututdanningen Høgskolen i Oslo
Joachim Bjerkvik
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Barnehagene – det første og viktigste skritt i oppvekstspolitikken Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
«Forbedringsprosess(en)»
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
GPS - Tracking.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Behov Figur 4 Behov.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets.
Sykkelanalyse Groruddalen Del 2: Veitvet – Sørøst for Haugenstua.
Strategiplaner og temakart Faglig forum 3. september 2013
Sognsveien sør for John Collets Plass - Kirkeveien
Tanker rundt bil- og kontorregistrering
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
TEMPORAL GIS, 16. – 17. oktober problemstillinger: Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q): Digitalt markslagskart.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Når du er registrert som ny bruker, må passord alltid benyttes - så husk dette ! Første gangs innlogging.
Konkurrenceevne og globalisering 10. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Utvikling og utnyttelse av virksomheters kunnskap DND Meetup, 11. sept Frank Lillehagen.
Horten vidergående skole
Specification texts for building, construction and installations
Prosjektleder Inger Svendsrud
HVORFOR TRENGER VI FAGLIGE STANDARDER?. FORDI:  ALLE SOM BENYTTER PRODUKTER, TJENESTER, BEHANDLENDE TILBUD ETC. HAR FORVENTNINGER TIL PROFESJONALITETEN.
Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?
Veileder for risikovurdering
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
© Bergen kommune Budsjettmål for 2008 For barnehagesektoren Etablere full barnehagedekning Styrke barnehagenes kvalitet.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
1 Alarmer til demente personer Pilotprosjekt Nasjonalt program for leverandørutvikling Dialogkonferanse 11 jan 2011 Bergen Spes rådgiver Per Waardal USHT.
SOSI arbeidsgruppe 1 LE 28. mar.Side 1Divisjon Informasjonsteknologi Multiple tema og punktinfo i SOSI Lars Eggan.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Produktion og udbud 4. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling,
Byggeklosser i UML klassediagram
Bokmål mal: Startside Alternativ 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hilde Johansen Bakken Oslo 31. mars 2016 Digitalisering på arealplanområdet.
Sesjon Stisatsing Anne-Mari Planke, DNT og Morten Dåsnes, FL Presentasjon stisatsing Ivaretaking av sti i kommunal planlegging, Kristin Nordli,
FREDRIKSTAD KOMMUNE Digitale reguleringsplaner Per Henning Bjerva.
TILBUDSKONFERANSE 39-BYM Gate- veilysnettet (fordelings nett) i Oslo Kommune er meget omfattende og godt utbygget. Oslo kommune, Bymiljøetaten.
Dialogkonferanse Behovene
Bybanen Utbygging (BU)
Nytt nasjonalt vegreferansesystem
Vinterdrift av kommunale veier
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Enkel datainnsamling i kommunal forvaltning
Plangrunnlaget Hilde Johansen Bakken Statens kartverk
Mottaksprosjektet UiO saksbehandling og arkiv
Utskrift av presentasjonen:

1 Oslo kommune Samferdselsetaten Veien til et digitalt grunnlag for gang- og sykkelveinett ATP-modell brukernettverk 2008, Chi Kwan Kwong, Oslo kommune Samferdselsetaten

2 Oslo kommune Samferdselsetaten Det finnes pr i dag g/s kart, men på papir…

3 Oslo kommune Samferdselsetaten Behov for å komplettere gangveinettet fra Trafikanten

4 Oslo kommune Samferdselsetaten 1.Grunnlag for bruk til analyser med ATP-modell –Digitalt sammenhengende veinett 2.Et g/s veinett som viser det totale gang- og sykkeltilbudet –Inneholder alle veier som kan ferdes for gående og syklende –Informasjon om kvaliteten på tilbudet (fortau, g/s vei, sykkelfelt) 3.Kilde for produksjon av gang- og sykkelveikart og reiseplanlegger, veiforvaltning –Fleksibel database som kan videreutvikles mot ulike bruksområder, for eks. UU –Mulighet til å kode på tilleggsinformasjon –Forvaltning og planlegging av g/s Behov for digitalt g/s veinett er på flere nivåer…

5 Oslo kommune Samferdselsetaten Definering av databasen –Prioritering av behovene → styrer utformingen –Detaljeringsnivå –Kartlegging av datakilder som beskriver g/s tilbudet –Definerer hva databasen skal inneholde og datastrukturen (egenskapsdata) Testing på et pilotnett (Nordre Aker) –Datainnsamling –Definerer arbeidsprosesser og koding for ulike veisituasjoner –Legger inn høydedata ved hjelp av terrengmodell –Etablerer sammenheng i g/s veinettet (3D topologi) –Demonstrerer nytten av et sammenhengende g/s veinett –Grunnlag for estimat av ressursbehov for full etablering –Utarbeider en registreringsinstruks Metodeutvikling gjennom pilotprosjektet ”ELGS”

6 Oslo kommune Samferdselsetaten Kartlegging av datakilder

7 Oslo kommune Samferdselsetaten Detaljeringsnivå Senterlinjer av vei skal danne geometrigrunnlaget, men hvilket detaljeringsnivå? –Egne senterlinjer for alle objekter? –En felles senterlinje med kodet egenskap? Trade off mellom nøyaktighet og kompleksitet Detaljeringsnivå er avhengig av hva datakildene kan gi

8 Oslo kommune Samferdselsetaten Koding av egenskapsdata

9 Oslo kommune Samferdselsetaten Egenskapsdata kodet i databasen

10 Oslo kommune Samferdselsetaten

11 Oslo kommune Samferdselsetaten Fra ArcGIS – koding av fortau

12 Oslo kommune Samferdselsetaten

13 Oslo kommune Samferdselsetaten Kvalitetssikring av pilotnettet finner missing links

14 Oslo kommune Samferdselsetaten Kvalitetssikring av pilotnettet er det en g/s vei eller en åpen plass?

15 Oslo kommune Samferdselsetaten Kvalitetssikring av pilotnettet er denne stien sykkelbar?

16 Oslo kommune Samferdselsetaten Kvalitetssikring av pilotnettet behov for å skille gående og syklende i kryss

17 Oslo kommune Samferdselsetaten Digitalisering av senterlinjer høst 2008

18 Oslo kommune Samferdselsetaten Innspill til nye objekttyper i SOSI økt datafangst for et helhetlig g/s nett Senterlinje gangvei - hovedsaklig i offentlige områder som parker og kirkegårder. Evt også mindre gangveier nær kjørevei og bebyggelse Senterlinje fortau - Fortau senterlinje følger midten av fysisk avgrensing av fortauet og stopper i ytre avgrensingen. Senterlinje annet vegareal – ”Annet vegareal senterlinje” benyttes for å registrere ferdselsårer i forbindelse med blokkbebyggelser, kolonihager, forbindelser i boligområder etc

19 Oslo kommune Samferdselsetaten Oppsummering Komplekse sammenheng – vanskelig å ivareta ulike behov –Koding av ulike veisituasjoner, spesielt ved systemskifte –Sammenheng i kryssområder Hvilke lenker skal med? –Forbindelser gjennom private grunn –Er stier sykkelbare? –Hva er kommunens vedlikeholdsansvar? Pågående kartlegging gir nye muligheter til å konstruere egne nett for gående og syklende –Høy detaljering gir store utfordringer til å skape sammenheng i nettet –Hvilke behov for sammenheng?