Utvikling og omstilling i grenseregionene Morten Ørbeck, Østlandsforskning, Glåmdalsregionen: Vinger hotell, Kongsvinger, Sør-Østerdalsregionen: Norsk Skogmuseum, Elverum, Hamarregionen: Scandic hotell, Hamar, \Fjellregionen: Tynset næringshage, Tynset, Disposisjon: Arbeidet med ”Grenseindeks” og ”Grense-SWOT” m/støtteprosjekter Sysselsettings- og befolkningsutviklingen Indikatorbaserte tilvekststudier Grenseoverskridende aktivitet (pendling, bosetting, trafikk, handel) Noen muligheter og utfordringer fremover
”Grenseindeks” og ”Grense-SWOT” Grense-SWOT 1.Innledning 2.Grensesamarbeid 3.Befolkningsutvikling 4.Utdanning og kompetanse 5.Arbeidsmarked 6.Næringsliv 7.Infrastruktur og kommunikasjoner 8.Likestilling 9.Miljø 10.Sammenfattende SWOT Grenseindeks 1.Innledning 2.Sysselsettings- og befolkningsutvikling 3.Næringsstruktur og næringsutvikling 4.Indikatorer for regional konkurransekraft 5.Grenseoverskridende regioner og regionforstørring 6.Avsluttende analyse (Hovedfunn, Fremtidstrender, Miljø og Likestilling) Prosjektadministrasjon Ferdig i september 2006 Prosjektledere Morten Ørbeck, ØF & Sune Berger, Cerut/KaU Forskere fra ØF (Køhn, Grefsrud, Hagen) og KaU (Rydin, Iwarsson, Andersson, Hofer) Analysegruppen: Representanter fra alle berørte fylker/län Finansiert av Felles beslutningsgruppe
Geografien i det nye Sverige-Norge- programmet
Måling av regional konkurransekraft Indikatorer Vanligst som resultatindikatorer: –Næringsutvikling målt ved BNP, lønnssummer, sysselsatte etter arbeidssted –Befolkningsutvikling Årsaks-/tilvekstindikatorer (morgendagens ”vinnere”): –Mer avanserte varianter av sysselsettings- og befolkningsanalyser –Lønnsomhetsmål og etableringsfrekvenser i næringslivet –Befolkningens utdanningsnivå –Næringslivets FoU-aktivitet og innovasjonsaktiviteter –Regionens kunnskapsmessige og samferdselsmessige infrastruktur –Regional samhandling, mobilitet, læringsoverføring mv. –Nasjonal politikk, (skatt, rente, valuta, handel, overføringer mv) –Men ikke entydige årsak-virkningsforhold
Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen (4. kvartal). Indeks 1990=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Offentlig sysselsettingsutvikling skaper nasjonale ulikheter (4. kvartal). Indeks 1990=100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA og RAPS
Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen (per 4. kvartal) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsutviklingen i grenseregionene Indeks 1970=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd i Indre Skandinavia Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring Glåmdalskommuner Fødsels- og flytteoverskudd Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring Sør-Østerdal Fødsels- og flytteoverskudd Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring Hamarregionen Fødsels- og flytteoverskudd Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring Fjellregionen Fødsels- og flytteoverskudd Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Måling av regional konkurransekraft i Norge og Sverige ØF-Regionenes tilstand: 50 indikatorer for 89 øk. Regioner: * Robuste regioner og sentra, * Livskraft – Befolkning, * Konkurransekraftig næringsliv, * Infrastruktur/tilgjengelighet, * Utdanning, FoU, innovasjon mv. NUTEKs årsbok 2005: 9 indikatorer for 81 LA-regioner: * Etableringsgrad, * Fornyelsesfaktor, * Entreprenørskapsinnstilling, * BRP/sysselsattt, * BRP-utviklingen, * Sysselsettingsutviklingen, * Andel sysselsatte i sårbare arbeidsplasser, * Lønnssum/sysselsatt * Arbeidsledighet
Norske grenseregioners rangering blant 89 økonomiske regioner i ”Regionenes tilstand”
Differensiert arbeidsgiveravgift Distriktspolitisk virkeområde
Måling av regional konkurransekraft Hovedfunn og føringer Big is beautiful og det som har vokst vil fortsette å vokse –Regionsentrenes størrelse og sentralitet viktig –Regionenes evne til regional integrasjon er viktig Befolkningsutvikling ≈ næringsutvikling, men hva kommer egentlig først? ”Ny” næringspolitikk: –Infrastruktur – regionforstørring, pendlingsmuligheter –Bostedskvaliteter – tilflytting –Bosettingsbasert næringsutvikling Ikke enten eller, men både og –Mange områder uten pendlingsmuligheter –Attraktive jobber også en bostedsattraksjon Regionalpolitiske trender og utfordringer –Urbanisering og regionforstørring –Eldrebølgen –Omlegging i utjevnings- og velferdspolitikken (”workfarism”) –Næringsutvikling under globale regimer og konkurranseforhold –Turisme og ”second homes” –Oljeøkonomi, kostnads- og valutautvikling –Hva med miljø og likestilling?
Infrastruktur og regional utvikling Eksisterende næringsliv prioriterer oftest godstransport og veginvesteringer Flere svenske og norske analyser tillegger persontransport større vekt Infrastrukturen bidrar til regionforstørring og regionsammenkopling Stimulerer økonomisk aktivitet i en region og skaper attraksjon Gode kommunikasjoner – en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse Infrastruktur – kan skape (og splitte) regioner Bærekraftig regional utvikling gjennom økt mobilitet – hva med miljø og likestilling?
Befolkningsendring og Ser vi noen tydelige bilder?
Innpendling til hovedstadsregionene Andel sysselsatte innbyggere med arbeidssted Oslo/Akershus og Stockholms län, 4. kvartal 2004
Grensependlere Andel nattbefolkning 4. kvartal 2004
Grenseflytting Andel norsk/svenske statsborgere i befolkningen
Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk)
Utvikling i grensetrafikken Beregnet årsdøgntrafikk, lette biler Kilde: ØF på grunnlag av TØI
Nordmenns grensehandel i Sverige Mill. kroner i 2000, 2002 og 2003 Kilde: Birgitta Ericsson, ØF
Norskeide fritidsboliger i IS-Sverige
Svenskeide fritidsboliger i IS-Norge