Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er psykisk utviklingshemming?
Advertisements

Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Mentale overbelastnings- vansker Århus, Mai 2014
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007
Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne
NERVER OG HUD.
STRESSMESTRING Hva er stress Forekomst Behov for aktivitet-hvile
- en nyttig test i demensutredningen?
Hvilken stress utfordringer byr toppidretten på?
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
Forelesning for 3. semester på fysioterapeututdanningen HiO
Dialektisk relasjonsteori
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Inndeling av muskulatur
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Refleksbuene SNS synapse Motorisk endeplate Kontraksjon Økt eksitasjon
Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon
”HVA MENER DU?” FORSTÅ OG BLI FORSTÅTT
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
Presentasjon av faghefter:
Nevropsykologisk utredning
Bevissthet PSY 1000 høsten 2003 Christine Mohn
Bevissthet Høsten 2004 Christine Mohn
PERSEPSJON PSY 1000 høst 2003 Christine Mohn
Våren 2005 Christine Mohn Persepsjon Våren 2005 Christine Mohn
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/Stig Hareide
Sansning og persepsjon
9 klasse naturfag Bjørn-Erik Skjøren
Nervesystemet Reidun Høines.
Daniel Stern`s Teori.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Smerte , smertekartlegging, smertelindring
Bakgrunn 1- filosofi Psykologiens tema er bevisstheten
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 1 Telefonkonferanse 16. mars 2010 V/Anne-Lise Mietle ergoterapeut Alderspsykiatrisk avd. Søndre Borgen Diakonhjemmet.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Psykologiske aspekter ved kroniske smerter hos eldre Psykolog Pål Dåstøl Alderspsykiatrisk poliklinikk Sykehuset Asker og Bærum HF.
SYNSVANSKER etter hjerneslag Spesialergoterapeut Hanne Kristin Sigmond Basert på kurs med ergoterapeut Elizabeth Solhjem, Ringerike sykehus, Vestre Viken.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Talevansker: Hva er årsaken? Spesialergoterapeut Hanne Kristin Sigmond slagenheten SSK.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Persepsjon.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
Våren 2004 Christine Mohn Persepsjon Våren 2004 Christine Mohn
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Roboter – EV3.
Høsten 2004 Christine Mohn Persepsjon Høsten 2004 Christine Mohn
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Presentasjon for Lokalsjukehuskonferansen
Hva er karnevel for oss i Sommerly?
Om leger og rus, ved Jan og Sigri
Nå er de revidert!.
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Emosjoner Espen Røysamb.
Utskrift av presentasjonen:

Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon Relaksasjon Økt inhibisjon

Ret. Syst. Cerebellum

Bevegelse - nivåer av regulering i somatiske systemer Cortex Pons Nucleus ruber Oliva inferior Cerebellum Basalggl. Thala mus Startkrets Bremse- og Stoppkrets Vestibularis Likevekt Basaltonus Retikulærsyst. Øyebevegelse Coll. Sup. Ekstrafusal fiber Effektor Intrafusal fiber Sensor Ryggmarg Integrator Regulering av bevegelsens dynamikk -motorisk -mot

Bremser og stopper bevegelsen Starter bevegelsen

Parkinsons sykdom Enda mindre eks. Mindre eksitasjon Mer inh. Mindre inhibisjon Mer inh. Mer inhibisjon Mindre inh. Mer inh. Parkinsons sykdom Vanskeligere å starte bevegelse Mer eks. Unormalt kraftig bremsing av bev. Bremser og stopper bevegelsen Starter bevegelsen

Huntingtons sykdom Mindre red. av eksitasjon Vanskelig å stoppe Mer inhibisjon Huntingtons sykdom Mindre inhibisjon Mindre eksitasjon Vanskelig å stoppe en bevegelse Bremser og stopper bevegelsen Starter bevegelsen

Sanseinntrykk Intensjon om bevegelse Cerebellum mottar info fra cortex: -Assosiasjonscortex -motorisk cortex og fra periferien -muskelspoler Integrerer, sender ut inhibitorisk signal som demper motorisk aktivivtet Stilling og øyebevegelser justeres i hht bevegelsen

10.5. CEREBELLUM Cortex Synsinntrykk Thalamus Vilje N ruber Cerebellum Pons Oliva inf Ret syst Ryggmarg Vestibularis Oliva inf Colliculus sup/ oculomotorius Ekstensor Flexor Likevekt Øye-posisjon

Dessuten: Regulering av sirkulasjon (autonom fuksjon) ” ” ventilasjon EEG i hvile: α-rytme: 8-12 Hz Aktivitet: Årvåkenhet oppmerksomhet Smertedempning Basaltonus Dessuten: Regulering av sirkulasjon (autonom fuksjon) ” ” ventilasjon

Hudens mekanosensorer dS dt S d S dt 2 Trykk Tid Merkels Disc Ruffinis Ending Tonisk respons = proporsjonal- kontroll Fasisk respons = Rate-kontroll Meissners Corpuscle Pacinian Corpuscle Akselerasjons- kontroll

Sjel-legeme - problemet Ytre energi Generator-potensialer Objektiv sansefysiologi Aksjonspotensialer Dualistisk teori Monistisk teori SNS integrasjon Sanse-inntrykk Erfaring (avhengig) Subjektiv Sanse- psykologi Sjel (uavhengig) Personlighet Persepsjon Bevissthet

Sentralnervesystemets funksjoner Sensoriske Motoriske Somatiske Autonome Affektive Kognitive Sensoriske Motoriske Integrasjon Internt i hjernen

Oppf./aff. kontrollert av ass.cortex Oppf./aff. påvirket av spes. sensorisk info Oppførsel/affekter uttrykt via:

Papez’ krets Innlæring(?) Relasjon til kognitiv funksjon Relasjon til sanseopplevelse Relasjon til affekter

Thalamus

Neocortex To grupper av hovedfunksjonsområder: Assosiasjonsområder Projeksjonsområder Behandler informasjon internt Sender ut motorisk informasjon til eller mottar sensorisk informasjon fra periferien

Språk: Tale Språk: Forståelse Nytt språk i voksen alder: Eget område To språk som barn: Samme område

Hemisfære - spesialisering Kategori-hemisfæren Forestillings-hemisfæren Svikt: Uoppmerksom Eufori Svikt: Oppmerksom Depresjon Språk Kategorier sekvenser Form Musikk Spatio- temporale relasjoner Agnosier: Objekt ikke Gjenkjent selv Om sansen er intakt Afasi: Broca; vanskelig å snakke Wernicke; usammenhengende tale Prosopagnosi: Kjenner ikke ansikter Venstre hos høyrehendte 96% 91% 4% Venstre hos venstrehendte Stamming 70% 9% 15 % 15% Ordblindhet 12X vanligere hos venstrehendte, Men: Kunstnere, musikere matematikere overrepresentert