Landsby 18: Alltid på nett !! ??

Gruppe 3: Helse og Koordinering Henrik Gundersen Kommunikasjonsteknologi Åsmund Skjerdal Datateknikk Arnhild Lindbach Lingvistikk Paul Martin Lello Visuell Kultur

Tema og problem Tema 4: «Undersøkelse av forstyrrelser. Distribuert koordinering i mobile team» Problemeier: Lill Kristiansen. Viser til tidligere studier som omhandler: Forstyrrelser fra trådløse telefoner og personsøkere for leger/sykepleier. Sykehus som komplekse rom for kommunikasjon.

Problemstilling «Hvordan kan vi minske forstyrrelser påført sykehuspersonell ved telemediert kommunikasjon og pasientsignal?» Hvordan kan vi begrense forstyrrelsene ved mottak av pasientsignal mest mulig for sykepleierene? Hvordan å gjøre kommunikasjonen enklere for alle parter (som å motta anrop etc.)? Hvordan kan vi gi en reell og økonomisk gjennomførbar løsning på forstyrrelsesproblematikken, uten å gjøre kommunikasjonspraksisen mer komplisert?

Hva er forstyrrelser? "interrupt | ˌ intə ˈ rəpt| verb [ trans. ] 1 stop the continuous progress of (an activity or process) : the buzzer interrupted his thoughts. stop (someone speaking) by saying or doing something : “Of course …” Shepherd began, but his son interrupted him | [with direct speech ] “Hold on,” he interrupted. 2 break the continuity of (a line or surface) : the coastal plain is interrupted by chains of large lagoons. obstruct (something, esp. a view)" (New Oxford American Dictionary, 2nd Edition).

Forstyrrelser på sykehus "My pager has gone off five times in the past 15 minutes, while I've been trying to take Mr. Jones's history. I can't keep his complicated history straight.(Kevin et al. 2003)" Tidligere studier har vist at kommunikasjonssituasjonen på sykehus resulterer i forstyrrelser som påvirker arbeidsituasjonen (Coiera og Tombs 1998, 673; b), forstyrrelser som videre kan resulterere i malpraksis(Kevin et al. 2003).

Forstyrrelsesforskning Rikard Harr og Victor Kaptelinin kategoriserer forstyrrelsesforskningen i tre kategorier: (1) Forskning som forholder seg til effekten av forstyrrelser på individet. (2) Forskning som sikter til å forebygge disruptive forstyrrelser. (3) Forskning som ønsker å begrense skadene forårsaket av forstyrrelser. (Harr og Kaptelinin 2007: )

Begrense Forstyrrelser Studier som omhandler å begrense skadene fra forstyrrelser har gjerne fokusert på forstyrrelsenes "timing", eller å filtrere ut irrelevant informasjon i arbeidssammenhengen (Harr og Kaptelinin 2007: 400). Andre metoder for å begrense skadevirkningene til forstyrrelser benytter seg gjerne av forskjellige modaliteter som varme, lukt, lyd, vibrasjon og lys, dette siktet til å begrense forstyrrelsen mellom perseptuelle og kognitive prosesser ved forstyrrelseshåndtering og oppgaveløsning (Ibid: 401)

Nåværende løsning Våre undersøkelser har i stor grad basert seg på systemet som finnes på St. Olavs Hospital i Trondheim. Løsningen som finnes her, er kun inne i en innledende fase, men har blitt prøvd ut på ulike avdelinger over en periode. I dagens system er hver avdeling delt opp i forskjellige sengetun. Hvert sengetun består av 7-12 senger. For hvert rom er det en sykepleier som har primæransvar og en som har sekundæransvar.

Nåværende løsning - Sengetun

Nåværende løsning Utløses et pasientsignal innenfor sengetunet, vil pleierene som er registrert som primær og sekundær først få signalet på ip- telefonen i tillegg til at det vises på et display over resepsjonen. Dersom ingen av pleierene på sengetunet kan behandle alarmen, vil den etter en viss tid gå over til en pleier på neste sengetun, slik at det hele tiden sikres at alarmene blir behandlet innen rimelig tid.

Utviklingsprosessen En pleier vi snakket med i forbindelse med et besøk på NSEP (Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal) i Trondheim, hadde uttrykt misnøye over at hun ikke rakk å svare på pasientanrop. Dette var fordi prosessen med å oppfatte et innkommende anrop, ta opp telefonen, skru av tastelåsen og svare på anropet tok så lang tid at anropet gikk videre til neste terminal. Et annet problem var at pleierne ofte hadde ting i hendene når de mottok et anrop. For å få sjekket et anrop, selv om de ikke nødvendigvis skulle svare på anropet, måtte de ha en hånd ledig for å håndtere telefonen.

Hovedfunksjonalitet Skal ha støtte for å oppkobling mot telefon/PDA via Bluetooth Skal vise romnummer og legenavn for et inkommende pasientanrop Skal vise navnet og nummeret til personen som ringer for et innkommende anrop Skal kunne avvise anrop Skal kunne mute anrop Skal kunne vise tapte anrop Skal kunne vise at meldinger er mottatt

Design

Minske forstyrrelser? Hvordan kan vi minske forstyrrelser bl.a. fra mediert kommunikasjon mellom sykehuspersonell, spesielt med tanke på viktige oppgaver og konsultasjoner? - Bluetooth-enheten gir mulighet for å selv bestemme når en forstyrrelse/kommunikasjon skal skje. («mute», videresende pasientsignal) - Bluetooth-enheten er lettere tilgjengelig enn en mobiltelefon, den gir dermed muligheten til å raskere avverge forstyrrelser i upassende situasjoner (som konsultasjon, etc.).

Forenkle kommunikasjonen? Hvordan å gjøre kommunikasjonen enklere for alle parter (som i å mota annrop etc.)? Enheten er lett synelig og lett tilgjengelig. Det trengs ikke brukes hender for å se hva som står på diplayet. Fungerer som en løsning på problematikken med vanskelig tilgjengelighet med mobiltelefoner(i lomme). Erstatter personsøkeren, nå vil mobiltelefonen også fungere som personsøker.

Økonomisk gjennomførbar og enkel? Hvordan kan vi gi en reel og økonomisk gjennomførbar løsning på forstyrrelsesproblematikken, uten å gjøre kommunikasjonspraksisen mer komplisert? Siden bluetooth-enheten fugerer som et supplement til eksisterende kommunikasjonssystem, vil utskiftning av hele systemet ikke være nødvendig. Siden bluetooth er bakoverkompatibelt vil også enheten kunne brukes med nyere teknologi. Siden enheten er baser på personsøkeren vil den trolig være lettere å innføre, siden den er så nært knyttet til teknologi som allerede er i bruk ved sykehus. Dette åpner for god og rask domestisering av produktet.

Videre arbeid - Ferdigstille de to første fasene så godt det er mulig, med den tiden vi hadde. - Fokus på å legge et godt grunnlag for videre utvikling - Neste steg er å utvikle og teste en prototype av enheten. - Team av 4 data- og komtek studenter over en periode på 6 mnd.

Spørsmål?