Lavlønnsmodeller Tariffkonferanse FLT 11. – 12. februar 2010

Lavlønnsmodeller Alle modeller som er nevnt her er knyttet til NHO - LO oppgjør. Virkemidler for å utjevne lønnsrelasjonene 1.Innretning av tilleggene under forskjellige lønnsoppgjør. 2.Automatiskvirkende lavlønns-/utviklingsgarantier 3.Lønnsatser innen de enkelte overenskomster.

Det er utviklet og prøvet mange lavlønnsmodeller. Ingen modeller er uten betydelige svakheter. Ved forbundsvise oppgjør har det vært ulike lavlønnsmodeller i de ulike overenskomst områder. Ved samordnet oppgjør og alle mellomoppgjørene har det vært gjennomført felles lavlønnsmodeller for alle overenskomster. Mulige lavlønnsmodeller

Ulike lavlønnsmodeller A.Tillegg gradert etter overenskomstnivå B.Tillegg på alle satser i normal- og minstelønnsatser C.Like tillegg på alle minste- og normallønnssatser D.Tillegg kun på overenskomstens satser gradert etter overenskomstnivå E.Tillegg gradert etter overenskomstnivå samt skille mellom de med og de uten lokal forhandlingsrett F.Tillegg gradert etter lokal forhandlingsrett eller ikke Mulige lavlønnsmodeller

G. Tillegg på overenskomstens satser gradert etter nivå på mistelønns- og normallønnssatser H. Individuelle tillegg til alle som ligger under et visst nivå I.Tillegg gradert etter gjennomsnitt på bedriften Mulige lavlønnsmodeller

Mulige lavlønnsmodeller. Modell A Tillegg gradert etter overenskomstnivå Fordel: Modellen er lett å beregne. Alle arb.takere under 85% får XXX i tillegg, mellom 85% og 95% får XX i tillegg og de over 95% får X i tillegg. Ulempe: Lavlønnete i overenskomster med høyt gjennomsnitt får ikke lavlønnstillegg og høytlønnete i overenskomster med lavt gjennomsnitt får lavlønnstillegg.

Mulige lavlønnsmodeller.. Modell B Tillegg på alle satser i normal- og minstelønnsatser Fordel: Klar lavlønnsprofil Kan bygges ut ved at man i tillegg differensierer etter minste- og normallønnssatsene i overenskomstene. Ulempe: Modellen kan forskyve mellom de ulike satsene i overenskomstene ved at bare satsene under et visst beløp heves.

Mulige lavlønnsmodeller. Modell C Like tillegg på alle minste- og normallønnssatser Fordel: Ulempe: Denne modellen har ingen lavlønnsprofil. Ved å heve alle satsene i alle overenskomstene hever man også satsene i de overenskomstene med meget høyt lønnsnivå. En likebehandling av overenskomster med og uten lokal forhandlingsrett vil slå ulikt ut. Heving av normallønnssatsene vil være det samme som å gi et tillegg til alle på overenskomsten. For minste- lønnsoverenskomstene vil bare de som ligger på satsene få tillegg, men de har lokal forhandlingsrett med mulighet for lønnsglidning.

Mulige lavlønnsmodeller. Modell H Individuelle tillegg til alle som ligger under et visst nivå Fordel: Meget god treffsikkerhet i forhold til de lavlønnete. Denne modellen kan også inneholde flere nivåsatser med ulike lavlønnstillegg. En meget god individuell innretning. Ulempe: Den individuelle innretningen fører til at lønns- relasjonene blir endret i bedriftens lønnssystemer. Erfaringene viser at noen bedrifter i ettertid gir tillegg til de øvrige og derved gjenoppretter forskjellene.

Mulige lavlønnsmodeller. Modell I Tillegg gradert etter gjennomsnitt på bedriften Fordel: Denne modellen kan være treffsikker i forhold til lavlønnete i overenskomster som har både lavlønnete og høytlønnete. Ulempe: På bedrifter med stor ulikhet mellom yrkesgrupper vil den ikke virke.

Generelle vurderinger. Ved gjennomsnittsberegninger på overenskomstnivå faller lavlønte som også omfatter høytlønte, utenfor. Gradering av tillegg på individuelt nivå eller gradering etter lønnssatser endrer lønnsrelasjonene og lønnssystemer i bedriftene. Tillegg på satser og ikke på personlig lønn fører til at lokale tillegg forsvinner eller er vanskelig å beholde. Å skille mellom lokal forhandlingsrett eller ikke treffer dårlig fordi det er svært ulikt hvordan den lokale forhandlingsretten fungerer.

Mulige lavlønnsmodeller. Modell D Tillegg kun på overenskomstens satser gradert etter overenskomstnivå Fordel: Denne modellen har en lavlønnsprofil, man kan også gi ulike tillegg til overenskomster med og uten lokal forhandlingsrett. Ulempe: Vanskelig å forklare og beregne hvor mange og hvem på minstelønnsoverenskomstene som får tillegg. Det finnes ingen god oversikt over hvor mange som går på de ulike typer satser i disse overenskomstene.

Mulige lavlønnsmodeller. Modell G Tillegg på overenskomstens satser gradert etter nivå på mistelønns- og normallønnssatser Fordel: Modellen kan ha treffsikkerhet i forhold til de som ligger på minstelønns-/normallønnssatser. Ulempe: Vanskelig med gradering av tilleggene da de ulike overenskomster har svært ulike innrettninger på satsene. Modellen kan også opprette uønskede lønnsforskjeller i overenskomstene. Kostnaden ved tilleggene vil varier for de ulike overenskomster fordi lønnsspredningen er svært ulik.