Forslag til arbeidsmetodikk for prosjektet Optimal barriere Forslag til arbeidsmetodikk for prosjektet

Metodisk struktur (I)

Metodisk struktur (II)

Analyse av referanseprodukt Lage flytdiagram (felles Matforsk/STØ) Karakterisere materialsammensetning/ materialmengder emballasje Dokumentere lagrings/distribusjon/eksponeringshold fra produsent til konsument (reelle betingelser) Innhente dok. på eksisterende rutiner/prosedyrer besøke/dokumentere utvalg prod.anlgg/grossister/butikker Forsøksperiode med innhenting av data fra verdikjede innhente data fra MMI/NN på forbruksmønster Definere/kvalitetssikre reelle forsøksbetingelser

Analyse av referanseprodukt (II) Innsamling av verdikjede-analyse data fra produsent Gjennomføre analyser av OTR/lys påvirkning på utvalg av produkt/emballasjeløsninger ved ideelle og reelle betingelser (fra 3) Kvalitetsanalyser på produkter for å klarlegge effekter av påvirkning over tid Kartlegge forbrukerleddets betydning

Analyse av referanseprodukt Samlet analyse og tolking hvilke faktorer påvirker kvalitet mest hva gir størst påvirkning på svinn, materialforbruk, økonomi hvilke potensielle løsninger Konklusjon - videre arbeid For nye alternative emballasjeløsninger gjennomføres punkt 2 og 4 - 9

Eksempel på tallsett og resultater Hva får vi ut av dette? Eksempel på tallsett og resultater

Minimere produktsvinn (relatert til emballasje) Produktsvinn (kg)/1000 kg produkt a)Svinn hos forbruker b) Svinn i distribusjon og butikk c) Svinn i produksjon

Svinn i verdikjeden (eksempel)

Parametere Pakning 1 (referanse) Pakning 2 Brutto materialforbruk (kg) Netto materialforbruk (kg) Gjennomløpstid (d) Holdbarhetstid (d) OTR (ml O2 pr pakk) Fyllingsgrad (%) Svinn (%) Emballasjekostnader (kr) Verdikjedekostnader (kr) 40 35 15 60 1 5 10 30 20 12 3 70 6 % netto/brutto materialforbruk % gjennomløpstid/holdbarhetstid % emballasjekost/verdikjedekost 35/40=87% 15/60=25% 10/30=33% 20/30=66% 12/40=30% 5/20=25%

Minimere bruk av emballasjemateriale Brutto emballasje i kg/1000 kg produkt a) Forbrukeremballasje (inner- og ytter emballasje) Detaljistemballasje Transport emballasje (pall)

Maksimere materialgjenvinningsgraden Brutto og netto materialforbruk Netto materialforbruk er brutto materialforbruk minus det som gjenvinnes etter bruk av emballasjen

Minimere transport arbeid/maksimere fyllingsgrad I emballasjen Total fyllinggrad for alle tre emballasjesystemer i % av teoretisk volum b) Transport arbeid (km)/1000 kg produkt (standard lastebil og avstand)

Fyllingsgrad % Fylningsgrad totalt er fylningsgraden for forbrukerpakk, detaljistpakk og lastebærer multiplisert

Omløpstid og holdbarhetstid Gjennomløpstid er tiden fra pakking til forbruker

Datainnsamling - gjennomløpstid

Spørsmål! - forslag til videre arbeid Hvor mye lys og hvilke bølgelengder blir produktet utsatt for i verdikjeden - spesielt i butikk? beregne total lyspåvirkning (hele verdikjeden)? Hvilke lysbølger (UV, synlig lys) er mest skadelige for produktene ved realistiske lagringsbetingelser? Hvilken lysbeskyttelse gir ulike emballasjetyper avhengig av: polymertype innfarging (mengde, pigment) trykk (etiketter) Hva er mest skadelig: lys, oksygen eller en kombinasjon?

Hva kan Matforsk bidra med Oksygengjennomgang - pakninger (og film) Lysgjennomgang i emballasje Måling av lys - ulike metoder/instrumenter Planlegging (forsøksdesign) og gjennomføring av lagringsforsøk Kvalitetsanalyser: Sensorikk (utseende, lukt og smak) Fargemålinger Kjemiske analyser Fluorescens Mikrobiologiske analyser Dataanalyse (resultatbearbeiding)

Verdikjede og emballasjekostnader Verdikjedekostnader er totale kostnader fra pakking til forbruker Emballasjekostnader er innkjøpskostnaden for emballasje og vederlagsavgift

Gruppeoppgaver Vil den foreslåtte arbeidsmetodikken med analyser være i samsvar med de problemstillinger bedriftene vil ha belyst? Hva mangler evt? Vil nøkkeltallene og analyseresultatene gi bedriftene svar på om en emballasje har mer optimal barriereløsning enn en annen? Hva må evt. endres for å dekke behovet? Er det fornuftig å teste løsninger under ideelle og reelle/kontrollerte betingelser? Har bedriftene tilgang til informasjon i dag som kan definere reelle betingelser i en verdikjede? Har bedriftene i dag aktuelle alternative løsninger til referanseløsninger for uttesting i første fase?

Gruppeoppgaver fortsatt Hva bør emballasjeleverandørene bidra med i prosjektet, og hvilke leverandører bør inviteres til å delta i prosjektet? Hvilke andre typer bedrifter bør evt. inviteres til å delta i prosjektet?

Gruppeinndeling Gruppe 1 Per Chr. Olander Lisbeth Nilsen Nils O. Vikmark Synnøve Kraggerud Marit Kvalvåg Pettersen Ole Jørgen Hanssen Gruppe 2 Knud Einar Søyland Ole Anders Torp Randi Kvarberg Hanne Larsen Hanne Møller Knut Magne Furuheim