Klimautfordringen og regjeringens klimamål Martin Henriksen, leder i AUF og sentralstyremedlem Ap Komveksts HMS-konferanse 6.juni 2007, Kristiansund

Veikart Klimautfordringen Hva må gjøres? Forskernes råd Regjeringens klimamål Mulige tiltak

av de 12 siste årene har vært de varmeste siden 1850.

+ 1,5 C+ 5 C

Globale konsekvenser Mer ekstremt vær Mer tørke Flere hetebølger Økt spredning av sykdommer 20 – 30 % av jordas arter står i fare for å bli utrydda innen 2050

Isen smelter

Havnivået øker

”Jeg er mer bekymret for klimaendringer enn for noen stor militær konflikt.” Hans Blix, leder for FNs våpeninspektører i Irak

FNs klimapanel (IPCC) Mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapte. For ti år siden var de 60 prosent sikre på at klimatrusselen var menneskeskapt. Konsekvensene er globale og alvorlige Omfattende tiltak trengs Både teknologisk og økonomisk er det fullt mulig å kutte verdens CO2-utslipp med prosent innen De økonomiske kostnadene av klimaendringene kan bli på 20 % av verdens BNP hvis vi ikke setter i gang store tiltak.

Lavutslippsutvalget: Ny klimavennlig teknologi. Forsknings- og utviklingsarbeid for ny teknologi. Fornybar energi. Vindkraft (spesielt til havs), solenergi og kraftverk drevet av tidevann eller bølger. CO2-fangst og –lagring Transport. Kollektivtrafikk, lavutslippskjøretøy, biodrivstoff. Spare energi. Bedre isolasjon av boliger, senke innetemperaturen noe, mindre privatbilisme, kjøretøyer som bruker lite drivstoff. Biobrensel i stedet for oljefyring. Biobrensel kan erstatte fyringsolje både i privatboliger og i industrien. Elektrifisering av sokkelen.

”Tiden for å vurdere tiltak mot klimaendringer er over. Det haster med handling.” Jens Stoltenberg (Tale til Aps landsmøte )

Klimamål 19. april 2007 satt regjeringen nye offensive miljømål. Smeltedam midt på Grønnlandsisen

Regjeringens klimamål Skjerpe Norges Kyotoforpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå. Fram til 2020 skal Norge påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av våre utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i 2050: Vi tar ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 prosent av våre egne utslipp innen 2050.

Omstilling Vi må omstille oss til et klimavennlig samfunn. Det lønner seg å starte tidlig.

Ny teknologi Vi trenger ny teknologi i rike land.

Kutt ute Pådriver i arbeidet for en mer ambisiøs og mer omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden Vi vil bidra til utslippskutt i andre land som gir miljøgeveinst. –Vi bidrar til å redusere fattigdom: Vi overfører kapital og utvikler teknologi for utviklingsland. –Det er lettere å få flere land med på en ny klimaavtale når rike land er med og betaler regninga. Norsk klimasamarbeid med Sør-Afrika

Kutt hjemme Soria Moria: ”Regjeringen vil gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene fra Kyoto.”

Gjennomføring av tiltak hjemme Investere flere milliarder kroner for å utvikle et fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverket på Mongstad. Forskning og uvikling av teknologi, særlig CO2-fangst og - deponering. Nytt system med utslippskvoter for industrien fra 1. januar. CO2-avgiften Fordoble støtten til ny fornybar energi som bioenergi og vindkraft. Øke investeringene i kollektivtransport. Legge om avgiftene i miljøvennlig retning. Skjerpe krav til energieffektivitet i bygg og boliger slik at energiforbruket går ned med 25 prosent. Nye tiltak kommer i regjeringens klimamelding I de sektorvise klimahandlingsplanene vil potensialet for nye utslippsreduksjoner bli presentert.

Hvorfor er det viktig for industrien å satse klimavennlig? Tilpasning lønner seg Miljøavgifter og kvotesystem gjøre det mer lønnsomt å investere i teknologiutvikling. Sterkere krav i framtida – ny Kyotoavtale etter 2012 Ny teknologiutvikling gir markedsfordel

Det neste året vil følgende skje: Juni: G8-møte Juni: Regjeringas klimamelding November: FNs klimapanel lanserer sin hovedrapport Desember: FNs klimakonferanse på Bali. FNs generalsekretær lufter stadig ideen om et klimatoppmøte neste år.

”We have everything we need to get started, with the possible exception of the will to act.” ”But that will is a renewable resource.”

Lavutslippsutvalget Fra lavutslippsutvalgets innstilling

Stern-rapporten De økonomiske kostnadene av klimaendringene kan bli på 20 % av verdens BNP hvis vi fortsetter med ”Business As Usual”. Koster 1 % av BNP å stabilisere på ca. 3 graders økning Liten pris å betale sett mot alternativet