Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen? Jan Mønnesland Utdanningsforbundet
To påstander det offentlige pensjonsoppgjøret er et brudd med pensjonsreformens prinsipper det offentlige pensjonsoppgjøret følger opp forutsetningene fra pensjonsforliket
Ny folketrygd: levealderjustering svakere regulering av løpende pensjoner Her ligger innsparingen. ny opptjeningsprofil fleksibelt uttak, med avkortning Omfordeler utgiftene mellom grupper
Levealdersjustering Pensjonen avkortes etter hvert som nye årskull får lengre forventet levealder. Metode: forholdstall, delingstall for gitt avgangsalder Er innført også for offentlig tjenestepensjon Protokolltolkning: ikke levealdersjustering for AFP
Regulering Opptjente rettigheter reguleres ved lønnsveksten (G-reguleres) løpende alderspensjon reguleres ved lønnsveksten fratrukket 0,75 % Er innført også for offentlig tjenestepensjon Protokolltolkning: ikke underregulering for AFP
Hvorfor holdes AFP utenfor? Pensjonsforliket av 2005: levealdersjustering og underregulering nevnes bare for tjeneste- pensjon, ikke for AFP Avtaleprotokollen: tilsvarende, sies at AFP skal tilpasses ut fra prinsippene i pensjonsforliket av 2005 Årsak: pensjonsforliket kom før stortingsvalget og rett etter LO-kongressen hvor Jens lovet å stå vakt om AFP
Omfordelingselementene: opptjening: nærmere kopling mellom inntekt og pensjon nøytralitet ved uttak: tidligere uttak gir lavere årlig pensjon, senere uttak gir høyere årlig pensjon, samlet uttak skal tilsvare forventet levealder som pensjonist dvs: tilpasning til banklogikk
Ytelsesprofil Enslig pensjonist med stabil lønn i 40 år
Nøytralitet ved uttak: må innebære straff for tidligpensjonering offentlig: ingen nøytralitet før 67, AFP opprettholdes som egen ordning som ikke belaster senere tjenestepensjon nøytralitet i folketrygd ved uttak etter 67 år selv med bruttoordning privat AFP: opphevet som tidligpensjonsordning påslagsmodell gir full nøytralitet i folketrygd omfordeling mellom tidlige og senere pensjonsår (tonivå)
Konklusjon: prinsippene bak pensjonsreformen: levealdersjustering og underregulering: ivaretatt fullt ut for tjenestepensjonens del nøytralitet: ivaretatt oppover for FT-delen av bruttopensjonen) AFP er forsvart i offentlig sektor, i tråd med Stoltenbergs løfte fra forrige LO-kongress og i pensjonsforliket (løftet ikke innfridd i privat sektor) bruttoprinsippet er ivaretatt i tråd med pensjons-forliket
Er dette bra eller trist? sjelden å oppleve at en fagforening som vinner fram med sine krav etterpå beklager dette (i klartekst YS, men også deler av fagforbundet og LOs ledelse) er et spørsmål om hvem som vinner og hvem som taper på en annen modell var kravet 30-66-65 et klokt krav? eller var påslagsmodellen vel så god?
Kombinasjonsalternativet uttelling for opptjening ut over 30 år bedre nøytralitetsgevinst ved arbeide ut over 67 år (gjelder også TP-delen) uttelling for privat inntekt i forkant av offentlig tjeneste opphever medlemsgrensen i ordningen på min 33 % deltid opptjening for omsorgs- og etter/videreut-danning i kommunal sektor (staten har dette i dag)
Vedtatt modell (smnl. med komb.alternativet bedre uttelling for kortere opptjening (full effekt ved 30 år) bedre uttelling ved tidlig avgang, opprettholder FT-opptjening til 67 år bedre uttelling for inntektsutvikling (sluttlønnsprinsippet)
Jo sterkere lønnsutvikling, jo mer vinner en på vedtatt modell Jo lengre inntektsopptjening ut over 30 år i offentlig, jo mer vinner en på kombinasjons-alternativet Tidlig avgang gir bedre uttelling i vedtatt modell Deltid gir bedre uttelling i kombinasjons-alternativet Lav inntekt gjør at en ikke kan gå av tidlig i kombinasjonsalternativet
Oppsummering De store medlemsgruppene taper på kombinasjons-modellen ved tidlig avgang, vinner om de står over 67 De med lav inntekt og deltid vil bli nektet tidlig avgang med kombinasjonsmodellen Derfor: viktig å stå fast på bruttomodellen også videre framover Godbitene (tjenestepensjon også for lav deltid, og under perm også i kommunesektoren) bør kunne kreves innført også under vedtatt modell