Ny uførestønad Ny alderspensjon til uføre Mona Bjørn 19. Januar 2009 litt endret av Arne Byrkjeflot

Noen hovedpunkter Fra trygd til midlertidig stønad Slutt på pensjonistskatt for uføre Lavere alderspensjon for uføre Innføring av levealdersjustering for uførepensjonister. Slutt på behovsprøvd barnetillegg Lavere ytelser for deltidsansatte Ikke lenger legen som avgjør

Fra trygd til stønad Ikke lenger pensjonister – beregning som attføring/rehabilitering 66 % av inntekten i de 3 beste av 5 siste år før du ble ufør. Understreker midlertidighet – ikke en rettighet 40% av nye som får uføretrygd, får tidsbegrenset uførestønad innvilget for 1-4 år Overvåkning av ”restarbeidsevnen” Ikke skattlegging som pensjonist.

Ikke lenger pensjonistskatt I dag har uførepensjonister lavere bruttoskatt, de omfattes av skattebegrensingsregelen og har særfradrag. Mindre nettoutbetaling – rammer de med lavest pensjon Uførepensjonister flest har lav pensjon, så her er taperne i stort flertall

Hvem vinner, hvem taper? utvalget foreslår minstestønad på 2,1G=147500. Enslig minstepensjonist taper 17000 netto i året. Begynner å tjene ved pensjon over 190 000 (40 år med 355 000) Uførepensjonister flest har lav pensjon, så her er taperne i stort flertall

Tap uførepensjon.

Tap uførepensjon. SKAL DE MED LAVERE INNTEKTER KOMPENSERES MÅ : MINSTESTØNAD OPP FRA 147 TIL 170 TUSEN KOMPENSASJON OPP PÅ 85% MEN DA TJENER DE PÅ 400 TUSEN 30 000 OG DE PÅ 600 TUSEN TAPER 50 000.

UFØREPENSJONENE BLIR FOR DYRE Når de uføre skal ha høyere pensjon og betale mer skatt så blir pensjonene mye dyrere. De økte skatteinntektene går mest til stat, litt til kommuner, ikke et øre til foretak og bedrifter.

Kutt for deltidsansatte ”Personer med deltidsytelser vil kunne komme ut noe lavere enn i dag, fordi disse har en svært høy kompensasjonsgrad i dagens system. Det har neppe vært tilsiktet at personer som frivillig arbeider deltid får kompensert en større del av inntektsbortfallet enn heltidsarbeidende dersom de blir uføre”. (s. 11) Personer med lav inntekt må ha en større andel av sin inntekt i stønad om de skal kunne klare seg.

Lavere alderspensjon for uføre Utvalget: ”Uføre bør, på samme måte som yrkesaktive kunne akseptere en vis nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon” Personer med lav inntekt gjennom livet har ikke mye å gå på.

Pensjonsreform. Utfordring: Pensjonsgap Pensjon i tusen kroner Person med inntekt på 350 000 kroner i 38 år ved fylte 62 år Alderspensjon ved pensjonering på ulike tidspunkt Uførepensjon (og alderspensjon) i dagens folketrygd

Uttak av alderspensjon

Lavere alderspensjon for uføre Levealdersjustering Uføre skal utsettes for levealdersjustering Yrkesaktive kan ”bare jobbe litt lengre” for å motvirke dette. Det kan ikke uføre! Konsekvensen er kutt i pensjon og at forskjellen i pensjon mellom yrkesaktiv og arbeidsufør bare øker. Straff på sykdom

Barnetillegg I dag er det slik at uførepensjonister har et behovsprøvd barnebidrag. 6 % av uføre har 1 barn 5 % av uføre har 2 barn Nå skal de over på systemet som gjelder for de som er på attføring. Urimelig å ta fra barn hos de fattigste uføre de ekstra kronene dette tillegget utgjør. Fattigdom rammer alle de det gjelder, men barna hardest.

Arvelig å bli uføretrygdet Risikoen for at en person blir uføretrygdet før fylte 26 år, er tre ganger så høy hvis vedkommende vokser opp med uføretrygdede foreldre (forskningssjef Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt) Sjansen for at unge gutter med uføretrygdede foreldre blir uføre, er 3 prosent. Sjansen er 0,9 prosent for gutter med foreldre som ikke er uføretrygdede.

Nei til klasselov Velferdsordningene skal jevne ut de skjevhetene vi har ellers i samfunnet – ikke forsterke de! Klasseskille ved sykdom har vært utenkelig for arbeiderbevegelsen og alle som har stått på velferdssida i samfunnsdebatten. Nå innføres det som prinsipp i den nye folketrygda. Vi godtar ikke en folketrygd som er en omvendt Robin Hood: Tar fra de fattige og gir til de rike. Vi kan ikke godta det menneskesynet som arbeidslinja representerer.

Krav! Endrer prinsippet – fra trygd til midlertidig stønad 1. Stans endringen fra uførepensjon til uførestønad, fra pensjonistskatt til skatt som lønnsmottaker. Endrer prinsippet – fra trygd til midlertidig stønad Det er ikke mulig å videreføre de gode uførepensjonene i det offentlige og heller ikke de gode ytelsesbaserte ordninger i privat næringsliv, med et slikt prinsipp. Det en overføring fra de med lav pensjon til de med høy 2. Slå tilbake levealdersjustering for uføre. Opptjening til 67 år. det er helt urimelig å straffe uføre med avkorting i pensjon for at levealderen øker. Uføre kan ikke jobbe lengre for å motvirke kuttene. Det samme gjelder at de skal miste 5 års opptjening 3. Beholde det behovsprøvde barnetillegget. et flatt tillegg til alle vil omfordele fra de som har minst til de som har mer. 4. Deltidsansatte som blir arbeidsufør skal ikke straffes økonomisk. Det er behov for økonomisk kompensasjon.

Kampen vinnes ved å stå samlet! De ligger etter tidsskjema Kanskje står første slag i tariffoppgjøret i offentlig sektor og nr. 2 på LO-kongressen.

Dagens system er bra for lavtlønte Alle kan gå av med AFP, nok å ha tjent 70 000. Tjener du 200 000 så får du bare 500 kr mindre netto i måneden, 95%. Tjener du 250 000 så får du 35 000 mer enn minstepensjon og 86 % i netto pensjon

Glimrende for lavtlønte

MODIFISERT BRUTTOPENSJON

Folketrygd og AFP – like god eller bedre enn i dag fra 62 år Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet

Påslagsmodellen

PÅSLAGSMODELL 2

1949årgang – Kan gå av med AFP?

De siste brikkene i pensjonsreformen Ny alderspensjon i folketrygden – lovforslag i februar – iverksetting 2011 AFP for årgangene 1945-1947 AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor – lønnsoppgjør 2009 Uførepensjon – forslag til Stortinget i 2009 Pensjon til etterlatte – behov for tilpassinger Tjenestepensjoner i privat sektor Et strøkent opplegg for egen pensjonsinformasjon 29

Tone og Kari er kolleger, begge 62 år, arbeidet i 38 år, begge 300 000 kr i gjennomsnitts lønn Tone går av med AFP ved 62 år, Kari jobber til hun er 70 Pensjon i 2011 etter regjeringens forslag: Tone: Kari: Pensjon/lønn 62-70 år 120 000 300 000 AFP-påslag 38 000 - Pensjon+AFP 70-77 år 158 000 262 000 Pensjon etter 77 år 120 000 262 000 Kilde: De Facto. AFP eller Altfor Lite Pensjon. Oslo, 2007.

Årlig pensjon øker med senere uttak Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning 2 555 000 2 800 000 2 975 000 3 265 000 Delingstall 20,57 18,44 17,02 14,94 Årlig pensjon 124 000 152 000 175 000 219 000   31

Levealdersjustering Forsikringstenkning – innskuddsbasert: Pensjonen skal fordeles på antall år hvert årskull er forventa å leve lengre. Arvegevinst MEN: Ingen garantier… Folk dør etter klasse

Det handler om prinsipper Velferdsstatlige løsninger Kollektive ordninger framfor individuelle Trygghet framfor spekulasjon Mot arbeidslinjas menneskeforakt Likestilling: Kvinner taper Klasselov – helse, lønn, utdanning, hvor du bor. Alt bestemmer din pensjon. Forsvar av opparbeidete rettigheter

Den ”store løgnen” Flere elementer i ”den store løgnen”: vi lever lenger (men folk dør etter klasse) Norge har ikke råd (men renner over av penger) alle skal kunne ta ut tidligpensjon (men bare hvis du har tjent >274.000 i 40 år) det skal lønne seg å arbeide (som om det ikke alltid har gjort det!) alle skal tjene på pensjonsreformen (men staten skal spare 20 %) Pensjonsreformen har virkelig et klasseinnhold – vi har ingen garanti på hvor lenge vi lever, men vi veit at folk dør etter klasse Forventet levealder for menn i noen yrker: Prester 81 år Univ.-og høgskolelærere 80 år Rørleggere/bussjåfør 75-76 år Kran-/heisførere 73-74 år Sveisere 73-74 år Truckkjørere 72-73 år Renholdere 71-72 år Få folk til å jobbe mer/stå lenger i arbeid – ”det skal lønne seg å jobbe” Det skal straffe seg om du ikke lenger orker å jobbe eller har en jobb du får stå i. Menneskesynet: folk er latsabber og unnasluntrere som må straffes – særlig de som ikke har god helse og mye penger Disiplinering av folk, bryte ned solidariteten

Offentlige tjenestepensjoner Skal tilpasses ny folketrygdmodell Skal omfattes av levealderjustering Skal omfattes av indeksering ”Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene”

Fra mandatet til utvalget som skal lage forslag ”Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.” ”Utvalgets forslag skal ikke føre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor øker.”

Hvem jobber i offentlig sektor 2,5 mill sysselsatte i Norge, ca 740 000 i offentlig sektor (ca 30 %). Av dem er 267 000 i staten og 474 000 i kommunen 73 % kvinner i kommunen, 45 % i staten Kvinner har i snitt 4 – 6 færre år med pensjonsopptjening enn menn Kommunene: Flere kvinner, mer deltid Staten: Flere med høyere utdanning, dvs. færre år med opptjening

”Pensjonsreformen er en likestillings-katastrofe! ” Sitat 2 ”Pensjonsreformen er en likestillings-katastrofe! ” Mona Larsen Asp, underdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

En kvinnefiendtlig reform Kravet for å kunne gå av er at man har tjent mer enn 286.000 (320.000 uten AFP) i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 (ca.56 % av kvinnene i bedrifter uten AFP) fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 5 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon Dette er tall etter at grunnbeløpet G i folketrygden blei justert i vår.

En kvinnefiendtlig reform Kravet for å kunne gå av I 2030 er at man har tjent mer enn 205.000 i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Men dette skyldes at minstepensjonen er senket fra 140 000 til 127 000. Skal du oppnå dagens minstepensjon må du også da ha tjent 286 000 I 40 år

Kontraktsbrudd De off. ansatte har "akseptert" lavere lønn mot bedre pensjon. Det er helt uakseptabelt å gjøre forandringer på det! Aktuelt med lange overgangsordninger Fare for å skape skille mellom de som har jobba i offentlig sektor en stund og unge folk, endringene vil først og fremst ramme de yngste.

AFP i offentlig sektor For 62-64-åringer er ordningen nøyaktig den samme som for privat sektor. Fra 65 år vil de fleste – med tilstrekkelig opptjening - gå over på offentlig tjenestepensjon og få utbetalt 66% av sluttlønn – resten av livet Full opptjening av tjenestepensjon krever 30 år i ordningen på full tid.

Forsvar offentlig pensjon www.forsvarpensjon.no Fortsatt bruttopensjon på 66% fra 65 år. Også for de som er gått av med AFP tidligere. 30 års opptjening skal gi minst 66 % pensjon av sluttlønn. Behold særaldersgrensene med dagens ytelser. Nei til uførestønad, ja til uførepensjon. Ingen levealdersjustering av uføretrygd. De offentlige pensjonene er en del av våre ansettelsesbetingelser.