13 En verden uten grenser.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Å være eller å drite i været

Advertisements

Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.

15 En urolig verden.

Bærekraftig utvikling

10Velstand og velferd.

Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1

Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001

Bærekraftig utvikling

Hvordan vil og kan Norfund mobilisere norsk næringsliv?

Kapittel 4 Velferdsstaten.

1 Nye tider: endringer i arbeidslivet. 2 Samfunn i endring Stadig mer turbulente omgivelser Høyere endringstakt Større kompleksitet Slike omgivelser innebærer.

14 Samarbeid over grenser

Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.

Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør

Norsk Folkehjelp Den globale virkeligheten. Norsk Folkehjelp Sentrale temaer Risikofaktorer og trusler Tusenårsmålene De største utfordringene: –Hva vil.

Regional kapital i en global verden Noen innspill til lokaliseringsvalg.

GLOBALISERING Opphavsrett: Amendor AS.

FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.

Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001

Framtidens geografier SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe.

Planleggingens utfordringer

Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø

1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.

Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU

Nyere global historie Etter 1800.

Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.

Mødredødelighet.  Hvert eneste minutt dør en kvinne i forbindelse med svangerskap og fødsel  Over en halv million kvinner. Hvert eneste år.  99 prosent.

Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:

Kjennetegn ved fattige land Økonomien er i stor grad basert på jordbruk og naturalhusholdning. Inntektene er knyttet til eksport, ofte av bare et par råvarer.

Fattige og rike land Av Elisabeth Slaaen Blikstad.

Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.

Sosial ulikhet og fattigdom For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene.

Kapittel 14. Fattigdom og utvikling Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.

Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.

Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.

Kapittel 2. Familie og forbruk Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale.

Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:

Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.

Ingrid Fiskaa Fagforbundet Sør-Trøndelag, november 2007.

Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.

økonomi Hvordan fungerer økonomien?

Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.

Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.

Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.

Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.

Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.

Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.

Bærekraftig forbruk Utfordringer! Hvordan ivareta målområdene i egen heimkunnskapshverdag?

Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Utdanning.

Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,

Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.

Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).

FNs bærekraftsmål: Næringslivets muligheter og ansvar

Sahel: Klima, konflikt og flyktninger

Undervisningsoppgaver høst 2016

Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.

Økte forskjeller Inntektsforskjellene er mye større nå enn for 200 år siden. De siste 20 årene har inntektsforskjellene mellom landene blitt mindre, mens.

Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.

Seniorer i finansnæringen

Den internasjonale arenaen

Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.

Kapittel 4 oppgave b Sett inn riktig form av substantivene og

WTO 149 land er medlemmer, de fleste fattige U-land

Economic growth around the world

Romerrikets nedgang og fall …

GLOBALISERING Foto: Ali Jarekji/Reuters Creative/Scanpix.

Undervisningsoppgaver høst 2016

Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid

Årsaker til økonomisk vekst

Utskrift av presentasjonen:

13 En verden uten grenser

Globalisering Varer, kapital, informasjon, kultur og mennesker krysser grenser i større omfang og i raskere tempo enn noen gang. Det som skjer ett sted i verden, får stadig større betydning for enkeltmennesker, bedrifter og samfunn andre steder. Styrt prosess: - Teknologisk utvikling. - Politiske vedtak i nasjonale og internasjonale organer, frihandelsavtaler.

Globalisering Økonomisk globalisering: Markedsøkonomi. Arbeidskraftintensiv produksjon flyttes til land der produksjonskostnadene er lave. Transnasjonale selskaper. Fortsatt nasjonal skjermet produksjon.

Globalisering Kulturell globalisering: Samme forbruksvarer og kulturimpulser. Ikke like intens i alle land og regioner. Politisk globalisering: Globalt politisk samarbeid (neste kapittel).

Konsekvenser av globalisering Positive konsekvenser: Økonomisk vekst i rike og en del fattige land. Gir godt utgangspunkt for generell velstandsutvikling på sikt. Økonomisk samarbeid er fredsskapende. Transnasjonale selskaper innfører bedre lønns- og arbeidsforhold enn de lokale standardene.

Konsekvenser av globalisering Negative konsekvenser: En del fattige land har blitt fattigere. De økonomiske forskjellene i verden øker, og det virker konfliktskapende. Nasjonale myndigheter mister makt til de transnasjonale selskapene. Økte miljøproblemer. Mindre kulturelt mangfold. Økt organisert internasjonal kriminalitet.

Verdens handelsorganisasjon (WTO): Organisasjoner Verdens handelsorganisasjon (WTO): 153 medlemsland (mars 2009). Ønsker å øke den økonomiske veksten gjennom å liberalisere verdenshandelen. Konsensusorganisasjon. Fattige og rike land står mot hverandre, særlig når det gjelder landbruksprodukter.

Organisasjoner Verdens sosiale forum (WSF): - Årlig internasjonalt møte for medlemmer av ulike organisasjoner som er kritiske til globaliseringen.

Ulik fordeling av verdens ressurser: Fattige og rike Ulik fordeling av verdens ressurser: -1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Henger sammen med den industrielle utviklingen: - I-land i nord. - U-land i sør. - Nyindustrialiserte land (NIC) i Øst-Asia og Latin-Amerika. De fattigste i verden er kvinner.

Årsaker til fattigdom Kolonitida. Gjeldsproblemer. Høy befolkningsvekst. Mangel på sentrale samfunnsinstitusjoner og infrastruktur (systemkrise). Lavt utdanningsnivå. Hiv/aids.

Årsaker til fattigdom Politisk ustabilitet, korrupsjon og totalitære regimer. Fattigdommens vonde sirkel: fattigdom hindrer økonomisk vekst og utviking.

Hva kan vi gjøre? «Trade plus aid» Utviklingshjelp (0,7 % av BNP). Gjeldssletting. Godta u-landenes krav i WTO-forhandlingene. Mikrofinans. FNs tusenårsmål.

Bærekraftig utvikling? Rapport fra 1987 introduserte begrepet. Bruke naturressursene uten å ødelegge ressursgrunnlaget for kommende generasjoner. Miljøproblemene er knyttet til fattigdomsproblemene og den økonomiske globaliseringen: Overforbruk i Vesten. Rovdrift på naturressurser i fattige land.

Bærekraftig utvikling? De som er minst skyld i miljøproblemene, blir hardest rammet. FN-toppmøter om miljøspørsmål - Miljørapporter. - Miljøavtaler. State of the World.

Viktigste miljøutfordringer Klimaendringene får konsekvenser for alle. Nyrike land i Øst-Asia ønsker samme levestandard som Vesten, men Vesten vil ikke redusere sin levestandard.