rusmiddelmagi 1 Rusmidler tillegges ofte magiske egenskaper. Det er f.eks. vanlig å si at rusmidler gir en behagelig følelse, gir godt humør, øker selvtilliten, fjerner hemninger, bedrer kontaktevnen og demper angst. Men det som faktisk skjer, er at - Noen "blir" glade og andre triste - Noen "blir" snille og andre slemme - Noen "blir" aktive og andre passive - Noen "blir" stille og andre pratsomme Tilsynelatende kan man "bli" hva som helst av rusmidler. Men er det mulig at ett og samme stoff virker på én måte på én person og på en helt annen måte på en annen? Eller at det virker på én måte den ene dagen og på en annen måte en annen dag? Nei. Det ville vært magi. Hva er det da som skjer?

rusmiddelmagi 2 Det er en utbredt forestilling at rusmidler forandrer personlighet og sinnsstemning - på en hvilken som helst måte. Det er vanlig å forklare alle slags følelser og enhver atferd ved rusmiddelbruk som rusmidlets virkninger. Men selve de kjemiske stoffene som vi kaller rusmidler, har ingen karakteristiske virkninger på sinnsstemning eller personlighet. Ønsketenkningen er utbredt: Rusmidler tilskrives enhver følelse og atferd som mennesker kan ønske seg. Troen på at rusmiddelbruk kan forklare alt, har store konsekvenser. Rusmidler blir en universalforklaring og et alibi.

rusmiddelmagi 3 Noen beskriver til og med eventyrlige, overnaturlige opplevelser i rus, gjerne av "som-om"-typen: "- som om jeg så verden i et klarere lys" "- som om musikken var vakrere og fargene sterkere" "- som om jeg var til stede og ikke til stede samtidig" Også dette blir av mange forklart som "virkninger" av rusmidler. Men de aller fleste som tar rusmidlene, opplever ikke noe av dette. Rusmidlene blir foranledning til at noen mennesker suggererer seg inn i spesielle opplevelser, på samme måte som andre mennesker får opplevelsen av overnaturlige opplevelser under utøvelse av sin religion.

Er stoffene skyld i skadene? Tilhengerne av ethvert rusmiddel hevder at selve stoffet har gode virkninger, mens skadene skyldes at noen bruker rusmidlet på feil måte. Fordi vårt samfunn har flest alkoholbrukere, er det vanligst å høre dette om alkohol, og det hevdes da at narkotika derimot har en slags innebygget ondskap i selve stoffene. Hasj-tilhengere hevder på samme måte at hasj er ufarlig når det brukes på "riktig måte". Hva er riktig? For alle rusmidler finnes selvsagt små mengder som gir svært liten risiko. Men hvis vi ser på samfunnet som helhet, vet vi at mye bruk i samfunnet gir mye skader. Forskningen har vist dette mest tydelig for alkohol, men det er grunn til å tro at det samme gjelder narkotika.

Medisiner som misbrukes Noen typer medisiner gir fysisk avhengighet , det vil si økt toleranse og plager ved avvenning. I hovedsak faller disse medisinene i tre grupper: Barbiturater. Dette er de tradisjonelle sovemidler som tidligere var svært vanlige, men nå er lite brukt i Norge. Det finnes i Fenemal og i noen blandingspreparater som Cafergot comp. Benzodiazepiner Dette er vanlige beroligende midler og sovemidler. De vanligste beroligende midlene er Valium (Vival, Stesolid) og Librium. De vanligste sovemidlene er Rohypnol (Flunipam) og Mogadon (Apodorm). Opiumsstoffer, enten naturlige som morfin eller syntetiske som petidin, metadon, Aporex og Ketogan. Dessuten spiller flere blandingspreparater en rolle. Mest kjent er Paralgin forte, som inneholder det naturlige opiumsstoffet kodein