Fisker for forskerne Ole Arve Misund Rapportslepp, HI,

▶ Forskar for å gi råd til det offentlege om AKVAKULTUR om ØKOSYSTEMA i - Barentshavet - Norskehavet - Nordsjøen - den norske kystsona

Sal av fisk 2 % Anna finansiering 2 % Refusjonar 1 % Fangstinntekter 17 % Andre offentlege 6 % Utanriks- departementet 2 % Fiskeri- og kystdepartementet 50 % NORAD 9 % EU 1 % Forskingsrådet 10 % Løn 45 % Godtgjersle til reiar 12 % Basis driftskostnader 26 % Utviklings- kostnader 2 % Prosjektdrift 15 % INNTEKTER 2005 UTGIFTER 2005 TIL SAMAN 680 MILL. KRONERTIL SAMAN 678 MILL. KRONER Vi skal vere med og leggje grunnlaget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av dei store verdiane i havet og på kysten. ▶ 50 % av inntektene frå Fiskeri- og kystdepartementet

HÅKON MOSBY BYGGJEÅR: BRT., 47,2 M EIGAR: UNIVERSITETET I BERGEN DR. FRIDTJOF NANSEN BYGGJEÅR: BRT. 56,8 M EIGAR: NORAD G.M. DANNEVIG BYGGJEÅR: BRT. 27,9 M JOHAN HJORT BYGGJEÅR: BRT. 64,4 M G.O. SARS BYGGJEÅR: BRT. 77,5 M TOKTOVERSIKT FartøyToktdøgn G.O. Sars317 Johan Hjort300 Håkon Mosby309 G.M. Dannevig174 Dr. Fridtjof Nansen349 Fangst162 Leigefartøy1048 Sum2659 Dei viktigaste reiskapane for innsamling av data ▶ Forskingsfartøya ~ 50 % av toktene med leiefartøyer !

Forskningsfangst etablert og viktig del av havforskningen. Referanseflåte (14 havgående og 18 kystbåter). I norsk-russiske fiskerikommisjon avsettes forskningsfangst, ikke i andre fiskeriavtaler. For NVG- sild avsettes nasjonal forskningsfangst. Sør for 62°N forskningsfangst i tillegg til norsk kvote. Fiskeridirektoratet har oversikt over kvantum fisk til forskning, skole, og overvåkning. FKD godkjenner kvantum til forskning. Fiskeridirektoratet behandler søknader om forskningskvote.

Havforskningsinstituttets inntekter

Leiefartøyer – etablert del av vår virksomhet 1972 – 1975 Fiskerinæringens Forsøksfond 1975 – 1994 Fondet for fiskeleting og forsøk 1994 Kap ,5 mill. til leie Vi søkte midler til å gjennomføre forsøk med kommersielle fartøyer – 2005 Ordningen for fiskeforsøk Søknader om forskningsfangst er sendt Fiskeridirektoratet like langt tilbake.

Omfanget har økt – særlig etter Riksrevisjonens krav om bruttoføring Eksempel fra 1997: Leiefartøybudsjett netto– 16 mill. kroner Finansiering: Kap ,5 mill. kroner Netto fangstinntekter 11,5 mill. kroner

(ca. 15 stillinger forskningsfangstfinansierte)

Forskningskvoter for leiefartøyer

Forskningsfangstkvantum av NØA torsk til hver av partene avtalt i DBNRFK tonn* (vedlegg ) tonn* (vedlegg ) tonn* (vedlegg ) tonn (vedlegg ) tonn (vedlegg ) tonn * av TAC etter fordeling mellom partene

Gullestad-utvalget, 1996 anbefalte bl.a. - Vurder å vri noe mer av overvåkingsinnsatsen mot fiskeriavhengige data. - Vurder kost/nytte ved å kjøpe fartøytid på anbud og sette innsparte midler inn i rådgivning og metodeforbedring. - Etablere en referansegruppe av kunder/brukere som kan signalisere satsningsområder.

Begrunnelse for forskningsfangst - Kunnskaps- og rådgivningsoppgaver fra tildelingsbrevet, eller fra fiskeriavtaler. - I tildelingsbrevet for 2006 heter det bl. a.: - at ”Arbeidet med utnyttelsen av data fra fiskeflåten skal fortsette for å innhente nødvendige biologiske data fra kommersielle fangster gjennom referanseflåten, samarbeidet med kystvakten og prøvetaking ved landinger ved fangst.” - løses med forskningsfangst på 500 tonn blåkveite, 800 torsk, 600 tonn sild, og 700 tonn makrell

” Forskning på sesongvis utbredelse av makrell skal videreføres på nåværende nivå”. - løses delvis med egne fartøyer, men for merkeforsøk til havs og kartlegging av makrell nær overflaten i Norskehavet må det leies inn fiskefartøyer krever en forskningsfangst på 900 tonn makrell - ”Tilsvarende skal forskning på blåkveitebestanden, herunder utbredelse og vandring hos blåkveite, videreføres på dagens nivå” - løses delvis med egne fartøyer, men innleie av fiskefartøyer må også til og det krever en forskningsfangst på 1850 tonn.

- å optimalisere fangstmetodene med hensyn til arts- og størrelsesseleksjon og overlevelsen av fisken som unnslipper fangst, krever forsøk utført med kommersielle fiskefartøyer. - Til disse forsøkene var det i 2006 nødvending med forskningsfangster på omlag 900 tonn torsk, 100 tonn hyse, 700 tonn sild, 200 tonn makrell. - for utvikling og optimalisering av mengdemålingsmetoder for levende marine ressurser er det nødvendig med forskningsfangst for å kalibrere måleresultater fra instrumenter med reelt fangstvolum.

Ny kunnskap om blåkveita Den nordøstarktiske bestanden en egen populasjon. Oppvekstområdet i russisk sone, mens voksen blåkveite i norsk sone og ved Svalbard. Produktiviteten i bestanden betydelig lavere enn antatt. Blåkveita blir eldre enn antatt, og bestandsanalysene er basert på feil alderssammensetning. Ny metode for aldersbestemmelse under utvikling. Blåkveita finnes ofte nær bunn. Høy unnslippelse under trål. Voksen blåkveite forekommer pelagisk.

Fangbarhet og fordeling, blåkveite Month Proportion pelagic

Aldersbestemmelse, blåkveite Age composition

NVG – måling med ”Gardar” feb – 6 mill. tonn