Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Gauldalskonferansen 2. november 2011 Lars E. Onsøyen.
HMS i petroleumssektoren Forskningsinnsats og Utfordringer Sikkerhetsforum 9. desember 2004 Tor-Petter Johnsen, Norges forskningsråd.
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Innovative offentlige anskaffelser
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
SkatteFUNN - for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Nærings-ph.d. Haugesund, august Hva er Nærings-ph.d?  En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Sats på nyskaping – utnytt skatteFUNN
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Grønn innovasjon og grønne arbeidsplasser i Oslo
VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Prosjektskisse Tjøtta 13. Sept 2010 Britt Hansen.
Informasjonsseminar om Aeronautics i 6RP, Hvilke muligheter finnes for små- og mellomstore bedrifter (SMB) i 6RP? Rådgiver Hilde Friedl, EU-kontoret.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Øyvind Halvorsen Bellona
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Åpent næringslivsmøte , ”Næringsutvikling” – Levanger næringsselskap AS – Levanger rådhus SkatteFunn Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Levanger 11.
Forskning på fagskole. NUFHS møte Arne Roar Lier Høgskolen i Oslo og Akershus
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Skien, 2. oktober  Et nasjonalt samarbeid mellom bedrifter  Spennende medlemsmasse  Skape en sterk og internasjonal konkurransedyktig næringsklynge.
Innovasjon Norge – hvem er det ? Innovasjon - hva er det ?
”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger.
En ny konkurransearena for brukerstyrt forskning
FoU behov og næringslivet i Finnmark Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark Alta 26.juni 2008.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Forskningsbasert Kompetansemegling i Nordland – organisering og status Et samarbeid mellom: Nordland fylkeskommune Innovasjon Norge – Nordland Nordlandsforskning.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Nærings-ph.d.-ordningen Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon.
Sammen om å gjøre norske bedrifter verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi 19. januar 2015.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
Nasjonal satsing på TRE – ”Fellessatsing TRE” Tre i bygg Gardermoen
Regionale forskningsfond
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
1 Statsråd Erna Solberg, Viten og verdi, Oslo Utfordringer til Oslo-regionen.
SkatteFUNN ordningen Årskonferanse Avfallsforum Nord Bodø 15. april 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Møte med statsråd Monica Mæland Nærings- og fiskeridepartementet 20. oktober 2015.
Regionale konferanser - Utvikling av virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI)
Investerer i Fremtidens internett Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT - VERDIKT.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Problemstillinger rundt IPR-håndtering ved Matforsk
Hvorfor regionale møter?
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Status Biotek 2012-prosessen Ny bioteknologisatsing fra 2012.
Hva kan BIA-Nettverk INDO bidra med for din bedrift?
Innovasjon og nyskaping
SkatteFUNN Eirik Normann,
PILOT-E Raskere fra idé til marked
Utskrift av presentasjonen:

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg

Innhold: Eksempler og tall Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?

Eksempler og tall

Eksempel på avsluttet prosjekt Aftenpostens Boligdel lørdag 8.9.12: Kebony - Treverk som skal tåle mer BIA-prosjekt: Nye bio-baserte polymere for kompositter av tre og naturlige fibere, Kebony AS 2009-2012, bev: 4,5 mill. kr Anvendelser: Terrassebord, panel til hus, baderoms-innredning, brygge, gangveier, bestikk (Skaugum) Koster mer i innkjøp – men er vedlikeholdsfritt!

Bærekraftig avløpsrensing med finsilteknologi i kombinasjon med biologi Prosjektet skal utvikle en teknologi for kontrollert partikkelseparasjon både før og etter biologitrinnet i biologiske renseanlegg. Ved å redusere mengde partikler og organisk materiale optimalt før biologien, vil en kunne øke kapasiteten og samtidig redusere energibehovet i biologitrinnet. Partikler som fjernes fra avløpsvannet etter de biologiske prosessene skal både optimalisere effekten i biologidelen, og føres tilbake i prosessen for å øke gjenvinningen av energiressursene i renseanlegget. Prosjektansvarlig: Salsnes Filter AS, Namsos Samarbeidspartnere: Aquateam AS, Universitetet i Stavanger, Nordre Follo renseanlegg, Sefar AG, University of Idaho, Blue Water Technologies, Salsnes North America.

Kunnskapsbehandling i bygningsbransjen Hovedmålsettingen er å forklare hvorfor eksisterende relevant kunnskap ikke blir brukt i byggeprosjekter, selv i situasjoner hvor alle involverte parter ville ha tjent på at denne kunnskapen ble brukt Prosjektet vil bidra til bygningsbransjens forsøk på å redusere antall feil som blir gjort, øke effektiviteten og lønnsomheten. Det vil også peke på systemiske lock-in situasjoner hvor aktører velger oppførelser som er best for dem selv, men sub-optimal i en bredere sammenheng. Prosjektansvarlig: NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Byggenæringens Landsforening BNL, Handelshøyskolen BI

Bindemidler og metoder for stabilisering av forurensede masser Prosjektet vil utvikle teknologi som bidrar til at forurensede sedimenter kan nyttiggjøres som en ressurs, ved at massenes fysiske og kjemiske egenskaper forbedres slik at de forurensede og bløte massene kan benyttes til etablering av nytt verdifullt havne-/ utbyggingsareal. Målet er å stabilisere/solidifisere forurensede bunnsedimenter til ny byggegrunn uten lekkasjer. Prosjektet skal lede til at massestabilisering av forurensede sedimenter blir en anerkjent og lønnsom metode for opprydding av forurensede sedimenter. Prosjektansvarlig: Norcem A.S, Oslo Samarbeidspartnere: Skanska Norge AS, Noah Holding AS, Norges Geotekniske Institutt, DNV Consulting Norge, Rambøll, Skanska, Rambøll Norge AS, Bellona Miljøstiftelsen, Statens forurensningstilsyn Oslo, Bærum kommune

Selvkomprimerende og miljøvennlig betong Prosjektets hovedmål er å utvikle en miljøvennlig sementtype med egenskaper som bidrar til at det er mulig å produsere SKBB med tilfredsstillende stabilitet og robusthet, slik at markedsandelen til selvkomprimerende betong økes fra dagens ca. 1% til 20% (av totalvolumet ferdigbetong) i løpet av første året etter prosjektets ferdigstillelse. Prosjekansvarlig: Norcem A.S – Brevik Samarbeidspartnere: Rescon Mapei AS, Betong Øst, BST Construction Chemicals Norway, Elkem AS Av Elkem Materials, Norbetng AS, Sika Norge AS, Unicon AS, Skanska Norge AS, Veidekke ASA Realfagbygget ved NTNU er bygd med SKB

Forskningsrådet og BAE næringen per 12.10.2012 Bevilgende program 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA 31 33 32 24 21 22 BIONÆR (verdikjede tre) 9 15 16 18 12 RENERGI (energieffektivisering i BA) 11 13 17 VERDIKT, NORKLIMA, diverse 5 10 8 7 Nærings PhD 3 SFI – COIN, SINTEF Byggforsk SFI – SAMCoT, NTNU SFI – SIMLab, NTNU (andel ca 50%) FME – ZEB, NTNU Sum tilskudd 66 81 104 98 92 108 Skattefradrag , BAE - prosjekter i Skattefunn 88 97 70 76 79 85 SUM totalt 154 178 174 171 193

Forskningsrådet og BAE næringen (per 12.10.2011) Bevilgende program 2011 2012 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA 21 22 BIONÆR (verdikjede tre) 12 16 RENERGI (energieffektivisering i BA) 13 17 VERDIKT, NORKLIMA 8 7 Nærings PhD 3 SFI – COIN, SINTEF Byggforsk SFI – SAMCoT, NTNU SFI – SIMLab, NTNU (andel ca 50%) 10 5 FME – ZEB, NTNU 15 Skattefradrag BAE - prosjekter i Skattefunn 79 ~85 SUM 171 193 Det er muligens greit å forenkle denne til f.eks bare de siste to år??

Hvilke type prosjekter støtter Forskningsrådet? Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling «Forskerprosjekt» «Kompetanseprosjekt for næringslivet» «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» «Skattefunn» Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner RENERGI, NORKLIMA, BIONÆR RENERGI, BIA, BIONÆR RENERGI, BIA, BIONÆR

Aktuelle ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet

Aktuelle program/ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet Brukerstyrt innovasjonsarena Skattefunn Smartrans Energix Nærings ph.d

Ulike ordninger Brukerstyrt innovasjonsarena – BIA Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne BIA - Et kvalitetsstempel BIA er en åpen konkurransearena. Kun de aller beste prosjektene gis støtte – de som er blant de beste i Norge og verden. Å delta i et BIA-prosjekt er et kvalitetsstempel og en garanti for at prosjektet innholder parametrer som tilser at det har stor verdiskapingspotesial. BIA arbeider før økt verdiskaping gjennom å fremme norsk næringslivs evne, vilje og motivasjon til forskningsbasert innovasjon i verdensklasse. Dette gjør vi gjennom stimulere og initiere til høyere ambisjonsnivå i bedriftenes FoU-virksomhet, å dermed utløse omfattende nye FoU-satsinger i norsk næringsliv. Satsinger som skal ge Norge et næringsliv som kan møte morgendagens konkurranse og utfordringer. BIA er et av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartner. Over halvparten av norsk næringsliv har BIA som sin eneste kilde til finansiering av forskningsbasert innovasjon. BIA delfinansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer uavhengig av bransjer og faglige tema.

Utlysning våren 2012 i BIA 12 søknader fra Bygg, anlegg og eiendom (BAE) 8 søknader fikk støtte (over 50 bedrifter er engasjert i disse prosjektene) Typiske BIA- prosjekt (Innovasjonsprosjekt) Varighet over 3-4 år De involverer samarbeidspartnere på bedriftssiden og FoU-partnere Støttegrad på 35 % fra BIA (kan søke om Skattefunn i tillegg slik at søtten kommer opp i 50%). BIA støtte i kr varierer mellom 1 og 10 mill.

Små og store bedrifter inngår i forskningsprosjekter i BIA Eksempel prosjektet: Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Søker: Norconsult Samarbeidspartnere: 21 Dette er store og små bedrifter, bruker- og forskningspartnere.

Eksempelet fortsetter: Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Prosjektet har som mål å utvikle nye utførelsesmetoder og forbedre samhandlingsprosesser for å begrense skader som følge av grunnarbeider. Det ligger betydelige besparelser i å utvikle nye metoder og prosedyrer for å begrense skader innenfor bygg, anlegg og eiendomsbransjen.   Prosjektet arbeider med å: . etablere årsaker til skader som følge av grunnarbeider eller grunnforhold; . utvikle nye metoder og tiltak for å begrense skader; . utarbeide prosedyrer for setting av stag, stålkjernepeler og borede stålrørspeler; . dokumentere at de nye metoder reduserer skader uten negative effekter; . utvikle risikobasert(e) metode(r) og utarbeide veiledning; . utvikle nye kommunikasjons-/formidlingsmåter i bransjen; . lage veiledere for utførelse i praksis.

BAE-prosjekter med vedtak BIA våren 2012 Adaptive (on-demand) Radon Mitigation System CORENTIUM AS Pen-Rock Down The Hole Hammer, Optimization of the Pen-Rock percussion Hammer Pen-Rock AS Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Norconsult AS Kunstig sjøbunn for lange flytebroer REINERTSEN AS Metodikk og systemer for overvåking av miljøbelastning fra veitrafikk Acoustic One AS DIVA - Digital VA-forvaltning NORCONSULT AS Samhandling i byggeprosesser, med BIM som katalysator SKANSKA NORGE AS Kontor 2.0 Mellomrom Arkitekturpsykologi AS

BIAs portefølje i 2011: 287 MNOK 124 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter

Søkt BIA totalt 2012 – fordelt på BIA-sektorer

2012 - fordeling av innstilt til bevilgning på ulike områder

BIA 2012: Søkt/innstilt fordelt på områder

Hvordan vurderes søknadene? Hva er et godt FoU- prosjekt?

Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoU-prosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet - skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Et innovasjonsprosjekt: - muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene - normalt - varighet på tre til fire år - må inneholde forskning

Vurdering: 7 Hovedkriterier Skisse Tilbakemelding fra Forskningsrådet Søknader Forvurdering Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter Avviste søknader Vurdering: Formell krav Fase 1 Ekspertvurdering Vurdering: 7 Hovedkriterier «Panelets samlede vurdering» HOVEDVURDERING Fase 2 Administrativ vurdering Vurdering: 3 Hovedkriterier + HOVEDKARAKTER Innstilling til avslag Fase 3 Vurdering av tilleggskriterier SLUTTVURDERING Innstilling til avslag Rangering og innstilling Innstilling til bevilgning.

Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet) Søknadene skal vurderes på «face value»«face value» Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt Navn på samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel

Hvem vurderer hvilke hovedkriterier?

Innovasjonsgraden Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes: hvor betydelig er innovasjonen i forhold til “state of the art” på et område. bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller endrede produkter/tjenester Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse Nye eller endrede forretningsmodeller

Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne forventede økonomiske gevinstene etter gjennomført industrialisering og kommersialisering Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: Ny omsetning Reduserte kostnader Opprettholdelse av konkurranseevne Forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne skal være tallfestet og relatert til bransjen.

Eksempel på skala som har vært brukt Hjelpeskjema - verdiskapingspotensial   Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, langt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, godt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning i bransjen, og som sikrer opprettholdelse av konkurranseevnen. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, noe i underkant av normale forventninger til avkastning i bransjen, men bidrar til opprettholdelse av konkurranseevnen. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning.

Dialog ønsker kontakt med søkere Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde Idegenerering og mobilisering, se: http://www.forskningsradet.no/prognett- bia/Nyheter/Prosjektutvikling_og_mobiliseri ng/1253978072251; Nettverk innenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til: Prosjektgenerering (også mot internasjonale programmer) Resultatspredning og –formidling Utlysning kommer Studentarbeid i bedriftene (rekruttering) Adm arbeider i aktiv dialog med søker som et ledd i å få frem de beste prosjektene og at kundene skal oppleve at det å komme til BIA gir en tilleggsverdi utover å motta penger 31

SkatteFUNN Rettighetsbasert støtteordning Norske bedrifter som har Forskning og Utviklings (FoU-) prosjekt, eller som planlegger å starte slike, kan søke. SkatteFUNN er for alle næringer. Bedriften velger tema for prosjektet. NB! Uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke. Støtten utbetales i slike tilfeller gjennom ligningsoppgjøret. FoU-prosjekter godkjennes (evt avslås) av Norges Forskningsråd etter søknad fra skatteyter Virksomhet med godkjent prosjekt kan få reduksjon av skatt på inntil 20% av totale prosjektkostnader SMB: fradrag i skatt tilsvarende 20% av prosjektkostnader Store bedrifter: fradrag i skatt tilsvarende 18% av prosjektkostnader

Hva er Skatte FUNN? Eksempler: Maksimal kostnadsramme som kan gi skattefradrag 5,5 mill kr per bedrift per år for egenutført FoU 11 mill kr per bedrift per år for innkjøpt FoU (fra FoU-institusjon godkjent av Norges Forskningsråd) Samlet fradragsgrunnlag kan ikke overstige 11 mill kr Eksempler: Egenutført FoU til verdi 7 mill kr – kun 5,5 mill kr gir rett til 18/20% skattefradrag Innkjøpt FoU til verdi 11 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag Egenutført FoU til 4 mill kr, innkjøpt FoU til 3 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag

SkatteFUNN - Norges største satsing på FoU i næringslivet (lansert 2002) Ordningen eies av Næring- og handelsdepartementet (adm. kostnader) Finansdepartementet (regelverk, skatteloven § 16-40) Ordningen administreres av Forskningsrådet, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten Gjør det enklere å komme i gang med FoU – og rimeligere å fullføre, men skal også Motivere til økt satsning på, og endret holdning til FoU Øke bevisstheten om FoU som strategisk virkemiddel Gi kommersielle resultater og avkastning!

Hva står det egentlig om FoU i forskriften? Utviklingsprosjekter kan også godkjennes! «Tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter» Prøveproduksjon kan godkjennes Prøveproduksjon må ikke ha kommersiell verdi. Merkostnader ved samtidig produksjon og FoU kan godkjennes Nødvendige prototype kan godkjennes Fradrag ved salg av prototype (§16-40-2, annet ledd)

SkatteFUNN har løpende søknadsfrist, og ”garantifrist” 1.september Søknader mottatt innen 1.september i søknadsåret skal ferdigbehandles innen 31.12 i søknadsåret Prosjekt kan starte 01.01 i søknadsåret Dette innebærer ”etterskuddsvis” godkjenning av mange prosjekter Søknader mottatt etter 1.september i søknadsåret er ikke garantert godkjenning/avslag i søknadsåret, og risikerer å ikke motta skattefradrag for søknadsåret.

SkatteFUNN er en rettighet bedriftene går glipp av dersom de ikke gjør krav på den SkatteFUNN er en enkel og forutsigbar støtteordning SkatteFUNN-støtte kan samfinansiere med andre tilskuddsordninger (men total støtte må være innenfor statsstøtteregelverket)

Smartrans Smartrans er et forskningsprogram som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport Adm arbeider i aktiv dialog med søker som et ledd i å få frem de beste prosjektene og at kundene skal oppleve at det å komme til BIA gir en tilleggsverdi utover å motta penger 39

EnergiX ENERGIX er det foreløpige navnet på RENERGI-programmets oppfølger. Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål. Adm arbeider i aktiv dialog med søker som et ledd i å få frem de beste prosjektene og at kundene skal oppleve at det å komme til BIA gir en tilleggsverdi utover å motta penger 40

Takk for meg! Siri Hustad, Forskningsrådet