Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sist oppdatert august Tallene i presentasjonen bygger på regnskapsdata hentet Brønnøysundregistrene. Bedriftene som er med i utvalget er innen de.
Advertisements

BIOMASSETILGJENGELIGHET
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
SKOGFORSIKRING OG STORMEN ”DAGMAR” Informasjon fra Skogbrand, februar 2012.
Insert company logo here. Bergensregionen Insert company logo here Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER:
Birger Solberg Professor INA/UMB
Å være eller å drite i været
Even Mengshoel Evenstad Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Verdiskapingsanalysen utført av Norsk institutt.
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Det nye bioenergibildet VITENPARKEN
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Kap 5 - Prediksjonsmodeller
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
Slik gjør vi det! Veileder for bygging av ladestasjoner.
KLIMARETTFERDIGHET. Stoltenberg er mottaker Statsminister Jens Stoltenberg må avklare hvordan hensynet til miljøet og klimatrusselen skal ivaretas i møte.
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Bærekraftig utvikling
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Innspill bioenergistrategi i Norge Your Name Your Office/Department/Unit Date.
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Kan skogen redde verden
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Institutt for naturforvaltning (INA)
STRATEGISKE UTFORDRINGER - SETT FRA UMB FELLES STYRESEMINAR 4. SEPTEMBER 2008 KNUT HOVE REKTOR.
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
1 1 Hogst som klimatiltak – står vi overfor en fortegnsfeil? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på SINTEF-seminar 1. desember 2010.
Biogass11, Ørlandet, 9. mars 2011 Oppsummering og konklusjon Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Innledning til debatt etter framsyning av filmen ”An Inconvenient Truth” under Internasjonal veke i Sogndal. Sogndal Kulturhus, 27. september 2007 Kvifor.
Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
Sist oppdatert november 2013.
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
Samdata 2012 Somatikk.
KLIMAKAMPANJE Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen? Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Skogselskapets strategi til det grønne skiftet
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Bioøkonomi i oljeskyggen Åpen høring i Stortingets finanskomité 16. mai 2013 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Egon Glesinger: En forløper for bio/skog-strategien
Skogbruket i et bioøkonomisk perspektiv
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Skog i Klimakur 2020 Skogfaglig samling for fylkesmennenes landbruksavdeling, 31. august – 2. september 2010, Sandnes Hege Haugland Klima- og forurensningsdirektoratet.
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Oljeskatten i en klimatrygg fremtid
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Skog og klima Johan C. Løken
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Biodrivstoff - kommentar
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Det nye bioenergibildet Ås 10. oktober 2013

Disposisjon Klimapolitikk i skogbruket ? CO2-opptak i skog I fortiden I fremtiden Klimapolitikk i skogbruket ? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Utslipp og opptak av klimagasser i Norge Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Utslipp og opptak av klimagasser i LULUCF-sektoren 32 mill. tonn i 2011. 86% i levende biomasse Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Skog er ikke som andre sektorer Opptak i dag funksjon av 3 grupper faktorer: Avvirkning: Først og fremst mengden som tas ut, men også av hvilke bestand som tas Tidligere skjøtselstiltak: Planting/tilrettelegging for naturlig foryngelse mange tiår tilbake Andre faktorer: Beite, klima, gjødselseffekt (N2, CO2), planteforedling, storm/snø/insektsangrep I stor grad avhengig av tidligere tiltak Risiko for skogskader/-død Biologi ~ Økonomi Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Avvirkning, tilvekst og stående volum ? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Hvordan kommer skogen til å vokse i fremtiden? Andelen gammel skog Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Fremtidens avvirkning.. Biologi Etterspørsel; Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt Bosetting, kjennskap til skogen og verdsetting av ikke- tømmerverdier Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Hvor mye vil fremtidens skog ta opp? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Omsetning til politikk.. Kyoto I (2008-12): Norge kan kreditere CO2-opptak i skog opp til 1,5 tonn CO2/år Kyoto II (2013-20): Referanse (sammenligningsgrunnlag for CO2-opptak) Norge 1990-nivå: 11,4 tonn CO2. Maksgrense for kreditering ikke bestemt. Karbonlager i treprodukter skal regnes med. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Omsetning til politikk.. Hva kan man få gjort av klimatiltak i skogen på 8 år? Effekter i skog versus i hele sektoren! Kyoto II: Antagelig kan avvirkningen økes uten å nå taket på CO2-opptak Politiske klimavirkemidler begrenset til industri Dagens politiske virkemidler i det norske skogbruket har ikke klima som direkte mål – men delvis som bieffekt Tiltak Effekt på kort sikt? Effekt på lang sikt? Plante mer (bedre) X Skogreisning Gjødsle Avvirke mindre - Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Hva hvis skogeierne ble en del av klimapolitikken? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Skogsektormodellen NorFor Skogindustri Trelast (fylke) Papir, masse og plater (fabrikk) Bioenergi (fylke) Betydningen av albedo på optimal skogbehandling – foreløpige resultater Klimagassutslipp Tilvekst og skjøtsel: Tilbud av tømmer (9000 landsskogs-prøveflater) Etterspørsel etter sluttprodukter (fylke) Karbonlagre i produkter CO2-utslipp Substitusjon Karbonopptak og –utslipp; albedo Handel (fylke) Klimagassutslipp

Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, men bare fra endringer i skjøtsel, avvirkningen endres ikke Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, avvirkningen kan også justeres Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Canadian Journal of Forest Research

CO2-avgift/-subsidie i industri og forbrukere Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Økt bruk av bioenergi med høy virkningsgrad Mindre papirproduksjon Noe mindre produksjon av trelast og karbonlager

Hva med albedo? Dvs. andelen av den innkommende solstrålingen som reflekteres av bakken Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Bonan, 2008

Albedo og klimagasser Albedoeffekter konvertert til CO2-ekvivalenter Albedoeffekter og klimagasserflukser (utslipp og opptak) inkludert i et avgifts-/subsidiesystem Bidrag til avkjøling (høyere albedo, karbonopptak) premieres med subsidier Bidrag til oppvarming (lavere albedo, klimagassutslipp fra skog som råtner, forbrenning av bioenergi og fossile brennstoff) pålegges avgifter Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Ved avvirkning: Avgift på CO2-utslipp og Subsidier til økt albedo; Avgifter og Subsidier i industri og forbruk for utslipp og substitusjon

Avvirkning Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Under Albedopolitikk avvirkes spesielt mange bestand med lav bestokning Klimapolitiske virkemidler som ikke tar hensyn til albedo vil ikke gi optimal forvaltning Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Climate Policy

Klimatiltak i skogsektoren – en kunst i avveininger Hva som er optimal skogbehandling avhenger av tidsperspektivet (få ned CO2-utslippene de første tiårene eller redusere det langsiktige nivået); hvor mye ressurser samfunnet ønsker å bruke; teknologisk utvikling og nye produkter; utviklingen for skogindustrien ellers (flybensin i stedet for avispapir?); andre hensyn som industri, biologisk mangfold osv.; risiko for skader ved overholdelse av gammel skog Lang sikt versus kort sikt: Mindre avvirkning gir høyere CO2-opptak på kort og mellomlang sikt, men mindre på lang sikt og mindre virke til materialer og energi Opptak versus substitusjon: Et tre kan ikke samtidig både ta opp CO2 og erstatte andre materialer/energikilder Albedo versus CO2-opptak Skjøtte skogen mtp. albedoeffekter gir mindre CO2-opptak og visa versa OG hensynet til industri, arbeidsplasser, biologisk mangfold.. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Hva vil alt dette si? Hvordan avvirkningen og CO2-opptaket i skogen vil utvikle seg avhenger av en rekke biologiske og økonomiske faktorer Tømmerpriser Industri Lønnsinntekter Nærhet og kjennskap til skogen Ikke-tømmerverdier Mer hogstmoden skog Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Hva vil alt dette si? II Vanskelig å utforme politiske virkemidler som inkluderer CO2-opptak i skog: 4-årsperioder egner seg dårlig i skogbruket! Avveininger: tidshorisont, opptak vs. substitusjon, klimagasser vs. albedo Internasjonal handel Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Videre oppgaver Fremtidig avvirkning og tilvekst? 125000 skogeiere Biologi Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt Bosetting, kjennskap til skogen og verdsetting av ikke- tømmerverdier Fremtidig avvirkning og tilvekst? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog 125000 skogeiere Albedotall usikre – nye kommer Hva skjer med skog som ikke hogges?

Takk for oppmerksomheten! hanne.sjolie@umb.no Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Takk for oppmerksomheten! hanne.sjolie@umb.no