PRONOMEN
·Pronomen er ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv ·Pronomen er ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv. Ordet pronomen betyr ”for substantivet” eller ”istedenfor substantivet”.
Pronomen kan stå istedenfor fellesnavn eller egennavn. Liv hører på læreren. Hun hører på ham. Per springer fort. Han er ikke lett å nå igjen.
PERSONLIG PRONOMEN ·JEG ·DU ·HAN, HUN, DEN/DET ·VI ·DERE ·DE ENTALL FLERTALL ·JEG ·DU ·HAN, HUN, DEN/DET ·VI ·DERE ·DE
Et personlig pronomen kan stå istedenfor både mennesker, dyr og ting. ·Eksempel: Vi ga henne ros, siden hun hadde hjulpet ham med leksene.
3. person, entall: ·Vi kan bruke han når vi snakker om hankjønnsord. · ·Eksempel: Tore er fra Mandal. Han er sørlending. ·Vi kan benytte hun når det er tale om hunkjønnsord. ·Eksempel: Gry er fra Bergen. Hun er vestlending. ·Vi kan også bruke den når vi snakker om hankjønnsord eller hunkjønnsord. ·Eksempel: Når får du sykkelen? Den kommer i morgen. ·Vi bruker det når vi snakker om intetkjønnsord. ·Eksempel: Når kommer flyet? Det lander kl. 22.00.
Når pronomenet står som subjekt i ei setning, bruker vi subjektsforma av pronomenet. Eksempel: Jeg kommer på skolen i dag. Står pronomenet som objekt, skal du bruke objektsforma. Eksempel: Vi slo oss da vi ramla ned fra taket.O Objektsforma benytter vi også etter en preposisjon. Eksempel: Hun lyttet til dem for å sette seg bedre inn i saken. Vi kan bruke høflig tiltale når vi treffer personer vi ikke kjenner så godt. Husk å bruke stor forbokstav i pronomena De og Dem! Eksempel: Kan De si meg hva klokka er nå?
EIENDOMSPRONOMEN ·MIN ·DIN ·HANS, HENNES, SIN ·VÅR ·DERES ENTALL FLERTALL ·MIN ·DIN ·HANS, HENNES, SIN ·VÅR ·DERES
Ordet hverandre kaller vi resiprokt (gjensidig) pronomen. Det viser tilbake til flertallsord. Hverandre blir brukt som objekt og etter preposisjon og viser tilbake til subjektet i setningen. Eksempler: ·De møtte hverandre på juleball. ·De ga hverandre en god klem. ·De sa adjø til hverandre etter et kort møte.
Det resiproke pronomenet kan få genitivs-s. Eksempler: ·Vi tar hverandres hender og setter oss i ring. ·De tok hverandres jakker og hengte dem på knagger. ·De holdt hverandres hender.
Spørrepronomen innleder spørresetninger. Slike setninger kan være leddsetninger eller helsetninger. Vi har to spørrepronomen: hvem og hva. Hvem er du? Hvem kommer på festen i kveld? Hva er klokka? Hva gjør du her?
Ordet seg kaller vi refleksivt pronomen. Det kan vise tilbake til både entall og flertall. Hva er forskjellen på disse setningene? ·Han slo seg. ·Han slo henne. Det refleksive pronomenet seg viser tilbake på han (samme person) i det første eksemplet. I det andre eksemplet er henne objektsform av hun og viser tilbake til en annen person.
Flere eksempler: Han følte seg overvåket. De gikk ut for å lufte seg. Hun likte seg godt på den nye hybelen.
Man og en kan vi kalle ubestemte pronomen. Disse ordene viser ikke til noe eller noen bestemt. Hva er forskjellen på å bruke personlig pronomen og ubestemt pronomen? Se disse eksemplene: ·Man skal ikke stjele. ·Du skal ikke stjele
Oppgave: Tenk at du er sendt til rektor for å forklare deg etter at du har stelt i stand bråk i en skoletime. Skriv samtalen mellom rektor og deg på to måter: Bruk personlige pronomen så ofte du kan. Bytt deretter ut personlige pronomen med ubestemte pronomen der dette er mulig.
http://www. ressurssidene. no/view. cgi. &link_id=0. 6269 http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6269.7118&session_id=0&spraak=bm