Pensjonsreformen, AFP og offentlig tjenestepensjon NTL – LF 117 26. Mai – 2009 Roar Eilertsen

Tema for dagen Dagens pensjonssystem Ny folketrygd AFP i privat sektor Modeller for ny tjenestepensjon Hva er viktig nå?

Pensjon og forsikring – en oversikt Inntekt Yrkesaktivt liv = lønn Sparing til alderspensjon Forsikringer for uførhet og dødsfall Alderspensjon fra Statens pensjonskasse AFP-tillegg AFP Statens Pensjonskasse Alderspensjon Fra Folketrygd Alder 62 65 67

Folketrygd og ytelsesbasert alderspensjon Dagens regler i % Pensjons- grunnlag 3 G 6 G 12 G 1 G = Folketrygdens grunnbeløp = kr 66 812 fra 1/5/07 (fra 1/5 – 09 kr 72 881)

Dagens folketrygd 40 års opptjening Besteårsregel 20 beste inntektsår avgjør pensjonsnivå Grunnpensjon på 0,85 eller 1 G Tilleggspensjon 42 % (fra 1992) av inntekt over 1 G 14 % av inntekt fra 6 – 12 G

Dagens AFP Offentlig sektor: Privat sektor: Som folketrygd med et tillegg på 20 400 i året Beste av dette eller 66 % av sluttlønn fra 65 år Privat sektor: 11 400 skattefritt i tillegg til folketrygdberegnet pensjon

Dagens tjenestepensjon 30 års opptjeningstid Garanterer 66 % De fleste får mer Samordnes med 0,75 G: Du beholder 10 eller 25 % av G Tilleggspensjon samordnes med faktisk eller beregnet folketrygd Du beholder pensjonsopptjening fra overtid/tilleggsarbeid/tidligere arbeid

Stillingsstørrelse i dag: Deltid kan bli borte Stillingsprosent beregnes på grunnlag av 30 beste år Eksempel 20 år med 100 %, 20 år med 50 % Gjennomsnittlig stilling 75 % Pensjonsberegnet stillingsprosent 83,3 % Vanlig utbetaling er mellom 70 % og 75 % av sluttlønn Mange er overrasket over hvor bra det er

Ny folketrygd ny opptjeningsprofil fleksibelt uttak, med avkortning svakere regulering av løpende pensjoner levealderjustering

Nye opptjeningsregler fra besteårsregel til alleårsregel bedre opptjening ved omsorgsfravær opptjening ved verneplikt opptjening ved ledighet ingen opptjening under studier

Hvordan spare? Indeksering, pensjonen stiger 0,75 % mindre enn G Levealdersjustering Levelader stiger, pensjon skal fordeles på flere år Kostnadsnøytralt for staten Flere i arbeid –arbeide lenger for å få høyere pensjon

Alternativer til innstramming Ole Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen. De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050. Demografi: mer seriøse framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovet Er oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?

LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

Pensjonsforliket 2007 og dagens FT Jamn inntekt i 40 år, 1000 kroner Figuren viser at det er de høytlønte som tjener på pensjonsreformen (slik den ble vedtatt i Stortingets pensjonsforlik), samt de som nå er minstepensjonister. Dette fordi kurven viser pensjon ved avgang 67 år. De med lave inntekter vil ikke få lov til å gå av tidligere enn dette, avgang fra 62 år er forbeholdt de som er rikere. 14

Fleksibel pensjon Gå av når du vil etter 62 (om du er rik nok) Stå i jobb så lenge du vil (om arbeidsgiver godtar dette) Fri kombinering av pensjon og jobb, ingen avkorting Opptjent pensjonskapital deles på antall forventet gjenstående år fra uttak. Opptjening 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G Tidlig uttak = lavere årlig ytelse, sent uttak = høyere årlig ytelse

Pensjons- beholdning AFP Kilde: Magnus Marsdal, Mye å miste 16

Pensjons- beholdning AFP Kilde: Magnus Marsdal, Mye å miste NOEN tjener på dette. Folk med veldig høy utdanning. Ledende stillinger. Høy lønn. Skal ikke nevne navn. Kilde: Magnus Marsdal, Mye å miste 17

Tidligpensjonering og avkortning Avkorting/økning i årlig ytelse sammenliknet med uttak 67 år* 62 -26 63 -22 64 -17 65 -12 66 -6 67 68 7 72 41 Dagens aldersgrense 67 år Ny folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 år mot avkorting i pensjon Fordele pensjonskapitalen over flere år som pensjonist Figuren viser hvor mange prosent av pensjonen man taper/vinner med å gå av ved andre aldre enn 67 år. Merk at hvis man går av før 67 blir det avkorting av pensjonen livet ut, ikke bare fram til man fyller 67. Samtidig vi men få lavere opptjening ved tidlig avgang. Har en 40 års opptjening ved 67 år blir opptjeningen ved avgang 62 bare 35 år, slik at pensjonen av den grunn blir 12,5 % lavere. Samlet tap blir dermed 12,5+26=38,5 %. * Hentet fra Unio:Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av løpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115) 18

Samlet pensjon, inntekt 350 000 Forutsetninger: 350 000 i 38 år ved avgang 62 Årlig pensjon – livet ut – før indeksering Født 1963 Folketrygd, flat AFP og tilpasser tjenestepensjon 66 % Dagens FT

Ny AFP i privat sektor Påslagsmodell fra og med 1949-kullet Påslag på folketrygden med 0,314 % pr. år i tillegg til folketrygden, levealderjusteres Påslaget 19 200 kr høyere før 67 år enn etter, nominelt avvik 10 000 kr ekstra fram til gradvis avvikling for kullene 1954-1962, øker 400 kr årlig for å motvirke levealdersjusteringen, lønnsreguleres Inntil 1948-kullet: opprettholder dagens ordning

Ny AFP prosentvis påslag Pensjon Rød linje er dagens AFP, Blå linje er ny alderspensjon fra Folketrygden, Grønn linje er den nye AFP. Det skraverte triangelet viser tap fed tidlig adgang etter en slik ”ren” modell. Derfor måtte en legge inn to nye elementer, tonivå og kompensasjonstillegg, for å få ”lukket” tapet ved avgang 62. 62 år Alder Kilde: Unio 21

To – nivå påslag, prinsipp   AFP-påslag =0,314 % Den nye AFP gir høyere uttak av ”AFP-kontoen” de første årene etter avgang. Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Hvis man går av ved 62 får man en alderspensjon som kan være ganske lav – resten av livet. 22

Folketrygd og AFP – like god eller bedre… Bjarne Håkon Hansens plansje, utarbeidet for å få ja-flertall i tariffoppgjøret 2008. Rødt og blått felt viser hva han lokket med. Og det ser jo ut som alle vil få mer i pensjon enn i dag. Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet Kilde: LO 23

Momenter til endringene av offentlige tjenestepensjoner: sterkere grunnlovsvern for tjenestepensjoner annen stillingsstruktur offentlig sektor trenger gode pensjonsordninger for å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft

Pensjonsforlikets konsekvenser Pensjonsforlikets formulering om at : ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres” står i motsetning til ”.. Det tjenes opp mer pensjon jo lengre man jobber, og pensjonen blir høyere desto senere den tas ut” og forlikets formulering om at ”tjenestepensjonene skal omfattes av delingstall og ny indeksering”

Utvalgsrapporten Skisserer fire ulike modeller: Modifisert bruttomodell Ytelsesbasert påslagsordning Netto ytelsesordning Innskuddsordning

Modifisert bruttoordning TP-ordningen garanterer et bestemt nivå på samlet (brutto) pensjon TP samordnes med ny folketrygd og AFP Brutto ytelsesnivå forutsetter en bestemt opptjeningstid. Tjenestetid ut over dette gir ikke uttelling. Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i sluttlønn Ingen opptjening for overtid

Påslagsmodell Påslag til folketrygd og AFP Opptjening fra alle år Sluttlønn eller all lønn (fra offentlig arbeidsgiver) To forslag fra utvalg: 0,30 % opp til 7,1 G, 1,65 opp til 12 G 0,42 opp til 1 G, 1,77 opp til 12 G Regnemodeller, vil trolig bli høyere

Se https://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____62473.aspx 29

Født 1963, sluttlønn 402 000, arbeidsstart ved 28 år, avgang ved 62 år 1. Dagens 230 000 265 000 282 000 2. Påslag, 0,42 og 1,77 193 000 3. Modifisert brutto 211 000 Tap (2-1) - 37 000 - 72 000 - 89 000 Tap (3-1) - 19 000 - 54 000 - 71 000

Født 1963, sluttlønn 402 000, arbeidsstart ved 28 år, avgang ved 65 år 1. Dagens 265 000 282 000 2. Ny tp, påslag 0,42 og 1,77 237 000 3. Modifisert brutto 253 000 Tap (2-1) - 28 000 - 45 000 Tap (3-1) - 12 000 - 19 000

Samlet pensjon, inntekt 350 000 Forutsetninger: 350 000 i 38 år ved avgang 62 Årlig pensjon – livet ut – før indeksering Født 1963 Folketrygd, flat AFP og tilpasser tjenestepensjon 66 % Dagens FT

Viktige krav: 30-årsregelen må beholdes – full opptjening for alle med 30 års opptjening ved 65 år Ikke dårligere for 62-64-åringer enn i dag Bruttoordningen må beholdes Ikke opptjening etter 70 år (?) Pensjon ved lavere stillingsprosent

66 % 66 % av lønn fra 65 år Problemer Hva med levealdersjustering? Uavhengig av avgangsalder (62 – 64) Problemer Skal pensjon være høyere ved avgang 63 eller 64 enn ved avgang 62? Hvor mye høyere – et år – minimum 5 % Vil i tilfelle gi ca. 76 % ved avgang ved 65 år Høyere pensjon ved fortsatt arbeid etter 65? Hva med levealdersjustering? Født 1959, 66 % ved 66 år? Født 1969, 66 % ved 67 år? Hva betyr grunnlovsvernet i praksis

30 års regelen Bryter med ny folketrygd Alle med lang opptjening vil få mer fra folketrygden – skal tjenestepensjonen samordne bort disse tilleggene? Uten opptjening, 5 % mer for hver år utsatt uttak Med opptjening, 7-8 % mer for hvert år Avregnes ved 62 eller 65 år Hva med AFP (eller årene 62-64)?

Samordningsfordelene Viktig å ta vare på: Samordning av grunnpensjon gir i dag 10 % eller 25 % av G ut over 66 % Samordning av tilleggspensjon kan gi mer Pensjonsopptjening fra folketrygden som kommer av overtid og annet arbeid (tidligere, tillegg) samordnes ikke vekk Vanlig med pensjon på 70 – 75 % av tidligere lønn Mange er overrasket over hvor høy pensjonen blir År med deltid kan forsvinne Beste år avgjør 20 år heltid, 20 år deltid 50 %, stillingsprosent 83,3, ikke 75 % Bryter med alleårsregelen i ny folketrygd