Brannmotstand for passiv brannbeskyttelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Varmepumper Av Snorre Nordal Seksjon for læring og lærerutdanning
Advertisements

Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Forelesning i faget Materiallære
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Puls-jet Trike.
Brannforebyggende tiltak
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Persepsjon og kognisjon
Nivåmåling med DP m/ seal - Hva må til for god installasjon?
Mento Hose Management Floating Production Storage Offload Bulk Loading
Salt versus salterstattere – et valg mellom pest og kolera?
2009 – 2010 – BYG1271 Materiallære - 10 sp
Brann som grunnlag for design
Tiltak mot sopp og råteskader
Base system MODELL Q1 Base enhet Extern manøver panel
Trond Ø. Ramstad Seniorrådgiver SINTEF Certification
RT – flis i Norge Bjørn Arild Thon Ragn-Sells AS Ikke søppel!
Nordisk Emballasje Testing AS
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Ran Det er mye enklere å huske personer fra/under et ran om du kan benytte en av de følgende ansiktformer. Tren og test deg selv ved å forsøke å tegne.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Overspenninger og Isolasjonskoordinering
Atmosfæren og Stråling
LIMTRE som konstruksjonsmateriale
UV-varsler!
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Sandstrøer Dette er prosjektet til Tore, Sohil og Odd.
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst1 Tjeneroppgraderinger TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
2010 – 2011 – BYG1271 Materiallære - 10 sp
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr
Sats på nyskaping – utnytt skatteFUNN
Trykkavlastning som sikkerhetssystem
SINTEF NBL as 1 Utfordringer innenfor brannområdet: Ragnar Wighus SINTEF NBL as.
Varmepumpe Innedel og utedel
Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Odd Jørgensen, Oslo brann- og redningsetat Transport.
NOx MÅLINGER - ALTERNATIVE METODER
10 Superlesing.
Mål i prosjekter.
Classification: Internal Status: Draft Innstilling fra arbeidstakerrepresentantene i GF BU til behandling av dimensjonering og organisering
Tiltak mot telehiv og teleskader
Sand i vann, det går an - Abrajet
Ny bløggemaskin for villfisk
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?
Informasjonsmøte Øyvind Høvding.
Forretningsplan, Nettsted med Flash, Ajax, PHP, MySQL
Nor Fishing 2014 Arts registrering og vektestimering.
Veilederskjema Quality Hotel og Resort, Sarpsborg 21. – 22. mars 2009.
Når skal tette kummer velges
- Kjeder av karbonatomer
Den kan veie opptil 275 kg. Den kan veie opptil 275 kg. Den kan bli opptil 3,5 m høy. Den kan bli opptil 3,5 m høy. Den legger normalt 2 egg i året. Den.
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Hva forteller målingene? - dokumentasjon og praktisk betydning Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle og Axel Cablé, SINTEF 1.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Dokumentasjon av brannegenskaper Forskningsleder Anne Steen-Hansen
Stillas, rigging og isolasjon/kapsling
KG Jebsen senter for myelomforskning
Karbonatisering og vannglass, hva skal vi velge hvor?
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Brannaktuell kunnskap
Viktige deler relatert til sakkyndig kontroll.
Umoe Mandal AS Fartøy Olje & Gass Fartøy Olje & Gass
Utskrift av presentasjonen:

Brannmotstand for passiv brannbeskyttelse Ragnar Wighus SINTEF NBL as

Passiv brannbeskyttelse – tre hovedtyper: Sementbasert Intumiserende (reagerer ved varmepåvirkning) Keramisk fiberbasert

Hva må beskyttelsen beskytte mot? Termisk påvirkning: isolasjonsevne Erosjon (Jetbrann) Fuktinntrengning Skjult korrosjon

Hvordan prøves de ulike egenskapene? Isolasjonsevne: Tid-temperaturkurve, tid-brannlast-kurve Erosjonmotstand: Jetbranntest Fuktinntrengning, korrosjonsbeskyttelse: Ingen spesiell test, langtidstest ved drift og inspeksjon på plattformene

Utvikling av en jetbranntest Testen skulle være representativ for en fullskala jetbrann Den skulle være mulig å gjennomføre i laboratorieskala Den skulle være repeterbar Den skulle være uavhengig av teststed Samarbeid mellom britiske, amerikanske og norske oljeselskaper, myndigheter og laboratorier.

Utviklingsprosjektet: Storskalatester ved Spadeadam test senter i UK, opptil 9 kg/s propanjet mot stålrør, med og uten passiv brannbeskyttelse Laboratorietester ved SINTEF, HSL og ved SWRI, med isolerte og uisolerte konstruksjoner. Ved 0,3 kg/s propanjet ble det oppnådd tilnærmet storskala effekt av jetpåvirkning på den passive brannbeskyttelsen. Dette innebar lik varmelast (fordeling mellom konvektiv varmeoverføring og stråling) og erosjonsvirkning Tester med mindre lekkasjerater ga urealistisk skadebilde og omfang.

Typiske erfaringer fra jetbranntester: Materialegenskapene til den passive brannbeskyttelsen er ikke alene nok til å passere testen. God varmeisolasjon er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Innfesting og skjøting av elementer av passiv brannbeskyttelse er vesentlig Erosjon kan av og til være sterkt temperturavhengig Oksydasjon kan bidra til nedbrytning av passiv brannbeskyttelse

Erfaringer fra drift: Inspeksjonsvennligheten avgjør om en opprettholder beskyttelsen. Skjult korrosjon avslørt. Fukt-og salt som ikke dreneres ut bidrar til korrosjon og nedbryting av beskyttelsen

Utfordring: Laboratorietesten med 0,3 kg/s propanjet egner seg til plane flater, bjelker med flenser og små rør Ventilhus, spesielt utstyr og større rør må testes med større jet og i større kasse

Utrustning til jetbranntest hos SINTEF NBL

Ny testrigg: Video fra test i større skala hos SINTEF NBL Mulig å utsette større og mer komplekse prøvestyker for høy brannlast Det kan gjennomføres tester med objekter fylt med væske eller gass, under høyt trykk, eventuelt brennbare stoffer