Bruk av skadedata Erfaringer fra arbeidet med masteroppgaven - ”Water on Devious Ways- GIS Analysis” Avslutningsseminar til Pilotprosjekt om bruk av forsikringsnæringens skadestatistikk i kommunenes arbeid med å forebygge klimarelatert naturskade Gardermoen Per Viréhn
Master i Geografi ved Geografisk institutt, NTNU Trondheim. Avlsutter våren 2014 Water on Devious Ways – A GIS analysis. – GIS-modellering av flomveier i tre nedbørsfelt i Gudbrandsdalen
Kort om oppgaven/prosjektet Del av NIFS, delprosjekt 5 ”Håndtering av flom og vann på avveie”. Tre pilotfelt i tre kommuner: Nord Fron, Sør Fron og Ringebu. Bruk av høyoppløst terrengmodell for å finne lavbrekkene i terrenget. Lavbrekk =Flomvei. Hvor går flomveiene når dreneringsveier/stikkrenner går tett?
Datagrunnlag LiDAR – høydedata til generering av høydemodell Posisjon av stikkrenner (culverts) under vei og jernbane Skadedata (skadepunkter) – Fra befaring – Kommunale datasett – Rapporter – Grunneiermøte – Naturskadepool
Praktisk bruk av skadepunkter Validering av flomveier
Praktisk bruk av skadepunkter Validering av flomveier
Erfaringer rundt bruk av skadepunkt Benyttet metode krever god presisjon på skadepunktene – Lavbrekkene har oppløsning på 1*1m Presisjon for skadepunktene fra observasjon er til en viss grad sikret – Befaringen fant sted et halvt år senere Kommunale datasett – God presisjon (GPS) – Lite data
Erfaringer rundt bruk av skadepunkt (forts.) Befaringsrapporter – God presisjon – Dekker bare enkelthendelser Naturskadepoolen (Lensmannen Midt- Gudbrandsdal politidistrikt) – Mest omfattende og heldekkende – Registrert på gårds- og bruksnr. – Personvern
Videre… Ønskelig med mest mulig data med best mulig presisjon. Koordinatfestet data direkte fra takstmann/grunneier – Geotagging?