En samfunnsøkonomisk vurdering av flom og vann på ville veier

Presentasjon om: "En samfunnsøkonomisk vurdering av flom og vann på ville veier"— Utskrift av presentasjonen:

1 En samfunnsøkonomisk vurdering av flom og vann på ville veier
Beskrivelse av kostnader knyttet til utvalgte hendelser Avslutningsseminar til Pilotprosjekt om bruk av forsikringsnæringens skadestatistikk i kommunenes arbeid med å forebygge klimarelatert naturskade Gardermoen

2 Oversikt (Resultatmål delprosjekt 5) (Nasjonale krav)
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

3 Oversikt (Resultatmål delprosjekt 5) (Nasjonale krav)
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

4 Resultatmål delprosjekt 5
redusere skade på personer og infrastruktur på grunn av flom og vann på avveie via samarbeid ved utbygging og drift etatene skal samarbeide for å bedre retningslinjene og verktøyet for hydrologisk saksbehandling i Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE og i kommunene Det skal gjennomføres og vurderes: Flom- og dimensjoneringsberegninger i små felt Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie ved utbygging og drift av vannveiene Hendelser og kostnader Ta evtl. ut. Hovedmålsettingen er å redusere skade på personer og infrastruktur på grunn av flom og vann på avveie via samarbeid ved utbygging og drift. Videre skal etatene samarbeide for å bedre retningslinjene og verktøyet for hydrologisk saksbehandling i Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE og i kommunene. Det optimale er å få til to felles veiledere, en for flomberegninger i små felt og en for håndtering av flom og vann på avveie ved utbygging og drift av vannveiene, samt en rapport som synliggjør lønnsomheten av proaktive tiltak basert på ulike hendelser. Til det skal det gjennomføres og vurderes: Flom- og dimensjoneringsberegninger i små felt Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie ved utbygging og drift av vannveiene Hendelser og kostnader

5 Oversikt (Resultatmål delprosjekt 5) (Nasjonale krav)
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

6 Nasjonale krav (1) Flom og skred vil forekomme med ujevne mellomrom. Selv om vi prøver å unngå bebyggelse og infrastruktur i områder med for stor sannsynlighet for hendelser, samt sikrer områder hvor infrastruktur og bosetning er etablert før fare var kjent, vil det alltid være en restrisiko for uønskede hendelser. Dette kan føre til at liv går tapt, skader på bygninger, miljøskader og brudd i kritisk infrastruktur knyttet til transport, strøm og ekom. Olje- og Energidepartementet (2012): Meld. St. 15 ( ). Melding til Stortinget. Hvordan leve med farene – om flom og skred., s. 6

7 Nasjonale krav (2) Forvaltningen skal opptre koordinert og utnytte de samlede ressursene mest mulig effektivt. (OED, 2012, s. 7) … iverksetting av tiltak må [..] avgjøres ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsvurderinger. (OED, 2012, s. 7-8) Investeringer som det offentlige gjør i tiltak som reduserer flom- og skredrisikoen må begrunnes ut fra at tiltakene er samfunnsmessig rasjonelle. (OED, 2012, s. 8) Befolkningsvekst og generell økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke denne effekten. (OED, 2012, s. 9)

8 Oversikt Resultatmål delprosjekt 5 Nasjonale krav
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

9 Samfunnsøkonomiske analyser (1)
Samfunnets ressurser er knappe. Samfunnsøkonomiske analyser er et verktøy til å belyse konsekvensene av ressursbruk i offentlig sektor. Analysene kan brukes på investeringer, regelendringer og programmer; det vi med et samlebegrep kaller offentlige tiltak. Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative tiltak før beslutning om iverksetting av tiltak fattes. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser, s. 9

10 Samfunnsøkonomiske analyser (2)
Typer prosjektanalyser Formål med analysen Kostnadseffektivitetsanalyser Finne det mest kostnadseffektive tiltaket som er egnet til å nå et gitt mål ved å sammenligne kostnadene til de forskjellige tiltakene. Kostnadskomponentene uttrykkes i kroner. Kostnadsvirkningsanalyse Kartlegging av kostnader for ulike tiltak som er rettet mot det samme problemet. Tiltakene kan føre til ulike effekter, slik at man ikke uten videre kan velge tiltaket med lavest kostnader. Nyttekostnadsanalyser Verdsetting av kostnader og nytte til et tiltak i kroner (så langt mulig). Prioritering av ulike prosjekter som er egnet til å nå et gitt mål. Det å vurdere kostnadene knyttet til en uønsket hendelse må sees på som et første steg i en samfunnsøkonomiske analyse av tiltak.

11 Oversikt Resultatmål delprosjekt 5 Nasjonale krav
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

12 Hendelser Notodden (2011) Rørosbanen/ fylkesvei 606 (2011)
Ål i Hallingdal (2011) Espa/ Skaberud (2011/2012) Burud (2012, Frida) Følgende hendelser ble plukket ut for en nærmere analyse: Notodden: Tinnosbanen Nord for Opphus v/ fylkesvei 606: Rørosbanen Ål: Bergensbanen Espa/ Skaberud: Dovrebanen Burud: Randsfjordbanen

13 Oversikt Resultatmål delprosjekt 5 Nasjonale krav
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

14 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (1)
Hvilke kostnader skal måles? Ex-post vurdering (kostnader etter en faktisk hendelse): Kompensatoriske og/ eller lindrende tiltak Ex-ante vurdering (kostnader før en mulig hendelse): Preventive og/ eller dempende tiltak som forebygger hendelser eller reduserer deres konsekvenser To grunnleggende muligheter for hvordan å vurdere kostnader: 1. ex-post etter at en hendelse har skjedd  hvor høye er kostnader for kompensatoriske og eller lindrende tiltak? 2. ex-ante før at en mulig hendelse inntrer  hvor høye er kostnader for å unngå eller dempe konsekvensene av en forventet hendelse?

15 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (2)
Hvem kan rammes av flom og skred? Trafikanter Operatører Offentlige organer Samfunnet for øvrig 4 aktørgrupper i Jernbaneverkets og Statens Vegvesens SØA.

16 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (3)
Hvordan rammes disse aktørene? Trafikanter (togpassasjerer, bilister, …) Endringer i reisetider, punktlighet, ulykkesrisiko Operatører (kollektiv- og godstransportselskaper) Endringer i driftsinntekter og -kostnader, kapitalkostnader Offentlige organer (JBV, SVV, staten, …) Investeringskostnader, drift- og vedlikeholdskostnader Samfunnet for øvrig Miljøkostnader, kostnader knyttet til endret arealbruk Les kostnader som «pekuniære» virkninger. Noen aktører kan eventuelt oppleve gevinster i stedet for kostnader, f.eks. når lokale entreprenører blir involvert i gjenoppbygging. Det er netto-effekten som teller for samfunnet.

17 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (4)
Hvilke kostnader kan påløpe og hvilke opplysninger trenger vi? Inndatabehov for å estimere kostnader som flom og/ eller skred direkte påfører et samfunn (forenklet analyse). Trafikanter: Tidskostnader Fordeling trafikanter etter transportmåte (bilister, kollektivtrafikanter, GS, flyreisende) Endringer i den gjennomsnittlige reisetiden for hver trafikantgruppe Ulykkeskostnader Antall skadde og drepte De viktigste kostnads- (eller nytte)kategoriene er:

18 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (5)
Operatører: Tapte inntekter På grunn av nedetider av infrastruktur (produksjonsbortfall i nedetiden) På grunn av «fravandring» (produksjonsbortfall etter nedetiden) Ekstra-inntekter (f.eks. for taxi-entreprenører som kjører «drosje for tog») I og etter nedetiden Økte eller reduserte drift- og vedlikeholdskostnader Merutgifter til nyinvestering Netto, dvs. etter fradrag erstatningskrav Gjelder f.eks. tapt kapital i form av rasert infrastruktur, tapte kjøretøy, …

19 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (6)
Offentlige organer: Merutgifter til nyinvestering Tap av kapital i form av rasert infrastruktur; utbetalinger til erstatningskrav Økte eller reduserte drift- og vedlikeholdskostnader F.eks. må stengning av Dovrebanen ha ført til mindre trafikk på resten av banen (det betyr mindre slitasje og dermed mindre vedlikeholdsbehov) Tapte inntekter På grunn av nedetider av infrastruktur (produksjonsbortfall i nedetiden) På grunn av «fravandring» (produksjonsbortfall etter nedetiden) Ekstra-inntekter (f.eks. for taxi-entreprenører som kjører «drosje for tog») I og etter nedetiden

20 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» (7)
Samfunnet for øvrig: Ulykkeskostnader Antall skadde og drepte Miljøkostnader Endringer i utslipp av lokale og globale utslipp Endringer i støyplageindeksen (SPI) Andre og ikke-pekuniære virkninger: Produktivitet Arbeidstilbud Bokvalitet Arealbruk

21 Kostnader knyttet til «vann på ville veier» - Dovrebanen 2013 (8a)
22. mai til 17. juni 300 skadesteder 1200 forsinkelsestimer 500 innstilte tog Eksempel Dovrebanen 2013 inntraff 22. mai 2013, og strekningen ble gjenåpnet 17. juni 2013 Dovrebanen var dermed stengt i 26 dager. Det oppsto skader på infrastrukturen på til sammen 300 ulike steder med behov for tiltak Utover det førte hendelsen til 1200 forsinkelsestimer og 500 innstillinger bare i 2013 De samfunnsøkonomiske kostnadene for forsinkelse i 2014 som følge av hendelsen vurderes ikke, men ville komme på toppen av anslaget for 2013 Det forventes ytterligere 1180 forsinkelsestimer for Antall innstillinger har ikke blitt vurdert ennå.

22 Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 – Samfunnsøkonomiske kostnader jernbane
Post Beskrivelse Beløp (mill kroner) 1 Bortfall konsumentoverskudd – ikke gjennomførte reiser (kun 2013) 11,2 2a Reduksjon konsumentoverskudd – økte GK for togpassasjerer (2013) 57,3 2b Reduksjon konsumentoverskudd – økte GK for togpassasjerer (2014) 55,4 3a Økte operatørkostnader – persontog (buss for tog) (2013) 9,0 3b Økte operatørkostnader – persontog (buss for tog) (2014) 10,2 4a Reduksjon konsumentoverskudd – godskunder (2013) 8,9 4b Reduksjon konsumentoverskudd – godskunder (2014) 8,8 5a Økte operatørkostnader – godsoperatører (trailer for tog) (2013) 19,9 5b Økte operatørkostnader – godsoperatører (trailer for tog) (2014) 19,8 6a Økte administrasjons- og personalkostnader (2013) 1,7 6b Økte administrasjons- og personalkostnader (2014) 7a Gjenoppbyggingskostnader – Jernbaneverket (2013) 97,0 7b Gjenoppbyggingskostnader – Jernbaneverket (2014) 79,0 8a Samfunnet for øvrig – miljøkostnader (CO2e og lokal luftf.) (2013) > 0,4 8b Samfunnet for øvrig – miljøkostnader (CO2e og lokal luftf.) (2014) Sum > 380,7

23 Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 – Samfunnsøkonomiske kostnader vei
Post Beskrivelse Samlet kostnad Kostnad 2013 Kostnad 2014 6a Timeføring stab, etc 1 6b 0.5 6c Timeføring drift Timeføring Veikledalen Timeføring Skåbuvegen 7a Riksveger i driftskontrakter 13 7b Vingrom bru 18 3 15 Sum riksveger 35 20 Fylkesveger i driftskontrakter 67 57 10 Veikledalen 8 7c Skåbuvegen Massing-Ångstad 40 5 7d Skåbuvegen øvrig strekning Sum fylkesveger 130 115 Sum 165 135 30 Inkluderer foreløpig kun gjenoppbyggings- og administrasjons- og personalkostnader. Ingen vurdering av kostnader knyttet til lengre reiseveier og innstilte reiser (verken tidskostnader eller miljø- og andre kostnader)

24 Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 – Forsikringskostnader
Post Beskrivelse Beløp (mill kroner) 9 Ekskl. skader på biler, båter, campingvogner eller skader på infrastruktur1) 410,0 Sum 1) Kilde: NVE v/ Hallvard Berg er blitt kontaktet. Her venter delprosjekt 5.3 mer detaljerte opplysninger fra Naturskadefond, Naturskadepool og muligens fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Kommunal- og regionaldepartementet).

25 Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 – Samfunnsøkonomiske kommuner
Dokumenterte utgifter per Anslag på gjenstående utgifter Anslag på utgifter til forebyggende tiltak Sum totalt 0501 Lillehammer 1,3 5,7 7,0 0515 Vågå 0,7 0516 Nord-Fron 8,9 85,8 94,7 0517 Sel 2,1 1,0 3,1 0519 Sør-Fron 1,5 4,1 3,9 9,5 0520 Ringebu 2,4 4,8 9,3 0521 Øyer 0,2 0,3 1,9 0522 Gausdal 2,6 3,4 6,0 0538 Nordre Land 1,7 0,4 0542 Nord-Aurdal 2,0 Sum 22,1 104,0 10,6 136,7 Tall viser utelukkende skadekostnader i kommunene, dvs. vurderinger av innmeldte infrastrukturskader på kommunale veier, bruer, (opparbeidede) fritidsområder som parkanlegg mm. Det er ikke tatt hensyn til økte reisekostnader, miljøkostnader og andre kostnader som oppsto som følge av ødeleggelsene (omkjøring på grunn av stengte kommunale veier eller ødelagte bruer f.eks.) Beløpet på 136,7 mill. kroner er derfor et nedre anslag.

26 Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 – Kostnader i sum
Post Beskrivelse Beløp (mill kroner) 1 Samfunnsøkonomiske kostnader jernbanesektoren > 380,7 2 Samfunnsøkonomiske kostnader veisektoren (for tiden kun gjenoppbyggingskostnader) > 165,0 3 Utbetalinger forsikringsselskaper 410,0 4 Samfunnsøkonomiske kostnader kommuner (kostnader som ikke ligger inne i post 1 til 3) > 136,7 5 Andre Sum (foreløpig) > 1092,4

27 Oversikt Resultatmål delprosjekt 5 Nasjonale krav
Samfunnsøkonomiske analyser Hendelser Kostnader knyttet til «vann på ville veier» Oppsummering

28 Utfordringer Grunnet manglende registrering vil det ikke være mulig å fange opp alle samfunnsøkonomiske kostnader Der det mangler en kostnadsvurdering, blir virkningene vurdert kvalitativt For vei: mange omkjøringsmuligheter Lange «ventetider» Notodden: Tinnosbanen Ved Opphus: Rørosbanen/ fylkesvei 606 Ål i Hallingdal: Bergensbanen Espa/ Skaberud: Dovrebanen Burud: Randsfjordbanen

29 Takk for meg! Christoph E. Siedler