Revidert system for formidling av høreapparater UNN, 24. og 25. august 2006

Utgangspunkt for dette temaet ”Et helhetlig rehabiliteringstilbud tilhørselshemmede - Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet (desember 2002)” sier følgende om høreapparatformidlingen: Sosial- og helsedirektoratet tar i samarbeid med Sosial- departementet initiativ til en gjennomgang høsten 2002 av dagens system for formidling av høreapparater. Dette inkluderer ansvar og oppgaver tillagt de statlige helseforetakene og private spesialister i øre-nese-halssykdommer. Nye retningslinjer for hørselssentralene er nå under utarbeidelse for å få hørselssentralene til å ha tilnærmet samme tilbud av tjenester til brukerne.

Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Høreapparatformidling i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv stiller krav til utredningskompetanse og helsepedagogisk kompetanse som kan vanskeliggjøres av formidling gjennom privatpraktiserende spesialister.

Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler. Dette kan ha sammenheng med manglende kompetanse i kommunene til å løse enklere hørselsfaglige oppgaver.

Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Mange brukere opplever at formidling av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler ikke blir sett i sammenheng.

Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Ambulerende virksomhet er mer brukervennlig og effektiv enn at alle pasientene (eldre som av ulike grunner kvier seg for å reise til sykehus) skal komme til hørselssentralen.

Gjennomgang av høreapparatformidlingen Rikstrygdeverket (Mona Rasch, Helsetjeneste- og rehabiliterings- avdelingen) fikk høsten 2002 i oppdrag fra Helsedepartementet å gjennomgå dagens system for høreapparatformidling. Målsettingen med oppdraget var: Å gi konkret anbefaling til en bedre organisering av høreapparatformidlingen enn i dag, og samtidig sikre både brukerinteresser og fornuftig bruk av offentlige midler til anskaffelse og formidling av høreapparater – gjennom en rekke opplistede tiltak.

Resultat Rikstrygdeverkets arbeid ble samlet i dokumentet ”Ny organisering av høreapparatformidlingen” av Dette dokumentet har ikke vært offentliggjort. Det har stadig vært rykter om at ny forskrift skulle komme ut på høring. ”Ingen ting” har skjedd – før nå i juli 2006.

Nå skjer det noe – og noe med ”øyeblikkelig” virkning Helse- og omsorgsdepartementet sendte 7. juli i år ut to brev – et til de regionale helseforetakene og et med kopi til disse. Disse inneholder: strakstiltak som skal være gjennomført innen 1. januar 2007 varsel om en ny gjennomgang av høreapparatformidlingen

Strakstiltak De som tilpasser høreapparater, hjelpemiddelsentralene og kommunene pålegges å samarbeide for snarest mulig å bedre brukernes situasjon.

Strakstiltak De regionale helseforetakene skal sørge for at følgende tiltak er gjennomført – senest 1. januar 2006:

Strakstiltak Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene med tilknyttet audiograf forutsettes å ha oversikt over hvilke hørselstekniske hjelpemidler som er tilgjengelige.

Strakstiltak Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene med tilknyttet audiograf forventes å kunne vurdere om hvorvidt høreapparatet passer sammen med de aktuelle hjelpemidlene. Det er spesielt viktig å få tilpasset et høreapparat som kan brukes med FM-systemer og teleslynger.

Strakstiltak Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene med tilknyttet audiograf forutsettes å kunne vurdere hvorvidt hørselstekniske hjelpemidler er mer egnet for brukeren enn høreapparater.

Strakstiltak Tilsvarende forventer Arbeids- og inkluderingsdepartementet (NAV) ved hjelpemiddelsentralene å samarbeide med de som tilpasser høreapparater - for å bedre kunnskapen om hørselstekniske hjelpemidler.

Strakstiltak Dette innebærer: Å tilby kurs i regi av hjelpemiddelsentralene. At hjelpemiddelsentralene stiller til rådighet ”prøvepakke” av hørselstekniske hjelpemidler til de som tilpasser høreapparater.

Strakstiltak Hjelpemiddelsentralene forutsettes å utarbeide oversikt over hørselskontakter de har avtale med i kommunene og stille denne til disposisjon for de regionale helseforetakene.

Strakstiltak De regionale helseforetakene ved hørselssentralene forventes å ta initiativ til å opprette kontakt med de etablerte hørselskontaktene i kommunene. Dette skal motivere kommunene til å la hørselskontaktene ha ansvar for oppfølging av høreapparatbrukere etter utlevering.

Strakstiltak Hjelpemiddelsentralene og de regionale helseforetakene forventes å samarbeide om å få flest mulig av kommunene til å inngå avtale om hørselskontakt.

Strakstiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene forventes å samarbeide om å få til en rutine der høreapparatbrukere blir fulgt opp etter tre måneder for å sjekke at høreapparatet fungerer – for eksempel gjennom at førstelinjen varsles om nye høreapparatbrukere og læres opp i hva som skal kontrolleres.

Gjennomgang av høreapparatformidlingen og hørselssentralenes oppgaver Sosial- og helsedirektoratet fikk 5. juli i år i oppdrag å gjennomgå hørselssentralenes oppgaver. ”Arbeidshypotese”: Høreapparattilpasningen er i dag preget av mange aktører, lange ventetider og manglende sammenheng mellom tilpasning av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at Sosial- og helsedirektoratet nedsetter en hurtigarbeidende bredt sammensatt arbeidsgruppe, med referansegruppe, som skal komme med konkrete forslag til forbedringer på området.

Hvem deltar? Som et minimum bør arbeidsgruppen bestå av representanter fra: Sosial- og helsedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Hjelpemiddelsentralene De regionale helseforetakene Brukerorganisasjonene (i referansegruppen)

Tidsplan Arbeidet skal hovedsakelig foregå høsten 2006 Rapport til departementet senest 1. mars 2007 Rapporten skal ut på høring Ny organisering/enkelttiltak skal kunne settes i gang senest 1. januar 2008

Mandat Rapporten skal gi konkrete anbefalinger og forslag til løsninger/tiltak som skal sikre en god formidling og oppfølging av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv.

Mandat Arbeidet må ha et brukerperspektiv.

Mandat Det er ønskelig at en kommer fram til tiltak som er mer kostnadseffektive enn i dag, og som vil komme brukeren til gode ved lavere egenandler.

Mandat Vurderingene og forslagene må sees i et større rehabiliteringsperspektiv, jamfør arbeidet med en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering - der overordnet systemtenkning er nedfelt i -forskrift om habilitering og rehabilitering -forskrift om individuell plan.

Følgende områder må sees på: Den kommunale førstelinjetjenestens ansvar må avklares – og det må foreslås forbedringer her.

Følgende områder må sees på: Fylkesaudiopedagogens rolle i oppfølging av hørselshemmede.

Følgende områder må sees på: Samspillet mellom hørselssentralene og de privatpraktiserende ønh- spesialistene. Sikre god geografisk dekning av tjenestene. Vurdere ambulant virksomhet. Maks tre måneders ventetid for tilpasning av høreapparater.

Følgende områder må sees på: Behovet for audiopedagogtjeneste i hørselssentralene.

Følgende områder må sees på: Rollen til de ulike aktørene: ønh-spesialist, audiograf, audiopedagog, logoped. Framtidig utvikling innen feltet.

Følgende områder må sees på: HLFs hørselshjelperes rolle.

Følgende områder må sees på: Hva som er mulig å oppnå i forhold til regelverket om individuell plan og rehabiliteringsforskriften.

Følgende områder må sees på: Hvordan sikre best mulig geografisk utbredelse av nødvendige tjenester.

Følgende områder må sees på: Erfaring fra modellforsøket ReSonare – med tiltak forankret i helsetjenesten, sosialkontorene, NAV og Utdanningsdirektoratet.

Følgende områder må sees på: Fordeler og ulemper ved å se på høreapparater som et hjelpemiddel på lik linje med andre hørselstekniske hjelpemidler.

Følgende områder må sees på: Anbudsordningen. Bl.a. effekten av å prisforhandle et mindre antall høreapparater enn i dag.

Følgende områder må sees på: Hvor i spesialisthelsetjenesten bør det finnes kompetanse for utredning og oppfølging på –tinnitus –Morbus Ménière –cochleaimplantater

Følgende områder må sees på: Brukermedvirkning i alle ledd.