KLIMANYTTE AV GJENVINNING 20.01.09 Øystein Solevåg oystein@bergfald.no

Hvem er Bergfald & Co? Rådgivningsfirma stiftet i 1993 med 7 ansatte. Basert i Oslo med distriktskontorer på Sunnmøre og i Grenland. Grunnforurensning, miljømerking av varer og tjenester, implementering av miljøsystemer, klimaregnskap, klima- og energiplaner. Vi har bakgrunn fra miljøorganisasjoner som Bellona og Naturvernforbundet, og faglig kompetanse innen miljø- og energiteknikk, hydrologi, forurensning, kjemi og samfunn. Det skal ikke så mange ”krevende” innkjøpere til før leverandørene velger å tilpasse seg.

Tre hovedutfordringer Klimaendringene gir oss enorme tekniske og økonomiske ­utfordringer, vi må dessuten endre måtene vi tenker på. Hogst, forurensning og utbygginger fører til at planter, dyr og ­andre arter dør ut i et tempo jorda ikke har sett maken til siden dinosaurene døde ut. Vi bruker atmosfæren og våre barns kropper som laboratorier for å finne ut effekten av de mange helse- og miljøfarlige stoffene vi tar i bruk. Det er tre miljøutfordringer som det ikke stilles vesentlige spørsmål ved. For det første er det liten tvil om at vi har gått fra å prate om været til å gjøre noe med det. Utslipp av klimagasser, nedhogging av skogsområder og andre menneskelige inngrep har ført til at klimaet endres, trolig raskere enn menneskeheten noen gang har opplevet. Hvilke konsekvenser disse raske endringene vil få på verdens matproduksjon, for planter og dyr, for utbredelsen av sykdommer og for tilgjengeligheten av ferskvann i de ulike delene av verden er det fortsatt en god del diskusjon om, men det er bred enighet om det ikke er noen god strategi å vente og se; vi må redusere utslippene og stoppe nedhoggingen av regnskog for å bremse endringene så mye som mulig. Lang mindre omtalt, men trolig like alvorlig, er det vi kaller tap av biologisk mangfold. Livet på jorda har utviklet seg i rykk og napp, der fasene der stadig nye arter oppstår og utvikler seg avløses av hendelser som utsletter nesten alle arter og gir grunnlag for at livet kan utvikle seg i en ny retning. Den femte og foreløpig siste såkalte masseutryddelsen tok knekken på dinosaurene. FN-kommisjonen for biologisk mangfold uttalte i sin foreløpig siste rapport, fra 2006, at vi nå lever i den sjette masseutryddelsen, og at det er menneskelig aktivitet som er ansvarlig for utryddelsene. Hovedårsakene er hogst av skog, byspredning, drenering av våtmarksområder, endringer i landbruket samt forurensning. I tillegg frykter vi at klimaendringene vil aksellere tapet av arter. Mangfoldet av planter, dyr og andre arter utgjør en ”genbank”. Redusert biologisk mangfold reduserer naturens motstandsdyktighet mot sykdom og andre store utfordringer, som klimaendringer. Den tredje miljøutfordringen gjelder miljøgifter. Det introduseres et stort antall nye kjemiske forbindelser hvert år. Selv om en god del av disse testes for helse- og miljøfarer, så er testene utviklet for å finne kjente effekter. Med jevne mellomrom oppdager vi nye helse- eller miljøeffekter av kjemikalier, for eksempel på kroppens hormonsystemer. Da må vi utvikle nye tester til nye kjemikalier, men det blir et stort etterslep av stoffer som allerede er tatt i bruk og som ikke er testet for nyoppdagede effekter. Samtidig kan det ta lang tid fra det et stoff mistenkes for å være uheldig for miljø og helse til det blir forbudt eller tatt ut av bruk. Når mange av disse stoffene er problematiske fordi de brytes svært sakte ned i miljøet, kan dette føre til at vi kan finne igjen stoffet i så å si alt liv, på hele jorda, før vi endelig slutter å stoffet. Eksempler på slike stoffer er bromerte flammehemmere, som fortsatt brukes i stort omfang i elektronikk. Et annet eksempel er PCB, en gruppe stoffer som ble forbudt i Vest-Europa for om lag 30 år siden, men fortsatt finnes i mange produkter eller bygninger rundt oss.

Er vår velstand bygd på slaveri? Hvem har sydd klærne vi har på oss? Hva har de fått betalt for jobben? Hvordan er lønns- og arbeidsvilkårene deres? Vi har de siste 20 årene opplevd at prisene på mange varer har stått stille. Dette gjelder kanskje særlig produkter som klær, leker, sportsutstyr og elektriske produkter og elektronikk. Dette er produkter som nesten ikke produseres i vår del av verden lenger; produksjonen er flyttet til såkalte lavkostland. Det at et produkt er produsert i et lavkostland behøver ikke å bety at produksjonen er etisk betenkelig eller foregår under miljømessig dårligere omstendigheter enn det vi finner i vår del av verden. Utbygging av produksjonskapasitet har bidratt til å skape arbeidsplasser og løfte flere mennesker i større deler av verden ut av fattigdom. Det er likevel ikke tvil om at mange varer vi kjøper er produsert under forhold vi egentlig ikke ønsker å akseptere. Avstanden og manglende åpenhet gjør dette mulig, hvor mange vet hvem som har sydd klærne de har på seg. Det er viktig å huske at det ikke bare er de multinasjonale selskapene og bedrifter med avdelinger i de aktuelle landene som er ansvarlige for disse forholdene, selv om det vanligvis er disse som blir hengt ut i de store medieoppslagene. Gjennom å kjøpe disse produktene kan sies at også hver og en av oss er med på å akseptere barnearbeid, slavelignende arbeidsforhold eller grove brudd på miljø- og arbeidstakerrettigheter. Det er valg annethvert år, men vi stemmer med lommeboka hver dag. Derfor er det en utfordring å utvikle rutiner for å sikre at vi har mer kunnskap de innkjøpene vi gjør.

Selv om vi blir flinkere til å sortere... Blir det mer og mer avfall! Et miljøproblem de fleste etter hvert har fått god kjennskap til er avfall. Det er to store utfordringer ved avfall: For det første er avfall egentlig produkter. Det har gått med råvarer og energi for å produsere avfallet. Det å redusere mengden produkter som blir til avfall er derfor et grunnleggende miljøtiltak. Det er også viktig å sørge for at materialene i det som tross alt blir avfall i størst mulig grad blir brukt om igjen. Når varer lages med utgangspunkt i avfallsbaserte råvarer, spares miljøet for utslipp av klimagasser. Grunnen til dette er at utvinningen og bearbeidelsen av nye, såkalt jomfruelige, råvarer ofte krever mye mer energi og gir mye større utslipp enn når det vi kan gjenvinne ferdig bearbeidede varer. Det er bra for klimaet å gjenvinne papir og papp, plast, metall, glass og matavfall. Gevinsten ved å kunne bruke materialer om igjen er faktisk så stor at det kan forsvares å sende produkter ganske langt for å gjenvinne dem. For kobber og andre metaller i elektronikk er klimanytten vanligvis positiv selv om elektronikkavfallet sendes til Kina for gjenvinning. Den store utfordringen med avfall er at selv om vi blir stadig flinkere til å gjenvinne avfall, så øker den totale avfallsmengden så raskt at det fortsatt er like mye avfall som ikke gjenvinnes.

Gjenvinningsbransjen Samler inn Sorterer Transporterer Omdanner Leverer råvarer til annen industri Store, små, offentlige, private, lokale, internasjonale… Rapporten om klimanytte er utarbeidet på oppdrag fra Norsk Industri, Norsk Returmetallforening og Norsk Returpapirforbund.

”Klimanytte”

Klimagassutslipp i tonn CO2 pr. tonn gjenvunnet materiale

Hva betyr dette i praksis? Denne boksen veier ca 20 gram og er av aluminium. Om den gjenvinnes er det en besparelse på 200 gram CO2. Det tilsvarer 1,1 km med en Audi A4 3.0 TDI quattro 240 Hk Tall på telefonkatoalogen

I nasjonal sammenheng: Opp mot 10% Dette tilsvarer klimanytten av å skifte ut nesten halvparten av oljefyrene i Norge med mer klimavennlige oppvarmingsmåter. Statens forurensningstilsyn (SFT) har i 2007 gjennomført en analyse av aktuelle klimatiltak i avfallssektoren. De tiltakene SFT gjennomgikk hadde en samlet klimanytte på 400 000 tonn CO2.

Flere fraksjoner Det hadde vært interessant å vurdere flere av disse. Kjølemedier Sink Bly Organisk avfall Asfalt, betong og tegl Det hadde vært interessant å vurdere flere av disse. Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall tar opp kjølemedier samt asfalt, betong og tegl. Østfoldforskning har sett på organisk (2009).

”Bivirkninger” av økt gjenvinning Vår gjennomgang dekker utelukkende klimanytte. Andre relevante miljø- og helseeffekter: Biologisk mangfold (trevirke og papir, gruvedrift, olje- og gassutvinning) Miljøgifter (kobber, gruvedrift, olje- og gassutvinning, prosessindustri) Sosiale konsekvenser (kobber, gruvedrift, olje- og gassutvinning, skogbruk) La Oroya, Peru: Gruvesamfunn der 99 % av alle barn har forhøyet metallinnhold i blodet

Hvor mange jordkloder? Indisk smelteverk (Bhiwadi) Gjenvinning er gunstig for flere enn gjenvinningsindustrien. Reflekterer råvareprisene de reelle kostnadene? Kretsløpsøkonomien forutsetter gjenvinningsindustri, gjenvinningsindustri forutsetter tilgjengelige ressurser, tilgjengelige ressurser forutsetter sortering.

Øke gjenvinningen 1. Deponiforbud 2. Krav til bygge- og anleggsavfall 3. Økt oppslutning om gjenvinningsordningene (informasjon, Miljøfyrtårn) 4. Nye ordninger for nye produkter (aluminium særlig aktuelt) 5. Regeneringsanlegg for spillolje 6. Metallutvinning ved energigjenvinning 7. ”Gruvedrift” på deponier 8. Økt støtte til fjernvarme 9. Støtte til produksjon av brensel og fastbrenselovner

Hvordan får vi økt gjenvinning av papp, papir, trevirke og glass?

Hvordan får vi økt gjenvinning av jern og stål?

Hvordan får vi økt gjenvinning av aluminium?

Hvordan får vi økt gjenvinning av kobber?

Hvordan får vi økt gjenvinning av spillolje og plast?

Men informasjon er fortsatt viktig Miljøutfordringane gjør folk makteslause – gjenvinne kan alle gjøre!

Er byggenæringen på rett veg? Nasjonal handlingsplan adresserer utfordringene. Greier vi å følge opp? JA