Økonomi, samfunn og inntektsoppgjør Torbjørn Eika, SSB NFF-tariffkonferanse 7.1.2008 Økonomi, samfunn og inntektsoppgjør Torbjørn Eika, SSB Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi SSBs konjunkturanalyse fra 29.november Følsomhetsberegninger Lønnsdannelsen i Norge Hvilke faktorer bestemmer lønningene? Koordinering, likhet og arbeidsledighet

Norsk økonomi - høydepunkt Høy vekst i Norsk økonomi – snart fem med konjunkturoppgang Meget høy kapasitetsutnyttelse Lav ledighet Høy oljepris Store offentlige inntekter Pga konjunktursituasjonen gir det ingen økning i offentlig resursbruk Sterkere krone Slutt på renteøkninger? Høy lønnsvekst, men lav inflasjon?

Hovedtrekk I Drivkrefter bak oppgangen Oljeinvesteringer (høy oljepris)‏ Finanspolitikk (høy oljepris)‏ Boliginvesteringer (lav rente)‏ Næringslivsinvesteringer (høy aktivitet)‏ Eksportvekst (intern. konjunkturer)‏ Høy vekst i verdensøkonomien →Høy oljepris og andre råvarepriser Kinas ”inntreden i verdensøkonomien” og EU-utvidelse → lav norsk inflasjon og renter Lave priser på importerte ferdigvarer Høy arbeidsinnvandring

Hovedtrekk II Omslag til litt mer moderat vekst Oljeinvesteringer vokser mindre enn i årene 2003-5 Høyere rente Boliginvesteringene flater ut Svekket kostnadsmessig konkurranseevne Svakere vekst i norske eksportmarkeder ..men fortsatt høykonjunktur!

Siste nasjonalregnskapstall 3. kv Siste nasjonalregnskapstall 3.kv. 2007: Den sterke veksten i fastlandsøkonomien fortsetter Rundt 4,5 pst. årlig vekst i BNP Fastlands-Norge 2003-6 Den sterke veksten fortsatte i 3. kvartal (opp 1,9 prosent)‏ Kraftnæringene bidro nesten en firedel til oppgangen Ellers bredt basert vekst Sysselsettingsvekst på 0,8 prosent fra 2. til 3. kvartal 90000 flere sysselsatte enn i 3. kvartal i fjor

Kvartalsvis nasjonalregnskap – 3. kv Kvartalsvis nasjonalregnskap – 3. kv. 2007 Sterk investeringsvekst – mer moderat konsumvekst Høye investeringer både i 2005 og 2006, og de har fortsatt å vokse i 2007 med unntak for offentlig forvaltning Investeringene i oljevirksomheten og bolig utgjorde nærmere halvparten av totale investeringer i 3. kvartal Veksten i samlet forbruk i husholdninger gikk opp med 0,7 prosent i 3. kvartal

Forventninger om lavere internasjonal vekst Konsensusoppfatning om svakere internasjonal vekst i 2007 og 2008 Fortsatt høy vekst i Asia, demper nedgangen i markedsveksten Markedsveksten kuttes med en tredel fra 2006 til 2008 men fremdeles langt høyere enn i 2001-2003 Ingen kraftig forutgående oppgang – ingen sterk nedgang nå, men det kan gå langt dårligere……..

Litt svekket bytteforhold framover Høyere oljeprisanslag enn tidligere: Gradvis ned; 80 dollar per fat fom 2009 Lavere priser på industrielle råvarer, men fortsatt på høyt nivå Litt høyere prisvekst på importerte ferdigvarer

Markedet presser rentene opp Internasjonal finansuro øker risikopremien Den amerikanske sentralbanken har satt renta ned med 0,75 prosentpoeng, men pengemarkedsrente holdes høy Pengemarkedsrentene i euro-området har steget klart, uten økning i styringsrenta

Markedet tar jobben: Ingen flere renteøkninger i denne omgang Ingen endring i styringsrenta i euro-området Pengemarkedsrentene holdes oppe av uroen i finansmarkedet gjennom første halvår 2008 Antar Norges Bank ikke øker styringsrenta så lenge økt risikopremien gjør jobben Når risikopremien er normalisert: fremdeles lav norsk inflasjon moderert vekst Frykt for en for sterk krone setter grenser for ytterligere renteøkninger

Økt renteforskjell, høy oljepris og lavere inflasjon gir sterkere krone Gradvis styrking mot euro: 7,75 i slutten av 2010 2008: Krona styrkes litt mot euro, kraftig mot dollar Store svingninger i kronekursen. Importveid styrking på 3 prosent siste måned…… Ingen grunn til skråsikkerhet

Redusert vekst i tradisjonell vareeksport Krafteksporten drar opp i år, men ned neste år (3/4 pst.poeng)‏ Moderat tap av markedsandeler Økt markedsvekst i 2010

Stabile impulser fra finanspolitikken Nasjonalbudsjettet (NB08) stort sett lagt inn for 2007 og 2008, men Mye lavere offentlig investeringsvekst i 2007 KNR viser et lavere nivå i årets 3 første kvartalet enn i fjor Høy prisvekst gir ”lite volum for penga” Kapasitetsproblemer Noe høyere offentlig konsumvekst i 2008 Veksten i offentlig etterspørsel noe lavere enn trendvekst i fastlandsøkonomien Klart lavere oljepengebruk enn 4 prosent regelen Høyere oljepris gir økte fondsavsetninger Styrket krone svekker verdien av fondet målt i kroner 100 kr/fat vil oppveies av 5 pst styrket krone (og gir nær 2 pst. kronestyrking i følge KVARTS)‏

Høy innenlandsk etterspørsel dempes Veksten i fastlandsetterspørselen dempes framover 4 år med høy investeringsvekst i næringslivet har bygget opp mye kapasitet – veksten dempes framover Fortsatt sterk vekst i industri og kraftforsyning Avmatningen i boliginvesteringen fortsetter Konsumveksten spesielt høy i år, kommer noe ned Oljeinvesteringene fortsetter å øke, men vesentlig mindre enn i perioden 2003-2005

Rekordhøy konsumvekst dempes Kraftig konsumvekst gjennom første halvår gir høyeste konsumvekst siden 1985 Konsumveksten reduseres framover av høyere rente og lavere inntektsvekst Endringer i aksjeutbytte har stor betydning for inntektsveksten i husholdningene Renteøkningene trakk inntektsveksten markert ned i 2007, men lønnsinntektene trakk opp Utenom utbytte reduseres inntektsveksten noe fra 2007 til 2008

Svak vekst i boligmarkedet Prisveksten har alt kommet ned Moderat vekst framover Boliginvesteringen øker fremdeles, men klart avdempet Høyere rente og noe lavere inntektsvekst bidrar til en moderat vekst framover

2007: Høyeste vekst i BNP F-N på 20 år Veksten i Fastlands-Norge reduseres framover Økt gassproduksjon samlet BNP vokser i 2008 mer enn Fastlands-Norge Internasjonal konjunkturnedgang og litt lavere investeringsvekst svekker industriveksten

Høykonjunktur så langt øye kan se….. Konjunkturavmatningen framover ikke nok til å bringe oss til trenden… Trendveksten 3,5……

Sterk vekst i sysselsettingen Nærmere 200 000 flere sysselsatt i løpet av 2,5 år Nedgang i arbeidsledigheten Sterk vekst i arbeidsstyrken Befolkningens sammensetning Økt yrkesdeltaking Spesielt kvinner 55-66 år Høy arbeidsinnvandring

Arbeidsledigheten nær halvert fra toppen i 2005 Målt ved AKU ser nedgangen i ledigheten ut til å ha stoppet opp Tilgangen på ledige stillinger øker

God lønnsomhet og press i arbeidsmarkedet gir høy lønnsvekst Lønnsveksten spesielt høy i 2008 Svakere lønnsomhet i industrien lavere markedsvekst lavere priser sterkere krone virker dempende på lønnsveksten i 2009 og 2010 Litt høyere inflasjon framover Høyere lønnskostnadsvekst Litt lavere produktivitetsvekst Høyere energipriser MEN sterkere krone Høye elektrisitetspriser kan gi KPI- vekst opp mot 4 prosent til sommeren

En langt svakere utvikling i utlandet kan ikke utelukkes…. Alternativberegning av en markert internasjonal lavkonjunktur Internasjonal markedsvekst som 2001-2003 10 pst. lavere enn prognosebanen i 2010 25 pst. prisnedgang på råvarer (oljeprisen ned i 60..) på det svakeste 0,4 pst.poeng lavere inflasjon i euroområdet 2 pst.poeng lavere pengemarkedsrente i euroområdet i 2010 (som ESBs renterespons på 2001-nedgangen)‏ Virkninger på norsk økonomi Modellbestemte virkninger på valutakurs og rente i Norge Ingen finanspolitisk respons Ingen endringer i oljeinvesteringene Forutsetter at modellen fanger opp alle impulsene knyttet til nedgangen Og svaret er………………………

Virkningen av en int. konjunkturnedgang som i 2001-2003. Avvik i pst Virkningen av en int. konjunkturnedgang som i 2001-2003. Avvik i pst. fra prognosebanen 2008 2009 2010 Konsum i husholdninger m.m. -0,2 0,0 1,0 Trad. vareeksport -1,7 -5,6 -7,1 Invest. i fastlandsnæringer -0,3 -1,1 -1,5 BNP Fastlands-Norge -0,3 -0,9 -0,9 Industri -0,7 -2,5 -3,5 Sysselsatte personer -0,1 -0,5 -0,8 Ledighetsrate, pst.poeng 0,1 0,3 0,4 Lønn -0,2 -0,9 -1,7 KPI -0,3 -0,8 -1,6 Pengemarkedsrente, pst.poeng 0,1 -1,2 -2,4 Valutakurs 0,5 0,4 -1,2

Lønnsdannelsen i SSBs modeller - hovedkurs- og frontfagsmodellen Lønnskostnadsveksten i industrien bestemmes på lang sikt av produktivitetsveksten prisveksten på industrivarene Endringer i ledigheten Endringer i arbeidsgiveravgiften/pensjonskostnader → tilsvarende endringer i utbetalt lønn, slik at lønnskostnadene (over tid) er upåvirket For gitt ledighet er lønnskostnadsandelen i industrien stabil over tid Endringer i konsumprisene er kun av midlertidig betydning. Lønnsveksten i private tjenesteytende næringer og i offentlig sektor følger i hovedsak lønnsveksten i industrien.

Virkningen av ledighetsnedgangen i 2006 Nedgang i ledighet fra 4,6% i 2005 til 3,4% i 2006 Er det endringen eller nivået på ledigheten som er viktig for lønnsveksten? 0,4 0,2 Prisvekst (KPI-JAE)‏ 0,7 1,0 0,8 Lønnsvekst 2009 2008 2007 2006

Roger Bjørnstad og Per Richard Johansen (2002): Desentralisert lønnsdannelse: Avindustrialisering med et tøffere arbeidsliv. Norsk Økonomisk Tidsskrift, nr. 1. Koordinering, likhet i lønninger og arbeidsledighet i utvalgte OECD-land