Konjunktursituasjonen og arbeidet med Utsynet

Presentasjon om: "Konjunktursituasjonen og arbeidet med Utsynet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Konjunktursituasjonen og arbeidet med Utsynet
UiO 3. mars 2010 Torbjørn Eika, SSB Nyttige lenker: Innfallsport til mye konjunkturstoff/statistikk Her er Utsynet over året 2009 (Økonomiske analyser 1/2010) Her ligger pressemelding og tabell med (de siste) makroøkonomiske hovedstørrelser – regnskap og prognoser

2 Hva jeg har tenkt å gjøre
Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2010) Lagt fram på pressekonferanse 18. februar Trekke inn hvordan vi jobber SSB Forskningsavdelingen i SSB Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen Men aller først: Hva er ”Utsynet”? Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?

3 Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling
1 av 7 forskningsgrupper 13 økonomer Hva gjør vi? Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.) Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene Navnestatistikken…….

4 Konjunkturanalyse i SSB
15-20 år med modellbasert prognoser, 4 ganger i året SSB faglig uavhengig Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre myndighetsorganer Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme Stor vekt på hva modellen ”sier”

5 Økonomisk utsyn 2009 Innhold
Først og fremst: Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) for 4. kv De første nasjonalregnskapstallene for hele fjoråret Innhold Perspektiver Konjunkturtendensene utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Utsynet over 2009 Helhetlig gjennomgang av norsk økonomi i 2009, med kapitler om blant annet: Produksjon og produktivitet Husholdingenes økonomi Befolkningsutviklingen Temabokser/spesialavsnitt som tar for seg blant annet: Virkningen av renteendringene på adferd i husholdninger Boligprisutviklingen i Norge og internasjonalt Klimaforhandlinger og klimapolitikk

6 Økonomisk utsyn over året 2009 Økonomiske analyser 1/2010
2009: Negativ vekst i norsk økonomi Men høy inntektsvekst i husholdningene Verdensøkonomien tar seg forsiktig opp etter kraftigste fall siden krigen Langvarig, men moderat lavkonjunktur i Norge Lav lønns- og prisvekst

7 Nye nasjonalregnskapstall 2009: Negativ vekst i norsk økonomi
2009: BNP og BNP Fastlands-Norge ned 1,5 prosent Fastlandet: Nedgangen startet 3. kvartal 2008 – svak oppgang fra 2. kvartal 2009 Vareproduksjon klart opp i 3. og 4. kvartal Fortsatt fall i privat tjenesteproduksjonen i 4. kvartal særlig forretningsmessig tjenesteyting og finans Liten nedgang i sysselsettingen på årsbasis Svak oppgang i 4. kvartal Svakere utvikling i utførte timeverk

8 Nye nasjonalregnskapstall 2009: Fall i etterspørselen hjemme og ute snudd til oppgang
2009: Samlede investeringer ned med 7,9 prosent Fortsatt nedgang i investeringene i fastlandsnæringene og i boliger Økte oljeinvesteringer og investeringer i offentlig forvaltning demper nedgangen Husholdningens konsum uendret fra 2008 Nedgangen snudde til oppgang fra 2. kvartal Vekst på 1,3 prosent i 4.kvartal Varekonsumet trekker opp 4,8 prosent økning i disponibel realinntekt Redusert netto rentebelastning bidrar med nær halvparten Spareraten 7,5 prosent Høyeste siden 2005

9 Nye nasjonalregnskapstall 2009: Lavere oljepris trakk disponibel realinntekt for Norge ned
Redusert handelsoverskudd med 140 mrd kroner fra 2008 Prisfall på petroleumsprodukter Sterk nedgang i eksport av tradisjonelle varer inn i 2009 Tok seg opp i 3. kvartal og uendret i 4. Større fall i import enn eksport Disponibel inntekt for Norge ned med 127 milliarder kroner fra 2008 til 2009 Korrigert for prisstigning (disponibel realinntekt) var dette en nedgang på 8,9 prosent Svekket bytteforhold forklarer det meste Prisnedgang på råolje og naturgass Redusert produksjon utenom petroleumsvirksomheten reduserte realinntekten med 1,7 prosentpoeng

10 ... ... Statistics Norway – Accounting and Forecasting
Short term indicators Structural statistics Weigths Retail sales Industrial production Exports/ imports ... Consumer prices Quarterly national accounts 80 products, 60 sectors History GDP, Employment C p ,... Statistical residuals Final yearly national accounts Weigths p kryssløp Forecast GDP, Employment C p ,... Quarterly model 46 products, 28 sectors Econometric modelling Residuals Economic policy Intern. ec. development Oil prices, petro.invest. ... Exogenous assumptions

11 Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene
25 år, men under kontinuerlig utvikling Kort- og mellomlangsiktige analyser Disaggregert makroøkonometrisk modell Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien 30 næringer, 45 produkter, 3000 likninger Strukturell modellering Vare- og priskryssløp Imperfekt konkurranse de fleste produktmarkeder Viktige eksogene variabler: Politikkvariabler Finanspolitikk (Norsk pengemarkedsrente) Verdensmarked Priser, rente, etterspørsel Problematiske sektorer Olje, vannkraft, primærnæringer

12 Etter kraftigste konjunkturnedgang siden krigen: Verdensøkonomien vokser igjen
Ekspansiv politikk avgjørende Asia leder an Industriproduksjon og handel vokser igjen i OECD Omslag i boligmarkedet i mange land Tiltakende vekst i amerikansk økonomi gjennom høsten Men bildet er blandet Kina strammer inn Europa: BNP-fall i mange land i 4. kvartal Midlertidige stimulanser: Finanspolitikk og lageroppbygging Aksjekurser og råvarepriser flatet ut i høst etter en sterk oppgang og har falt i år Aktiviteten tar seg gradvis opp Konjunkturoppgang i 2012 Langvarig lavkonjunktur, høy arbeidsledighet Økte råvarepriser framover Aluminium og matpriser Oljeprisen - 94 usd/fat i 2013 Risikomomenter Urealiserte tap i bankene Statsgjeld ute av kontroll? For rask konsolidering på kort sikt vs gjeldsproblemer på lang sikt Lav rente kan gi nye bobler -Svak vekst og stigende ledighet trekker inflasjonen ned, råvarepriser trekker i motsatt retning. Ekspansiv penge- og finanspolitikk kan skape inflasjon på sikt om ikke reversert i tideog omv. -Bankene, særlig i Europa sitter på store urealiserte tap -Stemningsindikatorer: Indikerer økende optimisme: BNP-vekst i Q3 + kan delvis reflektere oppgang i aksjemarkeder og fartsblindhet

13 Økende rente framover Finanskrisen brakte rentene ute og hjemme langt ned Norske pengemarkedsrenter bunnet med 1,75 i begynnelsen av august Bedrede konjunkturutsikter trekker rentene opp Styringsrenta satt opp på de to rentemøtene i 4. kvartal 2009 NB fortsetter å sette opp: Økte pengemarkedsrenter framover 2,90 prosent i 4. kvartal i år 5,20 prosent i 2013 Innskudds- og utlånsrenter følger pengemarkedsrenta med tidsforsinkelse. Bunnen nådd nå

14 Impulser mot kronekursen
2010 og 2011 Høy og økende renteforskjell Pengemarkedsrenta i euro-området først opp mot slutten av 2010 Høy og økende oljepris 2012 og 2013 Renta i Euro-området stiger mer enn i Norge Høyere inflasjon i Norge

15 Moderate kronesvingninger framover
Krona vil styrke seg litt gjennom de to neste årene for deretter å svekkes noe Prisen for en euro vil bevege seg rundt 8 kroner Importveid kronekurs 2010: Det meste har alt skjedd 2012 og 2013 ventes en svekkelse på 2 prosent over to år

16 Beskjeden eksportvekst framover
Eksport av tradisjonelle varer nesten oppe av grøfta Positive etterspørselsimpulser fra utlandet bidrar til lav og stabil vekst i årene framover Tap av kostnadsmessig konkurranseevne gir lavere eksportvekst enn markedsvekst Tilbake på toppnivået fra 2008 først i 2012 Lavere olje- og gasseksport i årene framover

17 Mindre impulser fra finanspolitikken
Finanspolitikken meget ekspansiv i 2009 Reduserte impulser i 2010 men fremdeles høyere vekst i offentlig etterspørsel enn trendveksten i norsk økonomi (to fregatter) Moderat kontraktiv politikk Lavere vekst i offentlig etterspørsel enn en i økonomien Inflasjonsjusterte skatte- og avgiftssatser Tilbake på handlingsregelens 4-prosentbane i 2012? Budsjettbalansen bedre enn sitt rykte? Et stadig større pensjonsfond utland

18 Høy konsumvekst i 2010 og 2011 Høy realinntektsvekst i 2009
Vesentlig lavere renteutgifter Nær halvering av konsumprisveksten Økte offentlige stønader … men nullvekst i konsumet i fjor Finansiell konsolidering pga. fall i formue og usikkerhet omkring egen inntekt Mer enn dobling av spareraten Konsumet framover vokser raskere enn realinntektene Konsumveksten spesielt høy i år Stigende boligpriser Lave realrenter Gjeninnhenting etter konsumnedgangen Økt formue Lønnsinntektene tar seg etter hvert opp Høyere renter og etter hvert økende konsumpriser Fall i spareraten i Boligprisvekst og bedrede konjunkturer reduserer behovet for finansiell konsolidering

19 Boliginvesteringene tar seg opp
Nær 12 prosent boligprisvekst siste 4 kvartaler Gjeninnhenting av prisfallet i andre halvår 2008 Høy inntektsvekst Lavere realrenter Lettere tilgang på lån Bedrede konjunkturer framover Videre vekst i boligprisene, men i mer moderat tempo Inntektsvekst og lave realrenter Boliginvesteringene drives av boligpriser Falt med 35 prosent siste 10 kvartaler Omslag i igangsettingen av boliger tilsier at investeringene vil ta seg opp Nivået i 2013 vil være om lag 9 prosent under toppnivået i 2007

20 Petroleumsinvesteringer på det jevne
Fall i petroleumsinvesteringene etter 1. kvartal 2009 Flere avsluttede prosjekter, få nye Fortsatt moderat nedgang, før en moderat oppgang i 2012 og 2013 Negative impulser fra petroleumsinvesteringene kan dempes av utviklingen i petroleumsvirksomhetens kjøp av varer og tjenester til den løpende driften Realvekst i oljeprisene

21 Næringslivsinvesteringene når bunnen rundt kommende årsskifte
Investeringene falt kraftig gjennom 2009 Industri: -29 pst Fastlandsnæringene fortsetter fallet i 2010, men i avtagende tempo Kraftig fall i industrien Kraftig vekst i kraftforsyning Over 25 pst Vekst i investeringene fra begynnelsen av 2011 Investeringsutviklingen en viktig faktor i konjunkturutviklingen

22 Importen tok mye av støyten i nedgangen
Norges åpne økonomi bidrar til en automatisk stabilisering av sjokk i etterspørselen Når veksten igjen øker, vil importen øke mye, særlig når kjøp av varige konsumgoder og investeringene tar seg opp Kronestyrkingen gir fall i importprisene og bidrar til lavere inflasjon en stund framover

23 BNP-fallet historie – moderat vekst framover
BNP F-N Vinteren 2008/ ,1 prosent på 2 kvartalet +0,8 prosent siste 3 kvartaler Produksjonsoppgang i offentlig forvaltning ga sterke vekstbidrag Bruttoproduktet F-N uten offentlig forvaltning falt med 2,3 prosent i 2009 Redusert, men positiv vekst framover Næringer med størst nedgang sist vinter, utviklet seg best i andre halvår i fjor Tjenestenæringene utviklet seg svakt Framover Svak vekst i industrien Bygg og anlegg tar seg opp i takt med investeringene i 2011 Bedre produksjonsvekst i tjenesteyting

24 Ikke ute av lavkonjunkturen før etter 2013
Mens nedgangskonjunkturen var brå, vil oppgangen være treg Konjunkturoppgang tar fart først i slutten av 2012 Kraftigste internasjonale konjunkturnedgang etter krigen: I Norge mindre dyp enn tidligere på 2000-tallet…… Kraftigere motkonjunkturpolitikk Lave renter virker kraftig Høy andel med flytende rente Stor andel selveiere Oljevirksomheten og en stor offentlig sektor virker stabiliserende

25 Sysselsettingen faller i år
Sysselsettingen falt mindre enn timeverkene i 2009 Redusert omfang av overtid Økt sykefravær Sysselsettingen vokser svakt fra og med 2011 Produktivitetsvekst Ingen skikkelig konjunkturoppgang Arbeidsstyrken redusert gjennom 2009 Lavere yrkesfrekvenser Utdanning Pensjon Redusert netto arbeidsinnvandring Arbeidsstyrken øker framover

26 Ledigheten øker framover
AKU-ledige økte med personer fra 1. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 Antall registrerte ledige økte med ( inkl. tiltak) Ledigheten øker i 2010 og 2011 Noe over personer Ledigheten ventes å falle i 2013

27 Lav lønns- og prisvekst
Lønnsveksten fra 6,3 prosent i 2008 til 4,1 prosent i 2009 Svak lønnsomhet og økt ledighet gir lav lønnsvekst framover Høyere lønnsvekst med konjunkturoppgangen i 2012/13 Lav inflasjon i 2010 Sterk og sterkere krone Redusert lønnsvekst Bedret produktivitet Men økte råvarepriser inkludert energi Høy elektrisitetspris i år - ned i 2011 Oljepris Stigende inflasjon etter 2010 Utflating og etter hvert svakere kronekurs Økt lønnsvekst Økte energipriser

28 Usikkerheten i anslagene
BNP 90 pst. : 2,0 pst. +/-1,8 pst.poeng : 2,7 pst. +/-3,1 pst.poeng KPI-vekst 50 pst. : 1,7 pst. +/- 0,3 pst.poeng : 2,7 pst. +/- 0,6 pst.poeng Ledighet 80 pst. : 3,5 pst. +/-0,2 pst.poeng : 3,9 pst. +/-0,4 pst.poeng

29 Usikkerheten i anslagene basert på hvordan vi har truffet tidligere
Hva sa vi i fjor? KPI-vekst x Usikkerheten i anslagene basert på hvordan vi har truffet tidligere x X fasit 2009 X siste anslag for 2010 Vekst BNP Fastlands-Norge Arbeidsledighet x x x x Sikkerheten for at det foreløpige regnskapstallet vil ligge innenfor de tre intervallene er henholdsvis 50, 80 og 90 prosent.

30 Anslag for 2009 gitt gjennom 2008 og 2009