Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007
Varslingsplikten MSIS-og tuberkuloseforskriften kap. 3 Gjeldende fra 1. juli enkeltsykdommer Utbrudd, diverse typer
Varsling betyr Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet.
Hvorfor varsle? Se sammenhenger tidlig, derved tiltak tidlig Varsler får bistand til håndtering –Kommunelege, Folkehelseinstitutt Myndigheter med ansvar bringes inn i saken –Kommunelegen, direktorat osv. Omfang av utbrudd kartlegges Utenlandske myndigheter orienteres –EU, WHO
Varsling om enkelttilfeller Sars Botulisme Difteri Flekktyfus Hemoragisk feber Kolera Kopper Legionellose Meningokokksykdom Meslinger Miltbrann Pest Poliomyelitt Rabies Røde hunder Trikinose
Varslingssystemet ved enkelttilfeller Helsepersonell mistenker eller påviser varslingspliktig sykdom Kommunelegen Folkehelseinstituttet Fylkesmannen Sosial-og helse- direktoratet IHR (WHO) EWRS (EU)
Hvordan har varslingssystemet fungert? FHI har mottatt i perioden 2004 til mai 2007: –290 meldte varslingspliktige sykdommer –159 av disse ble varslet, dvs. 55 %
Andel varsler av varslingspliktige sykdomstilfeller
Andel varslet - tre sykdommer
Hvem varslet ? (juli 03-d.d.)
Oppsummering 55 % av varslingspliktige sykdomstilfeller varsles – må økes Varsling skjer i stor grad ”feil” – direkte fra sykehus til Folkehelseinstituttet –Viktig at kommunelegen varsles først –Deretter skal kommunelegen varsle Folkehelseinstituttet