Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Målsettinger og oppgaver for handlingsplanen: Nasjonal handlingsplan for helse. Supplerende vaksinering av befolkningen. Gjennomføringsmekanismer og kontroll.
Advertisements

Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Fysisk aktivitet og helse
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Influensavaksinasjon av helsearbeidere på sykehjem
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Forvaltning av PD ; er dagens regelverk godt nok ? Havbrukskonferansen AqKva, Stord, Paul Negård Mattilsynet Nasjonalt Senter for Fisk og Sjømat.
Ormebehandling av hund og katt
Veier til god helse Immunforsvaret og bakteriesykdommer
Befolkningsutviklingen i verden.
Pressebrief om fugleinfluensa Oslo, 4. oktober Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.
Aviær influensa A(H5N1)-diagnostikk hos mennesker
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Rengjøring av utstyr på legekontor
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Influensavaksinering Norge henger etter
Beredskap influensapandemi Logistikk – mottak og utsending av vaksine til kommunene Kjersti Rydland, Avdeling for vaksinasjon og immunitet Smitteverndagene.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin, Norge (FIRM) Velkommen.
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
100 lure ord å lære.
Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )
H5N1-fugleinfluensa i Asia – risiko for pandemi?
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
Polio – Historie og status
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Fredrik Clausen Skedsmo kommune Smitteverndagene 2006 Skedsmo kommune: Største kommune på Romerike innbyggere Senterfunksjon for nabokommuner.
Fugleinfluensa hos fugl Pandemigruppen i Drammen kommune Består av følgende personer: Beredskapssjefen Distriktssjefen for Mattilsynet Smittevernlegen.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Fugleinfluensa Kunnskap om situasjonen i Norge 4. oktober 2005 Roar Gudding adm. dir.
1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003.
Andel syke samtidig dager % syke Pandemiplanen versjon 3.0 New York City, 1918.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Fugleinfluensa Tiltak i Norge Joakim Lystad, Mattilsynet.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Fugleinfluensa Bekjempelse Cecilie Ruud, Mattilsynet.
Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Fra fugleinfluensa til influensapandemi Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Mellom skremsler og beroligelse Kommunikasjon med publikum om fugleinfluensa Gunhild Wøien Kommunikasjonsdirektør Folkehelseinstituttet
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
Smitteoppsporing, tuberkulose
Utskrift av presentasjonen:

Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005 (H3N2) –B/Malaysia/2506/2004 Inaktivert virus dyrket i hønseegg (+cellekultur) Ca. 80% beskyttelse (60-70% hos eldre)

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa – en fuglesykdom 1997 Hong Kong, H5N1 –18 tilfeller hos mennesker, 6 døde –over 1 million høns avlivet 2003 Nederland, H7N7 –89 tilfeller hos mennesker, 1 død –30 millioner fugler Eurasia og Afrika, H5N1 –176 tilfeller hos mennesker, 97 døde – millioner fugler

Fugleinfluensa hos mennesker Risiko for smitteoverføring ved tett kontakt med syke fugler Kan ha høy dødelighet Smitter normalt ikke fra person til person Ved dobbeltsmitte (humant og fuglevirus samtidig) kan det oppstå virus med høy virulens og evne til å smitte mellom mennesker –reassortering Kan også tilpasse seg direkte til menneske –mutasjon

Smittekjeden

Hvor er viruset? (smittekilde) Levende, smittet fugl Avføring fra fugl Fugleprodukter (død fugl, fjær, kjøtt, egg) Miljø forurenset av smittet fugl Stor forskjell i konsentrasjon av virus –Uttynning –Følsomt for ytre påvirkning

Smittemåte Inhalering av stor dose levende virus (kontakt virus – luftveisslimhinne) Smitterisiko Gradere risiko for smitte etter mengde virus man blir eksponert for Farligere å sanere et hønsehus enn å plukke opp en død måke på stranda

Fugleinfluensavirus i Norge Sannsynlig scenario på kort sikt Hovedmål –Hindre smitte til fjørfebesetninger –Forebygge smitte til andre fugler og dyr –Forebygge smitte til mennesker Mattilsynet har utarbeidet en bekjempingsplan –Overvåking, råd, tiltak Helsetjenesten –Mottak av pasienter som tror de er smittet –Gi råd om forebyggende tiltak –Dempe angst

Er det dette vi frykter?

Influensapandemi

Epidemi vs. pandemi Epidemi: Opptreden eller utbrudd utover det forventede –Årlige utbrudd høst og vinter i Norge Pandemi: Verdensomspennende epidemi –For influensa, ny subtype – : spanskesyken (H 1 N 1 ) – : asiasyken (Mao-syken) (H 2 N 2 ) –1968/70: Hong Kong-syken (H 3 N 2 ) –20??: Fuglesyken? (H ? N ? )

Vil H5N1 bli det neste pandemiviruset? Ja Virulent Har smittet mennesker Vart lenge, vil snart lykkes Endrer seg hele tiden Nei Millioner smitteeksponert Svært sjelden smitte til mennesker Vart lenge uten å lykkes