Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 5. mars 2013
Om kvalitetsregistre som del av fellesregistre Trine Magnus SKDE
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
“UNDER THE KNIFE” Et planleggingssystem for operasjonsavdelingen Fylkessykehuset i Molde Prototype for planlegging, logistikk, og kostnads estimering.
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Brukermedvirkning og pasientmakt
Forebyggende arbeid satt i system
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Overvåking av postoperative sårinfeksjoner
En-port appendektomi Våre første erfaringer
Nasjonal strategi for diabetesområdet
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Forelesning SOS1005: Terje Andreas Eikemo
Johnny Advocaat-Vedvik
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Smittemåter og smitteforebygging
NOIS vanskelige variabler og andre utfordringer
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
NOIS-POSI – hva skjer fremover?
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Hofteinngrep i NOIS Resultater fra NOIS-1, 2 og 3 Hege Line Løwer.
NOIS: bakgrunn, kvalitetssikring og bruk av data
Barn som pårørende.
Overvektsbehandling i kommunene
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Helse- og omsorgskonferansen 2011 High-tech for de få eller nyvinning for de mange? Adm. direktør Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge RHF 7. november 2011.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Det digitale nettsamfunnet og helse. Kan vi skape morgendagens helseplan med gårsdagens løsninger?
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
NOIS Datakvalitet og kontroll
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
NOIS-2 Resultater Hege Line Løwer Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Planlegge og prioritere tiltak
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Incidensregistrering i Midt-Norge St.Olavs Hospital HF
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Overvåking av postoperative sårinfeksjoner
GODT NOK? Hvordan vi jobber med datakvalitet i NOIS Hege Line Løwer seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking.
Appendektomi i NOIS Resultater fra NOIS-1 -2 og -3 Tone Bruun.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Tiltakspakken for Trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner Tiltakspakken på innsatsområdet Trygg kirurgi og POSI skal bidra til å sikre rett praksis.
NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Helse Førde! EU-prosjektet i Trygg Kirurgi
Professor Stig Harthug studentforelesning
Ny folkehelselov – behov for nye spørsmål i KOSTRA?
Saksnr: 19/07 Drøftingssak:Søvn-apnoe syndrom: Diagnostikk og behandling Møte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Berit Mørland.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?

Postoperative sårinfeksjoner er: Infeksjon etter gjennomgått kirurgisk inngrep som oppstår i eller utgår fra operasjonslokalisasjonen Omfatter også infeksjoner i organ og hulrom

Konsekvenser av en postoperativ sårinfeksjon for pasienten Økt sykelighet og nedsatt livskvalitet Økt dødsrisiko Lengre liggetid Ofte reinnleggelse Økt antibiotikaforbruk Økte utgifter grunnet lengre rekonvalesens

Samfunnsmessige konsekvenser av postoperative sårinfeksjoner Økte kostnader behandlingskostnader Hver postoperativ sårinfeksjon koster i USA mellom 400 og 2 600 US $ Hver infisert hofteprotese kostet i Sverige 350 000 kr økt utbetaling av sykepenger Komplikasjonsbehandling fortrenger primærbehandling Økt antibikabruk trigger resistensutvikling

Postoperative sårinfeksjoner- forekomst og forebyggingspotensiale

Forekomst av postoperative sårinfeksjoner Uren kirurgi ca 40% Ren kirurgi 1,5% Ultraren kirurgi 0,5% ved korrekt bruk av forebyggende tiltak og antibiotikaprofylakse Cruse and Ford 1980

Forebyggingspotensiale 20-30% av infeksjoner kan forebygges Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner

Forhold som påvirker infeksjonsutvikling Forhold ved pasienten (alder, underliggende sykdom m.m) Forhold ved behandlingen (kirurgisk teknikk, ulike forebyggende tiltak)

Tiltak for å redusere infeksjonsforekomst Overvåking Tilstrekkeltig smittevernpersonell Tilstrekkelig og adekvat personell, resursser og utstyr Dedikert personell Kunnskapsbaserte tiltak God håndhygiene Hawthorne effekt?

Overvåking er et nøkkeltiltak Overvåking med tilbakemelding til kirurger reduserer infeksjonsforekomst i seg selv gjør det lettere å målrette og evaluere infeksjonsforebyggende tiltak er grunnlag for kunnskapsbaserte tiltak kan avdekke svikt i rutiner og utbrudd

Forutsetninger for å ha god effekt av overvåking Forståelse i ledelsen og fagmiljø at dette er viktig og nyttig tilstrekkelige ressurser Systematisk innsamling og bruk av data fortrinnsvis elektronisk datafangst fortløpende overvåking vurdering og bruk av resultater tilbakemelding til kirurger

Fordeler med insidensovervåking Løpende oversikt over infeksjonsforekomst Kan undersøke hvilke variabler som øker risikoen Kan korrigere for forskjeller i risikovariabler ved sammenlikning mellom sykehus Gir vedvarende oppmerksomhet Er et konstnadseffektivt tiltak

Hvordan bruke data Verktøy for det enkelte sykehus dokumentere kvalitet av behandling verktøy for kvalitetsforbedring utgangspunkt for forskning argumentere for ressurser til smittevern Sentrale helsemyndigheter oversikt over forekomst av postoperative infeksjoner en av mange faktorer for fritt sykehusvalg

Oppsummert Mange får en postoperative sårinfeksjon 20-30% av infeksjonene kan forebygges Overvåking er et nøkkeltiltak for kvalitetsforbedring

Pasientene tar sykehusinfeksjoner alvorlig - det må helsevesenet og!